Profile

Cover photo
Norulv Øvrebotten
Lives in 6800 Førde
231,492 views
AboutPostsPhotosVideos

Stream

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
En gjeng norske krigsforbrytere

Medvirkning til massedrap og terror mot egen befolkning i et narrespill, var ikke den eneste forbrytelsen som våre fremste politikere medvirket til i 2011.

Det fantes intet lovlig grunnlag verken hjemme eller internasjonalt, da norske fly begynte å bombe en annen suveren stat i filler i 2011. FNs sikkerhetsråd åpnet ikke for hva som ble gjort. Det er bare skapt en illusjon i ettertid om at så var tilfelle.

Noen sentrale politikere i Norge begikk selvtekt. Å bombe Libya inntil alt som het eksisterende statlig struktur var jevnet med jorden, hadde følger som lett kunne bli forutsagt. Like lett som å forutsi hva som ville skje om du bombet Aswan-dammen i Egypt.

At en flodbølge av flyktninger ville bli resultatet, var åpenbart, og Europa kan ikke ta mot så mange mennesker som nå kommer fra den tredje verden og fortsatt være det samme Europa som før. De indirekte følgene av den uansvarlige og ulovlige krigføringen treffer nå oss selv med full styrke.

Så sentrale politikere som Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre, Grete Faremo, Kristin Halvorsen, Liv Signe Navarsete, Erna Solberg, Siv Jensen. Knut Arild Hareide og Trine Skei Grande, burde alle stilles personlig ansvarlige for forbrytelsen som de har medvirket til. Den er ennå ikke fullbyrdet.

Denne lille gutten er nå blitt et symbol for de mange ofrene i Middelhavet.
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Var 22. juli 2011 også bare trening for deg, Jens?

"I møte med svensk partikollega begrunnet Jens Stoltenberg Libya-bombingen med at krigen var «utmerket trening for det norske luftvåpenet». Sentrale svenske sosialdemokrater skal ha blitt dypt provosert."

http://www.klassekampen.no/art.../20141015/ARTICLE/141019974

-"Det var brutale ting - ofte stygge ting"

Hvor mange slike smårollinger lå med blodig og opprevet kropp fra norske bomber rundt om i Libya i 2011, tror du? Det var mange. Veldig mange. Men Jens Stoltenberg, Erna Solberg eller andre av våre krigerske politikere, var ikke på bakken og tok bilder av ofrene sine rundt om i den libyske ørkenen. Så alle døde smårollinger som følge av norske krigsforbrytelser i Libya, er ikke synlige for all verden. 

Å drepe så hemningsløst satt langt inne hos norske flygere med militær opplæring, men de gjorde det likevel, vel vitende om at ordren var ulovlig, så i et sivilisert samfunn og en rettsstat skal de stilles strafferettslig til ansvar, de også. De har jo tilstått på film og forklart seg detaljert noen av dem også. I NRK.

Nürnbergprosessene mot nazistene i 1945 og 1946 slo fast at det ikke holder å vise til at du bare følger ordrer. Du har et personlig ansvar for hva du gjør. Også som soldat og offiser.

http://www.nrk.no/for.../libya-piloter-snakker-ut-1.10944493
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Ikke la deg skremme - virkeligheten er verre

Russland har hatt den virkelige makten i Norge siden mellomkrigstiden, og noe fullstendig brudd var det heller ikke under krigen, da Josef Stalins kaniner av en kuppregjering fra Arbeiderpartiet satt i London og gjorde som russerne ville.

Det som forvirrer mange nordmenn i dag er at Norge har vært medlem av NATO siden 1949, men det er ikke noe bevis for at vi er et vestlig land. Det er et bevis for at vi er en østlig spion. Stalin meldte oss inn i NATO til det formålet.

Virkeligheten overgår fiction i dette tilfellet.

Russland er ikke utenfor porten, men innenfor, og har vært det i over 75 år.

Hvis det politiske kartellet i Oslo fortsetter å medvirke til narrespill for å drepe, maltraktere og undertrykke egen befolkning, setter ikke Putin inn militære styrker for å okkupere Norge og gjør det fordekte russiske herredømmet åpent. I hvert fall ikke med det første.

Når president Vladimir Putin til slutt gjør det, åpner han porten innenfra. Ikke utenfra.

Ikke noe er som det synes å være i forhold som er skapt av kommunismen. Heller ikke i Norge.

http://www.dagbladet.no/2015/08/18/kultur/tv/tv-serier/tv_2/tv_og_medier/40648132/
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Fantasien er ingenting mot virkeligheten

Den kommende dramaserien i tv om at Russland okkuperer Norge er en fiksjon som bygger på en historie som ikke er realistisk. Den er likevel bra fordi den får folk flest til å tenke over faren fra øst. Som sitter dypt i den norske folkesjelen. Det gjorde den også i 1939, da Stalin brutalt hadde overfalt nabolandet Finland, som gjorde en heroisk innsats i vinterkrigen, men måtte gi opp etter enorme tap av menneskeliv i mars 1940. 

Imidlertid slapp Stalin å krige i Norge, der han systematisk hadde bygget opp en femtekolonne som ikke bare omfattet det marxistiske og sovjetvennlige Arbeiderpartiet, som kom til makten i 1935, men også det etablerte Høyre under stortingspresident Carl Joachim Hambro, som var frimurer. Av ellers ukjente grunner medvirket Hambro ivrig i det sovjetrussiske bedraget som ledet fram til statskuppet av 10. januar 1940, da Stalins hemmelige tjenester smart kuppet både storting og regjering, med andre ord like godt hele det politiske systemet i Norge. 

Det politiske systemet i Norge var stort sett som i dag sammensatt av amatører sammenliknet med sovjetrusserne som var herdet i hensynsløs makterobring i mange år. Å ta makten i Norge var som å ta sukkertøy fra småbarn for en despot som Josef Stalin. De kommunistiske bedragmetodene er magiske. De lurer fort enhver.

Like lett som å ta makten i det skjulte, har det vært å holde på den like skjult og fra skyggene styre med tråder alle marionettene som er brukt i 75 år nå. At Stalin meldte Norge inn i NATO fra 1949, gjorde det mye lettere å drive dobbeltspillet og beholde dobbelstaten under det russiske styret, som ble etablert allerede i mellomkrigstiden. 

Nordmenn oppfattet seg i etterkrigstiden stadig mer som vestlige, og drømte ikke om at Norge i realiteten var et østblokkland som var forkledd som vestlig til spionasjeformål for Kreml.

Den nye serien i TV 2 forutsetter at Norge er et suverent land før det blir okkupert. Av Russland. Det er feil. Det er en fiksjon. Norge er i virkeligheten en fordekt vasallstat under Russland. Det har vi vært i flere generasjoner.

Faren for invasjon, okkupasjon og anneksjon er selvsagt til stede i virkeligheten også, men da må Kreml bestemme seg for å gjøre et fordekt herredømme om til et åpent, og det kan jo skje. Så lenge det nasjonale politiske kartellet kan holdes på plass i Oslo og kontinuerlig begå svik mot egen befolkning, ja, til og med være med på massedrap og bedrag mot den for å holde det bestående i hevd, er faren for invasjon fra øst langt mindre.

Den russiske ambassaden minner nordmenn om at russerne mistet 2000 soldater da de frigjorde Øst-Finnmark fra tyskerne, og at de trakk styrkene tilbake ut på høsten 1945, en handling som var et avvik fra Stalins hovedregel om at du innfører ditt system så langt som hæren din rekker. Som han selv sa det. I Norge utviste altså Stalin tilsynelatende en godhet og raushet uten like. Uten å få noe igjen. Det var for godt til å være sant.

Ingenting er som det synes å være med kommunismen.

Faktum er at Josef Stalin allerede hadde stjålet statsmakten i Norge og innført en versjon av sitt system ved hjelp av marionettene sine. Det var skjedd før krigen, og da han hadde kuppet inn Einar Gerhardsen som ny marionett etter krigsslutt, med den følge at den gamle marionetten Johan Nygaardsvold fra London ble kuppet ut, hadde han befestet herredømmet over det norske fastlandet igjen etter tyskerne. 

Det store strategiske trekket fra Stalin om å parkere Norge hos Hitler for en tid for å binde ham opp, så han ble svekket på kontinentet i øst, og siden ta området tilbake, hadde vært en suksess. 

Med Einar Gerhardsen som marionett våren og sommeren 1945 for hva som ble kalt en samlingsregjering, som bygget på det falske grunnlaget fra statskuppet med virkning fra 10. januar 1940, kunne de hemmelige tjenestene til Stalin, NKVD, i realiteten få arrangert valg til Stortinget ut på høsten og var kommet i posisjon til å telle stemmene, noe som Stalin mente var langt viktigere enn å stemme. Under slike forhold må du regne med at valgresultatet høsten 1945 var en fiksjon.

Resultatet ble for alvor den såkalte Arbeiderpartistaten som fikk nærmest eneveldig makt i årene som skulle komme. Einar Gerhardsen satt til sammen i tjue år som regjeringssjef. Ørnen i norsk politikk ble fremstilt som om å være Det Norske Arbeiderparti, men det var en fiksjon, for i virkeligheten var det NKVD, som senere ble hetende KGB. Som hadde et skjold og et sverd som symbol for virksomheten. 

Den tyske ørn var skiftet ut med den russiske i norsk politikk, og slik er det enda. Først Moskva, så både Moskva og Berlin, og til slutt bare Moskva igjen. Det er kortversjonen av norsk historie de siste 85 årene. Det er ingen fiksjon.

Neste dramaserie om Russland og Norge bør bygge på de riktige og utallige fiksjonene. Som har narret alle til å skape virkelige følger når de har handlet på grunnlag av dem. Mye av manuset til denne thrilleren fra virkeligheten har jeg skrevet allerede, men det gjenstår mange kapitler før historien er over. Sluttkapittelet ikke minst.

Fantasien har ingenting å stille opp med mot virkeligheten.

http://www.dagbladet.no/.../russland/tv2/okkupert/40858860/

Norwegian TV Taps Into Fear of Russia

http://www.bloombergview.com/articles/2015-08-28/norwegian-tv-taps-into-fear-of-russia
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Dagens maskirovka - Jens Stoltenberg er tilbake på Utøya

Du skal være iskald og temmelig avstumpet for å besøke norske barn og ungdommer, og gi deg ut for å være deres stor venn, når selve prinsippet for dette narrespillet siden 2011 er kjent for stadig flere her i landet som har noe å tenke med.

Å drepe venner for å styrke seg selv og venner er en motsigelse av et prinsipp for smart terror og bedrag, som også ble benyttet i Russland i 1999.

Med denne viten, hva er rette ordet for korrekt å beskrive hensikten med dagens besøk på Utøya fra vår tidligere statsminister?

Den russiske betegnelsen er best: Maskirovka.

Bedragoperasjonen ruller og går. Med andre ord. På fjerde året.

Den underliggende virkeligheten maskeres stadig mer. Slik det er blitt gjort hele tiden.

For den norske befolkningen er ikke problemstillingen å ta Utøya tilbake, men å ta Norge tilbake. Fra et politisk kartell i Oslo under Russlands fordekte herredømme.

Dette kartellet har medvirket til en enorm forbrytelse mot egen befolkning. For indirekte å befeste statsmakt og et gammelt doblet system som Josef Stalin grunnla med et statskupp med virkning fra 10. januar 1940.

Så budskapet nå i 2015 er å ta Norge tilbake. Det burde befolkningen slutte opp om. Uansett hvilket parti som det stemmes på.

http://www.nrk.no/norge/stoltenberg_-_-haper-man-greier-a-gjenskape-stemningen-pa-utoya-1.12488867
 ·  Translate
Jens Stoltenberg besøker onsdag Utøya, der AUF har sin første sommerleir siden terrorangrepet i 2011.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
4 comments
 
Fokus på Norge 

TV 2 hevdet i 2010 å ha avslørt en egen amerikansk etterretningsgruppe i Oslo som blant annet var sammensatt av tidligere erfarne etterforskere fra politi og sikkerhetspoliti i Norge. Det viste seg å være en gruppe som bevoktet den amerikanske ambassaden og skulle forhindre terroranslag. Noe tilsvarende hadde ikke Norge for egen del i 2011.

Saken vakte stor politisk oppsikt og ble gjenstand for mye fordømmende debatt i Stortinget. Russland klarte i dette narrespillet å fremstille USA som den store overgriperen i Norge og norske politikere raste. Det virkelige forholdet mellom stormaktene ble snudd på hodet. 

Dette var innledningen til langt tøffere narrespill i 2011, som selvsagt var planlagt i detalj allerede i 2010. Som en del av en lengre kampanje fra øst. For å befeste den virkelige makten i Norge. Trolig kan dette narrespillet bli enda mye tøffere. Som regel trappes det opp. Derfor går for tiden også politiet med fingeren på avtrekkeren så å si. 

77 drepte og omtrent like mange skadde er ikke noe høyt tall, sett fra Moskva. Neste gang kan nordmenn måtte gange tapet med ti eller mer.

Offensive kontraetterretningsoperasjoner kalles denne typen kampanjer på fagspråket i de hemmelige russiske tjenestene, og serier av dem kan rulle og gå over mange år. I stedet for å slå ned en revolusjon i ettertid kjøres en kontrarevolusjon i forkjøpet. For å si det enkelt. Det som skjedde i 2011 var et utslag av denne taktikken.

Hendelse B kommer foran en fryktet hendelse A. Å bytte om på rekkefølgen av hendelser skaper også genialt bedrag. Det er et fenomen som går igjen. Blant annet i den offentlige saksbehandlingen av terroren i 2011. 

Da Russland indirekte fikk vedtatt Gardermoen som hovedflyplass, ble den normale rekkefølgen i avstemninger i Stortinget snudd på hodet. Med den følge at Hurum ikke kom opp til avstemning overhodet, men ble tryllet bort som følge av knepet, så vidt jeg husker. 

Ingeniøren Jan Wiborg truet med å avsløre at Stortinget og befolkningen var ført bak lyset når det gjaldt tekniske forhold i valg av hovedflyplass, og han ble lokket inn i en felle og funnet drept utenfor et hotell i København i 1994. Drapet ble kamuflert som et selvmord.

Norge er ikke noe ufarlig land. Spesielt ikke når det store nabolandet har så godt grep om alt som har med lov og rett å gjøre. Da blir det meste kamuflert. Om det så må benyttes falske selvmord eller justismord.

Under slike omstendigheter er det generelt stor aktivitet fra mange lands etterretningsvesen i Norge, og det finnes vel ikke en hemmelig tjeneste i verden som i dag ikke vet at Norge er under fordekt russiske herredømme og med en herskende politisk klasse i Oslo som har medvirket til å arrangere massedrap på egne barn og ungdommer. For smart og indirekte å styrke et gammelt dobbeltopplegg for statens organisering som innebærer at den fortsatt skal ha en strukturfeil til fordel for en fremmed makt. 

Hadde ikke jeg fortalt hvem som styrer Norge og hvordan det russiske herredømmet er befestet de siste årene, ville ikke den norske befolkningen ha visst noe som helst og slukt den falske historien om 22. juli 2011 med snøre og søkke. 

Behovet for informasjon er stort, og hvis jeg skal tro alle tilbakemeldingene fra fjern og nær, er det mange som leser hva jeg forteller her og på Facebook. 

Jeg er den siste frie journalisten i Norge, var det en observatør som sa til meg. Det er i så fall en tillit som forplikter. Jeg prøver å gjøre så få feil som mulig.

Alle forstår at jeg lever farlig.

Når jeg skrev kommentarer i Rogalands Avis i Stavanger på lørdager, steg løssalget markant. Ingen andre aviser registrerte en slik følge av redaktørens penn på 90-tallet. Som redaktør i Firdaposten opplevde jeg at folk stilte seg i kø på bensinstasjonene i Florø og ventet på avisen når jeg hevet temperaturen i samfunnsdebatten. 

Det er ikke noe nytt for meg å bruke skalpell på politikere. Folket elsker det.

Når Vladimir Putin setter skruestikken på i vasallstaten sin i vest, og dreier langsomt til, er det en prosess som blir fulgt med på. Fra mange skygger. Det er ikke bare jeg som er kvalifisert til å forstå de gamle kommunistiske grepene som blir tatt. Det er mange skarpsindige analytikere innen vestlig etterretning som er det.

Jeg sitter ikke i et vakuum i Førde og analyserer. Jeg har en hel verden å ha kontakt med på Internett.

Ingen nordmenn kommer til topps i politikken uten at de hemmelige tjenestene i Russland har manipulert dem fram i posisjoner som er ønskelige i øst. Ikke en eneste norsk politiker gjør det. De blir alle betraktet som egne påvirkningsagenter i Moskva og tilpasser seg fort det etablerte systemet fra øst uten å stille ubehagelige spørsmål ved visse sider av systemet. For egen helse og trygghets skyld. Noe som er en følge av hvordan norsk politikk er blitt manipulert siden statskuppet med virkning fra 10. januar 1940. 

Alle pressefolk og politikere har visst at det har vært noe unevnelig i Norge i hele etterkrigstiden. Det er slikt som det er snakket om i krokene.

Moskva vil helst ha middelmådigheter som marionetter. Det går igjen som et mønster.

Talenter blir plukket tidlig opp og dyrket fram fra skyggene. I alle viktige partier. Fra de er helt unge. Uten at de aktuelle politikerne forstår noe som helst. De tror at egen dyktighet er grunnen til suksessen. Ikke at de kan takke Moskva. Som utfører eminent og sublim manipulasjon av det politiske livet i land som Norge. 

Karakterfeil er hva som absolutt må være til stede hos dem som skal passere nåløyet hos russiske FSB - KGBs arvtaker - og bli statsminister i Norge. IQ'en må heller ikke være for høy.

Så hvis USA følger like intenst med i Norge som før, er det toppolitikerne i Norge med statsministeren i spissen som det blir fulgt med på. Erna Solberg stoler USAs etterretning neppe på. Det er det heller ingen grunn til å gjøre. 

Erna Solbergs aksept av de russiske tjenestenes påfunn om å importere 8000 ekstra syrere til Norge for å utvanne den opprinnelige befolkningen, beviser hvor lojaliteten hennes ligger. De 8000 vil bli 30 000 syrere i løpet av få år som følge av familiegjenforening, og kostnaden kommer opp i 150 milliarder kroner, kunne en fremstående økonom fortelle til Nettavisen i går. 

Du leste riktig: Etthundreogfemti milliarder kroner. Ifølge Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, skulle importen komme på en milliard, og han lanserte hele 10 000 syrere hit til landet. Det er ikke mange månedene sine. Jonas Gahr Støre benytter ofte bevisste løgner, og usannhetene fra ham er så store at de blender.

Den massive innvandringen av en for stor del analfabeter fra den tredje verden i mange år nå, er hva som kalles aktive politiske tiltak hos FSB. De hører til kategorien subversjon. Som før omfattet atomfrie soner i Norden utenom Sovjetunionen og Nei til atomvåpen, for å nevne noen av agnene. Alle er kjente opplegg fra KGB.

Norge blir lettere å styre fra Moskva når den opprinnelige befolkningen blir marginalisert. Putin snur bare bunken fra Stalin. Dette er ABC for en fra gamle KGB.

Høyres Erna Solberg er i likhet med forgjengerne dyrket fram fra Moskva i alle år. George Orwells "Animal Farm" er nærmere virkeligheten enn noen skulle tro. 

Norske politikere blir i hvert fall betraktet som husdyr i Moskva, og enhver bonde vet hvordan husdyr blir stelt og alet opp. Tankegangen hos KGB var alltid den samme. Noe dyr setter du på, andre går det verre med. Grisen skal i bingen, kua skal i båsen. Arbeidet fra kulissene er så jordnært som det kan bli.

For øvrig er TV 2 indirekte i lomma på de hemmelige russiske tjenestene, og har vært det lenge, i likhet med mange medier, så det viste seg at det var god grunn til å ta avsløringene med en klype salt for fem år siden. De var en del av et politisk narrespill og kildene for reportasjene kan du bare tenke deg opprinnelsen til.

TV 2 er en propagandakanal med mye sport og underholdning. Slik som tv-stasjoner er blitt også i Moskva. 

I politiske narrespill mot den norske befolkningen er TV 2 som regel en medvirkende aktør. 22. juli 2011 er bare ett nytt eksempel. Den overdådige dekningen av AUFs sommerleir nylig tjente bare til å maskere virkeligheten bak terroren enda mer.

Ikke ett kritisk spørsmål ble stilt. Dette var lange sendinger fra en tv-stasjon som like godt kunne hatt adresse i Moskva. Slik er det holdt på i mange år. Det har ingenting med fri journalistikk å gjøre.

Å fremstille profesjonelle mennesker i sikkerhetstjenester "nærmest som paranoide", som TV 2 skrev i 2010, er til å trekke på smilebåndet av. Folk i enhver sikkerhetstjeneste gjør en jobb, og det meste av arbeidet er usynlig. I et land der myndighetene i 75 år har vært under skjult russisk styring og kontinuerlig har begått forræderi både mot angivelig allierte og egen befolkning. 

Svik i så stor målestokk er det nok mange lands etterretningsvesen som følger med på. Dette er en thriller fra virkeligheten som de norske mediene med sine skjulte bånd, ikke setter søkelyset på, og absolutt ikke inn i sin rette kontekst. Om de skulle formidle enkelte fragmenter av denne virkeligheten.

Stort sett driver mediene i Norge med cover-up. Av en fryktelig forbrytelse mot egen befolkning. Slik har det vært i fire år nå.

Når neste smellen kommer i denne kontinuerlige bedragoperasjonen fra øst, vil pressen i Norge gjøre det samme. Alle er seg selv nærmest og er opptatt av å berge seg selv. Underkastelse er følgen. På alle bauer og kanter.

Du - den vanlige norske kvinne eller mann - er den neste som kan bli sveket og ofret. Med et kamuflerende kyss fra Judas. For indirekte å beholde det gamle systemet som Josef Stalin grunnla.

Med andre ord med et dødskyss om nødvendig fra det politiske kartellet i Oslo, som har det godt under Moskva og med politikere og embetsverk som kjenner seg trygge når de er kapslet inn i organisert politisk kriminalitet i verdensmålestokk. Slik de har vært siden før krigen.

http://www.tv2.no/a/3332941

Norsk politikk for dummies 

Virkelighetens Animal Farm overgår fantasiens.

Like brutalt er det, og slik har det vært i flere generasjoner. La slakterne være russere og sauen norsk statsminister, og du har i hvert fall forstått mer enn nok. Av de siste 75 år. 

9. januar og 9. april 1940 er to nøkkeldatoer. En annen er 22. juli 2011.

Den som sviker får kake til slutt.

http://www.nrk.no/video/PS*17685
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Vladimir Putins lange skygge - fire år etter

Som mor så datter. Norge er en kamuflert mafiastat.

Terroren 22. juli 2011 er i virkeligheten bare ett av bevisene. Det er flust av andre.

Hvor ufattelige mange milliarder kroner har ikke de politiske partiene brukt fra statskassen for å bygge opp en kriminell oligark fra Molde med grunnlag i russisk mafia? For strategisk kontroll av en viktig del av olje og gasssektoren i Norge? Mens politi og påtalemakt har snudd seg bort? Fordi de alle sammen sitter i samme suppa av politisk organisert kriminalitet?

Putins tentakler er overalt i Norge i dag, og ingen vet hvor mange milliarder kroner som russerne skummer av oljefondet i måneden. Ikke fortell meg at nasjonale norske myndigheter har kontroll over 7000 milliarder kroner i en stat som dagens mestertyver i Moskva har hatt den kamuflerte kontrollen over siden det smarte og fordekte statskuppet 10. januar 1940. Med Stalins signatur på. 

Norske politikere tror de styrer landet, men leker politikk i en sandkasse. Det gjør ikke president Vladimir Putins og hans hemmelige tjenester. De konspirerer og den kunsten er de stolte over å mestre bedre enn noen andre. Innbringende er det også.

Prinsippet om å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner, ser du følgene av om lag fjorten minutter ut i denne filmen. I sentrum står en sterk og handlekraftig Vladimir Putin i 1999. Akkurat som Jens Stoltenberg, da den samme kontradiksjonen av et russisk prinsipp ble anvendt i Norge i 2011. 

https://www.youtube.com/watch?v=RAAMPiF_BSg
 ·  Translate
1
1
Norulv Øvrebotten's profile photoBirgitte Heidi Christensen's profile photo
 
Hvorfor Litvinenko er relevant for Norge

Dette innlegget er også publisert i Aftenposten i dag 2. august 2015:

I London er den offentlige høringen av drapet på russeren Aleksandr Litvinenko, avsluttet. Han var tidligere offiser i de hemmelige russiske tjenestene, FSB, og ble i 2006 forgiftet av det ekstremt farlige radioaktive stoffet polonium-210, etter å ha drukket en kopp grønn te.

Det spektakulære drapet Aleksandr Litvinenko er mer relevant for Norge enn de fleste er klar over. For Litvinenko fortalte om prinsippet bak en fremgangsmåte fra russerne som er anvendt i mange tilfeller siden Stalins dager.

Du dreper venner for å styrke deg selv og venner, er en brutal og effektiv fremgangsmåte for indirekte å oppfylle mål om å vinne og befeste makt. Kontradiksjoner av dette slaget er et gammelt kommunistisk våpen. Terror og bedrag blir smart kombinert for at den ønskelige følgen indirekte skal skje.

Litvinenko var offiser i de hemmelige tjenestene FSB, KGBs etterfølger, men han hoppet av i Storbritannia og var den første til å fortelle at disse tjenestene hadde sprengt fire boligblokker i luften i Moskva i 1999, og drept flere hundre mennesker av egne innbyggere for indirekte å styrke stillingen og systemet til den da ferske og ukjente lederen Vladimir Putin, og slik gjøre ham kjent og populær.

Bedragoperasjonen var en stor suksess.

Skylden ble lagt på tsjetjenere, og etter bombingen av boligblokkene, der et stort antall vergeløse mennesker altså hensynsløst ble drept og lemlestet, sto Vladimir Putin fram på den nasjonale scene og viste stor handlekraft som Russlands leder. Snart var den andre krigen i Tsjetsjenia også i gang.

Vladimir Putin ble president og den store og sterke mann i Russland, og den russiske befolkningen var narret til å slutte opp om den nye lederen og systemet som følge av at hans hemmelige tjenester hadde drept egne innbyggere og lappet skylden på andre. Hensikten helliger middelet.

Også den tsjetjenske befolkningen måtte lide voldsomt i krigen som fulgte. Putins popularitet bare økte. Siden har han vært Russlands ubestridte leder.

Som gammel forsvarspolitiker med kunnskap om hemmelige tjenester, har jeg offentlig hevdet, blant annet her på nettet og i flere innlegg i VG, at samme prinsippet ble benyttet her i Norge i 2011 for indirekte å styrke Russlands fordekte makt i Norge, og at den offisielle historien om 22. juli 2011 er en usann kamuflasje.

Å bruke en lokkedue - en "patsy" eller "fall guy" som trikset kalles i USA, for å skape et falskt motiv og falsk kontekst, er ikke noe uvanlig i slike falske flagg operasjoner. Det er tvert om et vanlig knep.

Å kombinere terror og bedrag i slike spektakulære operasjoner narrer befolkningen indirekte til å slutte opp om gammelt system og dets ledere, og det var hva som skjedde i Norge også fra 2011 og utover. Gammelt herredømme og gammel makt ble kraftig befestet.

Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet sto i 2011 fram som den sterke leder for Norge i likhet med Vladimir Putin for Russland i 1999. Den norske befolkningen ble lurt trill rundt og sluttet massivt opp om systemet og ledere. Alt gikk som det skulle.

Når det gjelder Russlands virkelige makt i Norge, må du tilbake til mellomkrigstiden for å forstå den. Da Sovjetunionens hemmelige tjenester trente og finansierte Arbeiderpartiet allerede fra 1919, og videre utover 1920 og 1930-tallet.

Denne massive støtten til den norske arbeiderbevegelsen fra Moskva i penger og alt annet for å vinne statsmakt, er godt dokumentert. Det var den i samtid også.

Ved hjelp av smart bedrag forsvant stortingsvalget som regjeringen Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet var lovpålagt å holde for befolkningen i 1939, og med virkning fra 10. januar 1940 fantes det ikke lenger noe sant og lovlig grunnlag for verken storting eller regjering.

Dette fikk største følger for den utøvende makt - regjeringen - som likevel fortsatte å agere regjering uten lenger å være det. Et smart og fordekt statskupp var realiteten. Åpenbart ved hjelp av bedragmetodene fra Stalins hemmelige tjenester NKVD.

Dette statskuppet fra Arbeiderpartiet skjedde lenge før Vidkun Quisling fra Nasjonal Samling forsøkte seg på statskupp 9. april 1940.

Quisling var ikke den første dette året til å kuppe Norge, men nummer to. Hans kupp varte i en uke i april 1940 og hadde liten betydning, mens Arbeiderpartiets kupp lenge før krigen kom til landet - i januar 1940 - har følger helt fram til i dag.

Da krigen kom til Norge hadde landet en kuppregjering, og det hadde landet beviselig hatt siden 10. januar samme året, og det skulle bli virkeligheten gjennom hele krigen. Også i London. Ikke noe vedtak fra denne forsamlingen av politikere var lovlig. Det sier seg selv. Statsmakten var bygget på en illusjon.

Min påstand er at Moskva siden den gang har hatt et fordekt herredømme over Norge, først gjennom Arbeiderpartiet, men senere gjennom hele det politiske systemet og staten, og at terroren i 2011 var en brutal og indirekte måte å befeste dette fordekte herredømmet på. Så terroren i Norge burde etterforskes på nytt innen denne konteksten. Da kan sannheten komme for dagen.

Aleksandr Litvinenko er altså mest relevant for Norge, fordi han fortalte om den moderne anvendelsen i Russland av Josef Stalins gamle prinsipp om å drepe venner for å styrke seg selv og venner. For indirekte å oppnå maktpolitiske mål.

Litvinenko kan således etter sin død hjelpe til med å stikke hull på Norges største verkebyll. Som er 75 år gammel.

Går du fjorten minutter ut i denne reportasjen fra CBS News ( i filmen ovenfor, min anmerkning) får du en god beskrivelse av hva som skjedde i Russland i 1999, da en del av befolkningen ble drept for indirekte å lure resten av befolkningen til å slutte sterkere opp om landets ledelse og system. Du får også vite hvordan denne bedragoperasjonen mot egen befolkning ble avslørt. Noe som gjenstår å gjøre i Norge.

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Langt-til-rettferdighet-i-Litvinenko-saken-8111549.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Nonsens for en "No Nonsense Man" om 22. juli 2011

"A no nonsense man", var den faste karakteristikken som min gamle kollega Arne Karstad brukte på meg. Mang en gang. Da vi sammen satt i den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet på 1980-tallet i lag med Johan Jørgen Holst. Arne Karstad var statssekretær, jeg var politisk rådgiver og Holst var statsråd. Det var teamet.

Arne Karstad ledet det superhemmelige og sensitive Karstad-utvalget som Johan Jørgen Holst nedsatte i 1989, og som avga innstilling året etter. Det vurderte blant annet organiseringen av den militære etterretningstjenesten. Et knapt tiår senere tok Karstad over direktørstillingen i nettopp etterretningstjenesten etter Arbeiderpartiets grå eminense, Trond Johansen.

Nonsens er en sammensetning av «non» (ikke) og «sense» (fornuft). Det er synonymt med vrøvl, tull, tøys og vås og betegner en uttalelse eller påstand uten fornuftig mening. Slik blir dette engelske begrepet forklart i Wikipedia.

Jeg hadde ingen tålmodighet med generaler, departementsråden og sjefer ellers i embetsverket som kom med ubegripelige og motstridende svar eller direkte vrøvl når aktuelle saker kom på bordet. Da gikk jeg i strupen på dem med en gang. Så de til slutt sendte fortvilte og bedende blikk til Johan Jørgen Holst. Hvis han var til stede. I håp om å bli berget.

Noe som ikke hjalp. For Johan Jørgen Holst med et barberblad av en hjerne, hadde heller ikke tålmodighet med byråkrater som ikke kunne jobben sin. Så jeg har satt mange byråkrater til veggs. Jeg ble forbannet av tull og krevde meningsfulle og relevante svar på aktuelle spørsmål.

Det gjør jeg ennå. Selv om konteksten er en annen.

Siden 22. juli 2011 er det hamret inn en offisiell historie om terrorangrepet som drepte 77 mennesker og skadet omtrent like mange i Norge. Den historien er nonsens. Den har ingenting med fornuft å gjøre, men desto mer å gjøre med ufornuft og bedrag. For ikke å si folkebedrag.

Historien går ut på at en enkelt mann i det skjulte over lang tid skulle ha klart å planlegge, for så å utføre to forskjellige terroranslag på to vidt forskjellige steder på samme dag innen kort tid, og på en time alene klare å drepe 69 mennesker rundt om på en hel øy og skade nesten like mange. Uten noensinne å være i nærheten av å bli stanset. Verken under forberedelse eller under angrepet.

Dette er jo bare nonsens. Alt sammen. Det er faktisk fysisk umulig å overkomme. Likevel er det den oppleste sannheten. Den har vi bedratt oss selv med i fire år nå.

Så har myndighetene innbilt deg at det største terrorangrepet i Norges moderne historie er blitt gransket. Det er også bare nonsens.

Ingen har noensinne fått i oppdrag å granske det heller, og regjeringen Jens Stoltenberg sendte senere ingen stortingsmelding til nasjonalforsamlingen som vanlig er i slike katastrofale forhold og fortalte den offisielle versjonen av hva som var hendt.

Regjeringen Jens Stoltenberg nedsatte 12. august ved kongelig resolusjon et utvalg som ble kalt kommisjon "for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011." Bruken av kommisjon skaper et inntrykk av gransking, men det var slett ikke mandatet. Så da ble det heller ikke gjort. Ingenting er blitt gransket. Absolutt ingenting.

For å unngå at terroren ble gransket ble det til overmål og eksplisitt bestemt fra regjeringen at statens regler for granskingskommisjoner ikke skulle komme til anvendelse for arbeidet til det som offentlig ble kalt 22. juli-kommisjonen. Utvalget fikk heller ikke kompetanse stilt til rådighet fra regjeringen for å etterforske og granske. Ingen med slike kvalifikasjoner ble utnevnt til å utgjøre sekretariatet for utvalget.

Hvis et utvalg skal granske, kalles det kommisjon, men her ble utvalget kalt kommisjon uten å skulle granske, og det fikk ikke politietterforskere med i sekretariatet som satte det i stand til å granske. Ergo skjedde det ingen gransking.

Tidsfristen som ble satt for utvalget fra regjeringen var knapp og gjorde det umulig å gå særlig i dybden av hendelser selv om det skulle hatt kompetanse til rådighet for å etterforske.

I ettertid er det skapt en illusjon og villfarelse om at terroren 22. juli er blitt gransket. Så vi vet hva som i virkeligheten skjedde. Hele den norske befolkningen og de fleste politikere går rundt og tror på at så er hendt. Det er nonsens.

Når det gjelder politiets etterforskning, er den like overfladisk. Min erfaring med politi og påtalemakt både fra Forsvaret og ellers, er at du ikke kan stole på noe som helst som kommer fra den kanten. I politiske betente forhold. Det samme gjelder domstolene. Som er enda verre. De hvitvasker selv de svarteste forhold. Bare dommerne er de rette.

Jeg ledet et av utvalgene som gikk gjennom skredulykken i Vassdalen i 1986, da seksten soldater omkom. Jeg var den som var ansvarlig i Forsvarsdepartementet fra 1986 til 1988 for å samordne arbeidet fra granskingskommisjonen, mitt eget utvalg med fremstående oberster om informasjonsberedskapen og politiets etterforskning. På dette samlede grunnlaget ledet jeg arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om hva som var funnet sted. Før, under og etter katastrofen i mars 1986.

Jeg har ledet og vært medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg og kan lese et mandat fra oppdragsgiveren. Det siste jeg ledet var "Effektiviseringsutvalget" fra 1992 til 1993. Det gikk gjennom militærtjenesten og kom med forslag om å effektivisere den. Så jeg er en erfaren utvalgsleder.

Derfor så jeg straks sommeren 2011 at regjeringen Jens Stoltenberg la opp til å føre befolkningen bak lyset, da den bevisst skapte en illusjon om å granske terroren, men ikke gjorde det. Det som skjedde var i stedet nonsens. Ved nærmere undersøkelse. Det ble bare fart med faktene. For å lure egen befolkning.

Advokat Alexandra Bech Gjørv ledet utvalget som ble kalt kommisjon, og dette utvalget kom etter ett års arbeid med sviende kritikk av det meste. Fra ledelseskultur til beredskap i statlige organer. Kritikken var generell, for det var ikke mye konkret å bygge på. Ingenting var jo gransket. Så da kunne heller ikke de store funn være gjort.

Innstillingen fra dette utvalget har sikkert sine interessante sider, men noen forbindelse til hva som skjedde 22. juli 2011 er det ikke sikkert kritikken har, siden den ikke er bygget på en gransking av hva som skjedde, men er basert på "en gjennomgang for å trekke lærdom fra det som skjedde."

I forhold til virkeligheten hadde ikke dette utvalget noe grunnlag til å trekke bastante konklusjoner på. Så mye av det som utvalget kom fram til kan være nonsens. I hvert fall irrelevant.

Selv en blind høne kan finne gullkorn. Av rasjonelle grunner kan likevel ikke konteksten være riktig fastslått. Siden virkeligheten ikke er gransket.

Til tross for dette faktum bygger regjering og direktorater videre på denne konstruksjonen om terror og beredskap. Som altså hviler på et fundament av ingenting. I beste fall på tilfeldig sandgrunn og kvikkleire. Det har de nå gjort i fire år, og det siste er at riksrevisjonen kommer med skarp kritikk av beredskapen mot terror og Arbeiderpartiet vil ha høring i Stortinget. Det ene laget med saksbehandling er lagt over det andre langs tidslinjen. I stadig større hauger med papir.

Den manglende granskingen fra først av blir ikke nevnt. Ikke av noen.

All offentlig saksbehandling hviler fortsatt på en forutsetning om at terroren i 2011 er blitt gransket av en kommisjon. Det er beviselig ikke sant. Det er en villfarelse fra regjeringen Jens Stoltenberg som fra sommeren 2011 og fram til i dag er skapt, befestet og utnyttet. Hele prosessen er nonsens. Den er ikke seriøs overhodet fra begynnelsen og kan følgelig ikke bli det senere.

Som følge av terroren er det skapt en illusjon om farlig høyreekstremisme i Norge. Det er heller ikke sant. Det er også nonsens.

Politiets Sikkerhetstjeneste mener at det høyreekstreme miljøet i Norge er lite og fragmentert og ikke utgjør noen fare. Denne vurderingen er gått igjen i den ene trusselrapporten etter den andre fra PST. Likevel er det blåst opp en illusjon om det motsatte. Noe mediene så absolutt har vært med på.

Anders Behring Breivik hevdes å være en representant for de farlige høyreekstremistene i Norge. Den forrige sjefen i PST, Janne Kristiansen, sa offentlig at det var han ikke. Slik sikkerhetspolitiet faglig vurderte ham. Anders Behring Breivik var i en kategori for seg selv. Som ekstremist.

Når du har jobbet mange år med forsvars og sikkerhetspolitikk generelt og med etterretning og kontraetterretning spesielt, og få har lengre erfaring med slike forhold enn jeg har, ser du bare ut fra alt bedraget i den offentlige saksbehandlingen fra regjeringen, at dette også er en jobb fra innsiden.

En falsk flagg operasjon skaper en illusjon om å være utført av andre enn dem som i virkeligheten står bak den. Sannheten er altså den motsatte av hva den synes utad å være. I slike fordekte bedragopplegg. I slike konspirasjoner.

Kombinasjonen av terror og bedrag er en klassisk fremgangsmåte fra særlig de hemmelige russiske tjenestene. For på fordekt og indirekte måte å oppnå politiske og andre mål. I 1999 arrangerte de hemmelige tjenestene FSB et terroranslag mot sine egne innbyggere i Moskva. For indirekte å styrke Vladimir Putin som den nye sterke mann i Russland. Tre boligblokker ble sprengt i luften og flere hundre mennesker ble drept.

Skylden ble ikke lagt bare på en enkelt mann som ble utpekt som høyreekstremist, under forutsetning av at han representerte mange som utgjorde en stor generell fare, slik som i Norge, men på tsjetsjenere generelt og opprørere fra Tsjetsjenia spesielt. Den russiske befolkningen ble med denne falsk flagg operasjonen lurt til å slutte opp om Putin som dette året ble president.

Snart var også den andre krigen mot Tsjetsjenia i gang med grunnlag i det forutgående narrespillet. Over en klassisk lest. Hvor uskyldige og vergeløse russiske liv i hovedstaden ble ofret for indirekte å skape oppslutning om leder og eksisterende system i landet. Det er en rå og middelbar fremgangsmåte som har virket godt siden Josef Stalins tid.

Vladimir Putin ble en populær leder.

Det samme ble Jens Stoltenberg etter 22. juli 2011.

Et trenet øye ser fort at samme russiske fremgangsmåten er benyttet også i Norge. Målet blir oppnådd indirekte.

Venstreekstremister er langt mer vanlige enn høyreekstremister i Norge. En av dem heter Lars Gule og fikk etter terroren i 2011 status som ekspert på terror i mediene. Fra NRK til Aftenposten. Noe som fikk mange til å klype seg i armen. Ekstremisten Gule fikk endatil statlig støtte fra regjeringen Jens Stoltenberg til å skrive bok om ekstremisme. Noe som befestet den underliggende forutsetningen om at høyreekstremisme utgjorde et stort problem i Norge, og nå som en livsfarlig bevegelse og kraft fra høyre hadde begått en ufattelig forbrytelse i Oslo og på Utøya.

En illusjon ble skapt om at det var like før neste angrep. Fra høyre. Dette var jo også bare nonsens.

Hva vi generelt vet om unge kvinner og menn som blir plukket opp og vervet av de hemmelige tjenestene i de tidligere østblokklandene, er at når de først er havnet i garnet, så blir de der stort sett livet ut. Noe annet valg har de ikke. Lars Gule er ikke bare en gammel venstreekstremist. Gule er også den eneste nordmannen før Anders Behring Breivik som er fengslet for terrorisme. Forskjellen er at Gule ble tatt før han fikk utført handlingen.

Det skjedde i Beirut i 1977. Da han ble tatt med sprengstoff i ryggsekken på vei over grensen for å sprenge barn og ungdommer i luften i Israel. Gule var da på forhånd trent opp i palestinske terrorgrupper i Midtøsten hvor instruktører fra øst-tyske Stasi og KGB var vanligst.

Etter et kortere fengselsopphold i Libanon kom han hjem til Norge, hvor Guds bevarende hånd fra skyggene i sin barmhjertighet holdt ham unna en lang fengselsdom. Noe han ellers ville ha fått. For et så ekstremt alvorlig straffbart forhold. Som terror er. Gule måtte ha mektige venner som han ikke var klar over i Norge da han slapp straff.

Den beste måten å skjule at du er ekstremist selv er å beskylde andre for å være det. Siden sommeren 2011 har Lars Gule holdt en høy profil i mediene. Han er benyttet til å skape, befeste og utnytte villfarelsen om at høyreekstremisme, til og med voldelig sådan, er et sikkerhetsproblem i Norge. De faglige vurderingene fra sikkerhetspolitiet har han snudd det døve øret til.

Lars Gule er benyttet til å angripe alle som stiller kritiske spørsmål til den offisielle historien om 22. juli. Gule går som regel til personangrep og mobber annerledes tenkende med klassiske metoder fra øst-tyske Stasi. Han organiserer grupper av nettroll som skal angripe dem som han definerer som ekstremister på nettet, og skal visstnok sammen med andre venstreekstremister ha fått statlig støtte til disse aktivitetene også. Gule er og blir ekstrem.

Argumentasjonen hans er umulig å forholde seg rasjonelt til. For stort sett er det bare nonsens.

Nonsens er også forutsetningen for en artikkel som Knut Olav Åmås har i Aftenposten i dag. Direktøren for Fritt Ord skriver også under forutsetning av at voldelig høyreekstremisme er et problem i Norge med grunnlag i terrorangrepet i 2011. Det er ikke sant. I hvert fall er det ikke et problem som går fram av trusselrapportene fra PST. Jeg vet ikke om andre som har bedre oversikt enn de hemmelige tjenestene i slike forhold. Jeg har det ikke.

"Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?" spør direktøren for Fritt Ord i dagens Aftenposten.

Mitt svar er at det viktigste oppgjøret som ikke er tatt, er oppgjøret som jeg delvis tar i dette innlegget. Det er et oppgjør med løgn og bedrag. Satt i system, men det er et klassisk system. Med klassiske metoder. Innen kombinasjonen terror og bedrag.

Disse metodene har sine historiske paralleller. De hører opprinnelig ikke til høyresiden i politikken, men til venstresiden. Hvor arven bæres videre. Inn i en ny tid. Også i Norge.

Dette er en konsekvens av et annet og langt større oppgjør som ikke er tatt. Nemlig oppgjøret med kommunismen. For selv om kommunismen som ideologi er borte fra øst, er metodene like levende. Det har altså Norge erfart.

Alt annet er nonsens.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Knut-Olav-Amas-skriver-Hvilke-227-oppgjor-er-det-som-ikke-er-tatt-8037257.html
 ·  Translate
22/7. Har ikke Norge tatt debattene om høyreekstremisme etter terroren 22. juli 2011? Jo.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Et nytt lag med maskirovka - fire år etter

– Vi gjør dette i respekt for de omkomne, etterlatte og overlevende, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Aftenposten. Om en utstilling og et minnesenter som skal åpnes i Oslo 22. juli. Fire år etter terroren i Norge.

Hvis du bruker for mye sminke, ser du til slutt ut som et ludder og det har ingenting med respekt for noen å gjøre. Tvert om avslører det den sanne naturen til den lite hyggelige bransjen som du står med begge beina innenfor. Tore Sanner bør ikke sminke alle de maltrakterte likene av barn og ungdommer for mye. Før det oppfattes som avskyelig. Noe som dette narrespillet virkelig er. Mer enn noensinne.

Dette nye informasjonssenteret er bare mer maskirovka. Fra en norsk elite i hovedstaden som indirekte er blitt styrket ved hjelp av russiske bajonetter og bedrag fra skyggene. Du må være stup dum for fortsatt i dag å tro på den offisielle historien om enmannshæren som angrep Norge i 2011.

Dette bedraget har jeg fortalt sannheten om. Norske myndigheter har gjort alt for å hindre meg å gjøre det. Med blant annet sensur, manipulasjon og trakassering. Likevel har jeg klart å få mange oppvakte mennesker til å innse hvor grundig de er blitt lurt.

Moskvas skjulte makt over Norge kom i stand ved et smart tyveri av statsmakten med virkning fra 10. januar 1940. 

Slike statskupp og røveri av makt ved hjelp av nasjonale marionetter må befestes med jevne mellomrom, så egen makt fra skyggene og marionettene av i dag ikke kommer i fare.

Erna Solberg er ikke noen mindre marionette for Russland enn Jens Stoltenberg og forgjengerne siden Johan Nygaardsvold. Stalins gamle dobbelstat er styrket som følge av kombinasjonen terror og bedrag. Det er hva som er hendt.

Å grovt oversminke nystalinistisk brutalitet som noe annet enn hva det er, er ikke det gløggeste som er gjort i denne bedragoperasjonen, som nå ruller og går på snart fjerde året. En løgn må ha sju løgner i tillegg for å oppnå sannhetens aura, sa Martin Luther, men her må de fleste snart være kommet ut av tellingen.

http://www.nrk.no/norge/skal-stille-ut-behring-breiviks-utstyrskoffert-1.12455402

En fallitt for faglig integritet

Terroren og bedraget som kontinuerlig er spunnet på de 77 likene fra 2011, har ført til fallitt for den faglige integriteten hos mange yrkesgrupper. Ikke minst for integriteten til pressefolk, jurister, politifolk, psykiatere og historikere. Så er da også akademikere og intellektuelle blant dem som lettest lar seg lure av bedragere, svindlere, magikere og andre illusjonister, viser vitenskaplige undersøkelser.

Hvis du i tillegg vil la deg lure, som altfor mange vil på grunn av ideologiske og andre skylapper, samt mangel på mot, er utfallet gitt.

Et informasjonssenter om terroren blir ikke mindre troverdig av at en assisterende professor i historie står faglig ansvarlig for det. Norske historikere som ikke en gang klarer å få med seg et statskupp i eget land, står ikke generelt høyt i kurs hos meg. 

Faglig ansvarlig for den nye sminken av terroren i 2011, heter Tor Einar Fagerland. Han bygger blant annet på en rapport fra et utvalg som av regjeringen Jens Stoltenberg ble kalt kommisjon uten i virkeligheten å være det, ja, utvalget var endatil unntatt reglene fra staten for granskingskommisjoner.

Dette utvalget etterforsket og gransket ikke noe som helst, men ved hjelp av bevisst manipulasjon ble det skapt en illusjon hos befolkningen om at det skulle ha gjort det. 

Denne illusjonen bygger denne assisterende professoren i historie fra Trondheim på. Konstruksjoner blir ikke mer solide av å bli bygget ut når grunnlaget er illusjoner. Korthus blir bare gjort større.

Tor Einar Fagerland er en historiker som er lurt til indirekte å gå god for at grunnlaget som han bygger på, forteller den hele og fulle sannhet som følge av å være etterforsket og gransket av en egen kommisjon som fulgte regler for statens granskingskommisjoner. Det er ikke tilfelle.

Historiker Fagerland er nok en fagmann med ødelagt integritet som følge av å bli fanget i narrespillet etter 22. juli 2011. Det begynner å bli mange av dem nå.

http://www.ntnu.no/ansatte/tor.e.fagerland
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Kongehuset så den tyske faren allerede i januar 1940

Allerede i januar 1940 var kronprins Olav redd for et angrep fra Tyskland, etter at Norge som han selv sier i dette sjeldne brevet hadde stadig vanskeligere for å holde på nøytraliteten. Nøytralitet er ikke noe du bare kan erklære, den må også forsvares. Det ble ikke gjort.

På denne tiden hadde Storbritannia og særlig Frankrike som mål å fremprovosere krig mot Tyskland både i Sverige og Norge for å unngå krigens redsler mest mulig hos franskmennene på selve det europeiske kontinentet, og planer for krigen i Skandinavia ble fra høsten 1939 utarbeidet med sikte på en slik ønsket utvikling i både Paris og London.

Etter Finlands tap i vinterkrigen mot Sovjetunionen i mars 1940, måtte disse planene for krigen mot Tyskland legges om, og omfattet i april en besettelse av Narvik og andre nøkkelbyer på norskekysten. Med franske, britiske og polske tropper. Dette var et kappløp som britene tapte for tyskerne. Som fikk hjelp av sin nye og smarte venn Sovjetunionen. Blant annet til å legge Norge helt åpent. For den store anledningen.

Den forsamlingen fra Arbeiderpartiet som agerte regjering uten beviselig å ha noe sant og lovlig grunnlag for å gjøre det etter 10. januar 1940, forberedte seg ikke på noe tysk overfall vinteren og våren 1940. Den ignorert innstendige oppfordringer fra generalstaben fra 4. april av om å mobilisere, noe den i realiteten heller ikke gjorde 9. april. Da de første tyske soldatene gikk i land.

Norge ble i praksis tatt over natten uten at noen bestemmelse var mulig å få fra dem som ga seg ut for å være regjering i landet. Uten egentlig å kunne være det lenger.

Kuppregjeringen fra januar i Norge ga ingen ordre om å krige tilbake mot de tyske styrkene. Heller ikke i dagene som fulgte utover i april. I det hele tatt oppførte kuppregjeringen fra Arbeiderpartiet seg som den indirekte allierte som den var med tyskerne som følge av avtalen mellom Josef Stalin og Adolf Hitler fra 1939.

Den begikk det første og største landsforræderiet og snudde saken på hodet etterpå for å maskere hva den før hadde gjort og kom til å gjøre videre. Noe som er typisk for bedragmetodene fra de hemmelige russiske tjenestene. Sannheten er som følge av det kommunistiske spillet i det negative rom alltid den stikk motsatte av hva den blir oppfattet som.

Etter krigen nøyde ikke de store tyvene seg med å henge de små. De store landssvikerne skjøt til og med de små. For å være sikker på at hva som var hendt i fortiden ikke skulle få samme følger for dem selv.

Da krigen kom til Norge 9. april 1940 var det bare Kong Haakon som hadde noe sant og lovlig grunnlag for makten sin når han satte statsråd. Imidlertid hadde han sviktet pliktene som monark da han ikke forhindret regjeringen Johan Nygaardsvold fra å stjele til seg den utøvende statsmakten videre etter som følge av bedrag i 1938 å ha unngått å holde stortingsvalg i 1939. Slik den var lovpålagt å gjøre.

Noen sterk konge var Haakon ikke kjent for å være før krigen. Han var mest kjent for å banne stygt. Da var det mer tæl i kronprins Olav. Som altså fortalte om krigsfrykten for Tyskland allerede i januar. Det var en måned før britene brøt norsk nøytralitet og bordet et tysk skip i Jøssingfjorden og satte fri britiske fanger som var ombord.

Først da bestemte Hitler seg for å okkupere Norge. Siden Norge ikke forsvarte egen nøytralitet. Mot britene.

Med Stalin som venn var Hitler i praksis med begge bena innenfor porten i Norge. Straks han bestemte seg for å gå inn. Mens hans folk ennå var i Tyskland.

"For støtt lyt nordmenn vere med, når Noregs merke skal rivast ned."

Den unge kronprinsen så mye, men han så for mye ut, og for lite inn. Den feilen er han ikke alene om å ha gjort. Fienden var allerede flittig gjest på Slottet og hadde vært det lenge. Med sitt indirekte nærvær.

http://www.vg.no/rampelys/kongehuset/kronprins-olavs-ukjente-brev-om-krigsfrykten/a/23452159/
 ·  Translate
I et hittil ukjent brev, sendt til en venn i USA i januar 1940, gir daværende kronprins Olav uttrykk for at han frykter en krig mot Tyskland og at det stadig blir vanskeligere for Norge å være nøytrale.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Forbindelsen mellom 10/1-1940 og 22/7-2011

At regjeringen Johan Nygaardsvold ikke lenger var sann og lovlig fra 10. januar 1940, er fortiet og kamuflert i ettertid, og illusjonen som makten ble bygget på før og under krigen, var så stor at den blendet alle. 

De virkelige følgene av at folk handlet på grunnlag av denne illusjonen, var enorme. Landet ble lagt åpent for Stalins allierte Hitler, og Norge ble lett invadert av tyskerne 9. april 1940. Politikerne som agerte regjering uten i virkeligheten å være det, unnlot å mobilisere effektivt og gi ordre om å krige mot invasjonsstyrkene. 

Den strategiske årsaken synes klar: Stalin var interesserte i å binde Hitler opp med store styrker i nord, og han parkerte Norge av den grunn hos Hitler for en del år. For så å ta tilbake kontrollen over fastlandet senere. Noe som skjedde i 1945.

Josef Stalin beundret fyrster i middelalderen som av strategiske hensyn parkerte egne landområder hos fienden eller potensielle fiender. For å kunne ta dem tilbake senere når det strategisk var passende. Så det var en gammel oppskrift som den slue Stalin benyttet i Norge.

Krigslisten i det store spillet virket over all forventning.

Kontrollen over politikerne som reiste til London og fortsatte å agere regjering uten i realiteten å være det, slik de hadde gjort siden 10. januar 1940, hadde selvsagt Stalin fortsatt. Fra skyggene. Noe som skulle vise seg for samtiden og ettertiden å få mange uforklarlige følger. 

Kuppregjeringen fra Norge hadde ikke noe mer sant og lovlig grunnlag i London under krigen enn den hadde hatt i Norge før krigen. Alle vedtak og beslutninger som blir tatt av ulovlige statsorgan er ugyldige og ulovlige. Det sier seg selv. Du trenger ikke være ekspert i statsforvaltning for å forstå det.

Det betyr at alle vedtak som ble gjort i London var ulovlige. Blant annet er vedtakene som la grunnlaget for hele landssvikoppgjøret ulovlige og hele grunnlaget for det er beviselig falskt. Noe som i en rettsstat skulle føre til at det nå i ettertid ble erklært for en nullitet å være. Det gjaldt rundt 100 000 mennesker. Pluss familier og slekt. I en slik kontekst er ikke skyldspørsmål relevant. 

Sannheten med alle sine vidtgående følger trenger seg på. For alt ble gjort på grunnlag av en illusjon. Som ble til fra januar i 1940. 

Illusjonen ble ikke mindre med årene. Den ble større. Når den er identifisert, blir oppfattelsen av norsk historie en helt annen, krigshistorien medregnet. For ikke å snakke om etterkrigshistorien.

Den utrolige historien om hvordan stigen ble trukket opp og makten på snedig stalinistisk vis ble stjålet videre fra 10. januar 1940, har en hel generasjon historikere valgt å overse, til tross for at fiksjonen som ligger til grunn er selve grunnsteinen for Arbeiderpartistaten, slik den utviklet seg videre også etter krigen. Motet hos fagfolk har også manglet.

Etter at jeg avslørte det fordekte statskuppet i 1940 i en rekke artikler fra 2011, har andre også begynt å interessere seg for hva som i virkeligheten fant sted. Og hvilke følger som det fikk.

Under dette innlegget kan du lese en blogg som omtaler tyveriet av den norske statsmakten. Flere måneder før tyskerne kom til Norge. Så krigen er ikke relevant for å fastslå om regjeringen Johan Nygaardsvold var lovlig eller ikke. Krigen er irrelevant i så måte.

Josef Stalin fant det store sikkerhetshullet i vest i det juridiske systemet, hvor Vladimir Putin fortsatt stortrives i Norge.

Smart bedrag kamuflert som smart jus er i dag utviklet til et langt mer sofistikert nivå hos de hemmelige tjenestene i øst, enn hva det var da de stod bak det fordekte statskuppet i Norge med virkning fra 10. januar 1940. Likevel var bedraget mer enn avansert nok den gang til å føre flertallet i en naiv nasjonalforsamling og den like naive befolkningen i Norge bak lyset. Med et frekt tyveri av statsmakten til følge. 

Et fordekt statskupp var et faktum i landet. Gjennomført på klassisk kommunistisk vis.

Signaturen var NKVDs - Stalins hemmelige tjenester - forløperen til KGB.

Det er en logisk forbindelse mellom datoene 10. januar 1940 og 22. juli 2011. Makten du tar ved hjelp av et slikt smart statskupp og labyrinter av makt som du gjennom generasjoner da etablerer, må befestes med jevne mellomrom.

Det var en slik brutal konsolidering av det russiske overherredømmet som skjedde med virkning fra 22. juli 2011. Da kontradiksjonen om å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner, ble satt ut i livet og bedrag spunnet på alle likene. De fleste av barn og ungdommer.

Illusjonen i bunn for Russlands fordekte makt i Norge finner du i januar 1940. Når du har forstått sammenhengen bak illusjonen med følger, kommer forståelsen av 22. juli 2011 som en tankenødvendighet. Da ble for øvrig de samme kommunistiske bedragmetodene som før benyttet. 

Alt henger sammen med alt, som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland brukte å si. Gro Harlem Brundtland var ikke noe annet enn en marionette, hun heller. I virkeligheten.

http://apbaksidepolitiskeblogg.blogspot.no/2012/02/regjeringen-nygaardsvold-og-det-89_3.html

De store tyvene hengte de små

Det er utvilsomt at mange av dem som ble straffet etter krigen, skulle ha vært dømt etter de faktisk gjeldende straffelover fra den tiden, slik de forelå i lovene fra før krigen, men ikke etter de retroaktive provisoriske anordningene av 15. desember 1944. 

De sistnevnte anordningene ble imidlertid benyttet i rettsoppgjøret, og de var ulovlige bare en og alene fordi politikerne som agerte regjering uten sant og lovlig grunnlag, og som vedtok dem, handlet ulovlig. Fordi grunnlaget deres var en illusjon og et tyveri av makten på grunnlag av denne illusjonen. I januar 1940.

Ingen var større landssvikere enn medlemmene av kuppregjeringen fra januar 1940. De var i særklasse aller størst.

De store tyvene hengte de små. Etter krigen. Noe som effektivt maskerte det aller største sviket. Som ble innledet allerede flere måneder før krigen kom til Norge.

Dette er de kalde fakta. Dette er et landssvik som ble videreført og som ennå ikke er slutt. Noe 22. juli 2011 i virkeligheten var nok en åpen bekreftelse på. Selv om også det ble maskert godt.

http://apbaksidepolitiskeblogg.blogspot.no/2012/02/landssvikoppgjret-var-rettsstridig-og.html

"Vår Sak - Cosa Nostra"

Medvirkning til en forbrytelse er like straffbart som å utføre selve hovedhandlingen. For alle som husker Orderud-saken fra 1999, som var et narrespill som var spunnet over samme gamle kommunistiske lesten, men den forskjell at dem som drepte ikke skulle bli tatt, men dem som ble viklet inn i intrigespillet før og etter skulle bli tatt for medvirkning til drap, og slik gjennom justismord maskere den virkelige hensikten med trippeldrapet, husker også at medvirkning var like straffbart som selve utførelsen av drapene.

Ingen er noensinne tatt for selve drapene. Som profesjonelle snikmordere utførte. Bare de medvirkende er dømt. Strengeste straffene var 21 års fengsel. For overlagt drap. Ingen av dem medvirket i virkeligheten til annet enn å kamuflere drapene som følge av å bli viklet inn i planlagt intrigespill fra skyggene. Som fulgte en kjøreplan som om det skulle ha vært en filminnspilling. Slik som i Oslo og på Utøya i 2011.

Den endelige kamuflasjen var dom og fengsel. Ikke noe kamuflerer så godt som justismord. Særlig ikke når det blir mange av dem. Da MÅ jo det være sant. 

Målet den gang var en annen av sekretærene til tidligere forsvars- og utenriksminister Johan Jørgen Holst, Anne Orderud Paust, som visste for mye, og for å maskere dette politisk motiverte drapet som noe annet, ble begge foreldrene hennes også hensynsløst skutt, slik at det hele fremsto som en følge av en tvist om en gård. Det var illusjonen i bunn. 

Når du har et korrumpert politi, en korrumpert påtalemakt og et like korrumpert domstolsystem, kan kriminelle bakmenn planlegge slike drap med kamuflasje og legge opp løpet fra drap med intrigespill foran og bak, til hvitvasking ved domstolene. Det er ikke noe problem i Norge. Komplottet blir kjørt etter en kjøreplan fra A til Å.

For i kjernen er Norge en mafiastat. Noe Norge har vært siden mellomkrigstiden. Demokratiet og rettsstaten er kamuflasjen. En rettsstat snur du til en forbryterstat ved hjelp av smart bedrag. Ofte kamuflert som smart jus. Spillet i det negative rom snur alt på hodet.

På Utøya ble det snudd på flisa. I forhold til på Orderud gård. En av de flere skytterne som var i sving, lot seg ta av politiet slik han skulle for å medvirke videre til bedraget ved domstolene, og blant dem som medvirket til å kamuflere massedrapet som noe annet enn hva det var, fant du ingen ringere enn våre fremste politikere. Stadig flere av dem etter hvert som de ble trukket inn i narrespillet og handlet på falskt grunnlag. Falsk i ett, falsk i alt. Barre følgene er virkelige.

Noen nøkkelfolk i embetsverk og politikk tok åpenbart løpende instrukser fra mafiaadvokater underveis i bedragoperasjonen. Både før og etter selve anslaget. For å holde narrespillet på det godt planlagte sporet. Statsminister Jens Stoltenberg var blant dem.

- Ansvaret etter 22. juli er blitt smurt så tynt utover, slik at det nesten ikke har noen mening lenger, sier Hildur Bakkene, som meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 2012.

- Det er to ting som har mistet betydning for meg dette året, og det er ordene "ansvar" og "beklage".

Hun og alle andre skulle bare ha visst hvordan allting hang sammen. Eller hvordan alle henger sammen. Som følge av å ha medvirket til hele forbrytelsen. Det er slik "Cosa Nostra" blir skapt: "Vår Sak":

Følgen er at alle medvirkende henger sammen til slutt. Særlig dem som har medvirket mest. 

De står i kø for å kalke enhver grav. Det er alltid utfallet. Når den menneskelige faktor har gjort sitt. I slike bedragopplegg i mafiastaten. Hvor det smarte prinsippet består av en motsigelse. Nemlig å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Melder-seg-ut-av-Ap-etter-22-juli-oppgjor-7072693.html?fb_action_ids=10151161274221080&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UNosOF2JWDs.like&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B187999728006189%5D&action_type_map=%5B%22og.recommends%22%5D&action_ref_map=%5B%22.UNosOF2JWDs.like%22%5D

Aldri naivitet - selv etter 75 år

"Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet"

https://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M

 "Du kan drepe noen og ingenting vil hende"

Det er slik det er her i landet også, bare spør Riksadvokatembetet. Alt dette er kjent stoff for meg. Her i Norge.

"Membership of this most secret of clubs offered certain benefits – benefits that compensated for the relatively derisory level of pay.

"If you work for the FSB, you don't have to worry about the law. You can kill someone and nothing will happen," Kryshtanovskaya said."

http://www.theguardian.com/world/2011/sep/23/luke-harding-russia
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Den ubehagelige sannheten er aldri populær

De fleste mennesker har det ikke bare best med seg selv når de er uvitende, men de er også fiendtlige til dem som gjør dem oppmerksomme på hvor lite de vet. Om virkeligheten.

Dette menneskelige fenomenet går igjen opp gjennom historien.

Denne siden inneholder en animasjonsfilm om filosofen Platons berømte hulelignelse.

http://www.brainpickings.org/2015/03/23/plato-allegory-of-the-cave-ted-ed/
 ·  Translate
"Life is like being chained up in a cave forced to watch shadows flitting across a stone wall." “Reality," wrote Philip K. Dick, "is th
1
1
Terje  Aasen's profile photo

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
The Soviet Story = The Norwegian Story

Det er ikke mulig å forstå norsk historie de siste generasjonene uten å forstå sovjetisk og russisk historie. Politisk er vi viklet inn i hverandre. Begge land har i realiteten et kriminelt politisk mafiasystem som styresett. Som er dypt rotfestet. Med et demokratisk ferniss utad. Også i dag.

Ikke bare 22. juli 2011 gjør oss til en integrert del av den blodige historien til den store naboen i øst. Maskerte drap og kontinuerlig bedrag har forent Mor Russland og den forkledde vestlige datteren Norge ved så mange andre anledninger.

Jeg personlig kan fortelle hva tortur, terror og bedrag gjør med et enkelt sårbart menneske. Mitt liv har vært en del av både den sovjetiske og nå nye russiske historien. Jeg har fått med meg begge epokene. Hva en fordekt mafiastat kan finne på å gjøre mot et menneske som det undertrykker, vet jeg bare så altfor godt.

Etter at Josef Stalin gjorde et intelligent statskupp i Norge ved hjelp av sine nasjonale marionetter i Arbeiderpartiet og Høyre med virkning fra 10. januar 1940, kunne Stalin ved å benytte den norske kuppregjeringen fra Arbeiderpartiet 9. april samme året, legge landet militært åpent for sin allierte Adolf Hitler, som han av strategiske grunner for fremtiden ønsket skulle binde opp så store styrker i vest og i nord som mulig.

Av samme strategiske grunn hjalp Stalin Hitler i Frankrike. Grunnlaget var avtalen fra 1939, da Tyskland og Sovjetunionen delte Europa seg imellom, og generelt forsterket samarbeidet innen forsvar og etterretning. Stalin hadde en stor femtekolonne i alle vestlige land å spille på. Den kommanderte han til å begå svik mot eget fedreland i de første årene av krigen.

Josef Stalins grunnleggende plan var å benytte Adolf Hitler til å gjøre grovarbeidet for seg i Europa og overta etter Hitler når han hadde tapt. Slik skulle det også gå.

Den aller største despoten førte åpen og fordekt krig mot både allierte og fiender til samme tid samme hvem det var i skiftende perioder. I tillegg til egen befolkning. Stalin vant til slutt over alle, medregnet Amerika.

Stalin benyttet en gammel krigslist fra middelalderens fyrster og parkerte Norge hos Hitler for en tid i 1940. For å ta herredømme over området tilbake senere. Noe som også skjedde i 1945. Etter den tid har det fordekte russiske overherredømmet bestått. Det har skapt en form for stabilitet.

Kuppregjeringen i Norge verken mobiliserte eller ga ordre om å krige tilbake, da tyskerne invaderte landet i 1940. Den var lojal mot sine virkelige herrer i Moskva. Ikke mot egen befolkning.

Det er heller ikke norske politikere av i dag. Enten de sitter i regjering eller storting. Det har vist seg grundig etter 22. juli 2011. Det gamle russiske overherredømmet er indirekte blitt befestet med kontinuerlig bedrag i fire år nå. På grunnlag av 77 maltrakterte lik i 2011. De fleste av barn og ungdommer.

Litt av samarbeidet mellom Hitler og Stalin i okkupasjonen av Norge kommer fram i filmen "The Soviet Story", hvis du går 38 minutter ut i filmen.

Jeg har fortalt mye mer om dette samarbeidet her på nettet. Stalin måtte gi Hitler mye hjelp fra skyggene og ellers for at han skulle klare å okkupere Norge. Selv om de norske marionettene hans også gjorde alt de kunne i sviket mot eget fedreland, var det likevel så vidt Hitler klarte det. En stor del av den tyske marinen gikk tapt i dette felttoget.

Hvis du skal forstå Norge, og i særdeleshet hvis du skal forstå terror som politisk virkemiddel, slik den blant annet ble brukt 22. juli 2011, må du forstå Sovjetunionen og Russland. Den latviske filmen om den sovjetiske historien ble til med støtte fra EU og har vunnet mange priser.

Som nordmann er dette en film som du bare må se. Samme hvor vondt det gjør. For å forstå eget land, som i et slikt kriminelt politisk system har vært mer en konspirasjon enn en nasjon. Selv om illusjonen har vært en annen.

Filmen ble lansert i 2008, og handler om terror og bedrag innad i Sovjetunionen. Den er skrevet og regissert av Edvīns Šnore. Filmen har intervjuer med vestlige og russiske historikere som Norman Davies og Boris Sokolov, den russiske forfatteren Viktor Suvorov, den tidligere sovjetiske dissidenten Vladimir Bukovsky og ofre for undertrykking innenfor Sovjetunionen. Som i dag er Russland igjen med mange av de samme metodene fra Josef Stalins tid.

Indirekte blir egen makt igjen styrket ved å drepe egne vergeløse innbyggere. Slik det også ble gjort i Norge i 2011.

https://www.youtube.com/watch?v=aPkTro6WnmU
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Nederlaget er forberedt av oss selv

Det er farlig å skrive for godt. Det er farlig å være en suksess. 

Dagbladet hadde en kronikk med tittelen "Den ideelle redaktør" i april 1996. Den handlet om "redaktøren som ble for ideell." For ideell for hvem? Det kom kanskje ikke helt klart fram i kronikken om meg, men for å snakke generelt så foretrekker de hemmelige russiske tjenestene oppegående mennesker i egne rekker, mens de systematisk dyrker middelmådigheten hos andre. Ikke minst når de manipulerer andre lands politiske liv.

General Carl Gustav Fleischer ble under krigen generalen som ble for ideell. Så å bli for ideell er ikke noe nytt. Jeg er i godt selskap. 

General Fleischer ga blaffen i sabotasjen av Forsvaret som kuppregjeringen fra Arbeiderpartiet i Oslo under Josef Stalins fordekte herredømme gjennomførte i april 1940 ved å la være å sette Forsvaret på krigsfot og mobilisere, selv om det var klart over en uke på forhånd at tyske styrker var på vei mot Norge. 

Hvis Stalin ikke hadde benyttet kuppregjeringen til å hindre og sabotere norsk motstand, ville de få sjøsyke tyskerne som først kom straks ha blitt kastet på sjøen igjen under normale forhold. Norge er ikke noe lett land å invadere fra naturens side. Så Stalins hjelp reddet Adolf Hitlers dristige militære eventyr i nord fra å bli en stor fiasko.

General Fleischer var øverstkommanderende for Forsvaret i Nord-Norge og trosset Oslo og mobiliserte for fullt 9. april 1940, og hans krigføring i og rundt Narvik var vel det eneste nordmenn kunne være stolte av i kampene om Norge. Som var et håpløst opplegg uansett siden de to store allierte Hitler og Stalin samarbeidet om invasjonen og okkupasjonen av Norge. Hitler handlet direkte mens Stalin gjorde det indirekte. Gjennom sine politiske mellommenn og egne effektive hemmelige tjenester.

General Fleischer ble med konge, kronprins og kuppregjeringen over til Storbritannia, da kapitulasjonen var et faktum fra den usanne og ulovlige kuppregjeringen som Stalin hadde satt inn i Norge i god tid før invasjonen for å hjelpe den daværende allierte Hitler. Så det skulle være mest mulig åpent og rett fram for Hitler og hans militære styrker. Når de kom.

Ironisk nok er denne avtalen om total kapitulasjon for tyskerne 10. juni 1940 i realiteten ugyldig, da politikerne som agerte regjering uten å være det, beviselig ikke kunne gjøre et eneste lovlig vedtak etter 10. januar 1940. Eller inngå avtale på Norges vegne med noen som helst. Verken før eller under krigen, og heller ikke etterpå. Siden all statsmakt var bygget på kupp, løgn og bedrag i utgangspunktet.

Disse politikerne hadde i virkeligheten ikke større myndighet til å opptre på den norske stats vegne enn de vanlige bøndene eller hvem som helst andre som de kjørte forbi på veien nordover på flukten fra tyskerne i sør. Denne famøse våren i 1940. Ingen fullmakt til å være regjering hadde de lenger. Den var utgått sammen med fullmakten til Stortinget av 1936 den 10. januar 1940. Det er komplett umulig å bevise at storting og regjering var sanne og lovlige etter den datoen. 

Den såkalte Elverumsfullmakten av 9. april 1940, om den ble vedtatt, noe som den ikke ble, også det er en usannhet, ga uansett hvilken hjemmel som ble brukt, ingen fullmakt til regjeringen om å styre staten verken hjemme eller ute. Dette er nok en illusjon, lappet over andre.

Stortinget var like falskt og ulovlig som regjeringen, og det hadde begge statsorganene vært i over tre måneder før den tyske invasjonen kom. Så denne fullmakten er ikke relevant for å avgjøre om politikernes lovlighet. Ingen av dem kunne fatte et eneste lovlig vedtak. Eller gi fullmakter til Stortingets funksjonærer en gang. Verken 11. januar eller 9. april 1940, ei heller 8. mai 1945. All makt hvilte på luft. På en stor bløff.

Likevel inngikk kuppregjeringen mange avtaler. Blant dem altså avtale med tyskerne om å kapitulere 10. juni 1940. Med de følger som det hadde etter folkeretten. Etter krigen nektet de samme politikerne fra Arbeiderpartiet for å ha kapitulert og sa at de ikke kjente til noen slik avtale! De hadde ikke sett avtalen, hevdet de, selv da det i en rettssak ble bevist at de hadde gjort nettopp det. De hadde til og med gitt Forsvaret ordre om å inngå avtalen. Uten å ha lov til det. For grunnlaget for å utøve øverste statsmyndighet var en fabrikkert illusjon.

Usannheter er ikke noe nytt i Arbeiderpartiet. Dette er et utenlandsk parti som er en del av en internasjonal bevegelse. Som er slukt av en stormakt for lenge siden. Arbeiderpartiet er ikke norsk, men i kjernen russisk. Den dag i dag. Sovjetunionen var bygget på løgner. En løgn må ha syv løgner i tillegg for å oppnå sannhetens aura, sa Martin Luther. Her i Norge benyttes langt flere. Mot godtroende landsmenn. Noe de siste fire årene har demonstrert.

Det gikk ikke bra med general Fleischer i utlandet. Den dyktigste generalen i Forsvaret var selvsagt klar over at han var omgitt av politiske landsforrædere som stilte Vidkun Quisling & Co helt i skyggen. Alle offiserer visste på 1930-tallet at Arbeiderpartiet var finansiert og styrt fra Moskva. Forsvarsdepartementet fulgte med på mye av pengestrømmen fra øst. 

General Fleischer var rett og slett for flink og rakrygget for både dem og Moskva, og han ble etter hvert ydmyket og forvist til Canada, og ble der gjenstand for et klassisk selvmord, slik de går igjen fra de hemmelige russiske tjenestene. I utallige tilfeller opp gjennom historien. Med forfalsket avskjedsbrev og hele arrangementet. Generalen var ikke deprimert overhodet. Han var bare for gløgg.

I Wikipedia heter det:

"18. desember 1942, dagen før sin død, ble han tildelt Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd. Utmerkelsen kom så sent at han aldri mottok den personlig. Fleischer ble av Kongen i statsråd tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende planlegging og ledelse av operasjoner under felttoget i Nord-Norge 1940.»

Dette er den offisielle historien. Du skal ikke ha studert NKVD og senere KGBs modus operandi så grundig som jeg har gjort, før du straks ser at etter å ha arrangert general Fleischers falske selvmord, ga de hemmelige russiske tjenestene beskjed til marionettene sine i kuppregjeringen i London om å maskere drapet med medalje og full honnør. 

Så da tilbakedaterte Stalins norske marionetter i London en hastig oppfunnet tildeling av Krigskorset med sverd, til dagen før han ble drept, og sa til all verden at han i virkeligheten hadde fått en så høy utmerkelse dagen før han døde så tragisk for egen hånd og pistol. Sannheten er at det i ettertid fikst ble laget en illusjon om at så var tilfelle. Igjen ble det løyet. Noe som historikere har dokumentert i ettertid.

Å tilbakedatere hendelser for å lage slike illusjoner er en teknikk som jeg opplevde mye av fra advokatene Jens Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen i arbeiderbevegelsen fra 1996 og utover. De benyttet samme smarte bedragmetodene som alltid er blitt brukt fra de hemmelige tjenestene i øst. Disse går igjen som en rød tråd i norsk historie siden mellomkrigstiden. Bedraget østfra har vært motoren i utviklingen av alle forhold av betydning. 

Jeg identifiserte den gamle kommunistiske fremgangsmåten i kontinuerlig bedrag etter seks års etterforskning i 2002. Du skal tenke skarpt og presist for å avsløre denne bedragmetoden, for det lappes fiktive forhold over hverandre i stort tempo langs tidslinjen. Bruk av kontradiksjoner er et særtrekk ved denne fremgangsmåten fra øst. Ved bedrag skal du føre din krig. Motsigelser er et viktig våpen.

Så disse teknikkene innen bedrag benyttes enten det er generaler eller sjefredaktører som blir for ideelle. Eller det motsatte. Den dag i dag. Magikere skyver også på hendelser i tid og rom. De flytter fokus til feil sted og feil tid. Folk blir lurt trill rundt. Slik du også har sett etter 22. juli 2011. Da hele befolkningen og verden for øvrig ble lurt med samme bedragmetodene. 

Hvis jeg var blitt hørt før, kunne terroren i 2011 og det følgende bedraget i fire år nå, ha vært unngått. 77 menneskeliv kunne ha vært spart, og omtrent like mange mennesker kunne ha unngått å ha blitt kvestet for livet. Jeg begynte jo å publisere sannheten om Norge offentlig allerede i 2005.

General Carl Gustav Fleischer holdt en berømt tale 17. mai i Tromsø, før han reiste fra hjemlandet. Da sa generalen blant annet:

"Som alle vet har vår forsvarevne planmessig vært brutt ned i mange år. Vårt militære nederlag har vært forberedt og av oss selv. Det er bare merkelig at motstanden sydpå ikke straks brøt fullstendig sammen, men at den kunne fortsette så lenge som den gjorde."

Visst var nederlaget foreberedt av oss selv. Rettere sagt av Josef Stalins norske kaniner med brukne gevær, som hans hemmelige tjenester hadde trent mange av og finansiert med store summer i tjue år, og som hadde kommet til regjeringsmakt først på lovlig vis i 1935. 

De hadde deretter på klassisk kommunistisk vis brutt alle nødvendige lover som stod i veien og trukket opp stigen etter seg, og frekt og freidig stjålet statsmakten videre fra 10. januar 1940. Med den følge at den ble beholdt på ubestemt tid. På falskt og ulovlig grunnlag.

Det lovpålagte stortingsvalget i 1939 var tryllet bort som følge av den bedragerske prosessen. Stortinget av 1936 var valgt for tre år og ingen kan sitte lenger enn de er valgt for. Ikke en eneste dag. Et storting kan ikke velge seg selv og utgå av seg selv. Det er umulig. Det er en motsigelse. Det er en absurditet. 

Likevel ble det gjort da Stortinget i 1938 brøt grunnloven og forlenget funksjonstiden fra tre til fire år og gjorde samtidig vedtaket gjeldende for seg selv i stedet for det neste stortinget etter valget i 1939, slik grunnloven krevde. Noe stortingsvalg i 1939 ble ikke holdt. Slik loven absolutt krevde. 

Å bryte en forpliktelse eller et løfte er per juridisk definisjon svik. I en slik kontekst er det landssvik. Overfor egen befolkning.

Så da funksjonstiden for Stortinget av 1936 gikk ut 10. januar 1940, hvilte de norske politikernes agering som storting og regjering på en stadig større illusjon, og ikke et eneste vedtak var lovlig lenger. Det følger også av rene rasjonelle grunner. Norge var dermed kuppet, og det var gjort etappevis og på en intelligent og fordekt måte. Ved hjelp av kommunistisk bedrag. 

Falskt i ett, falsk i alt, er hovedregelen, bare følgene er virkelige.

Det doble nederlaget for Sovjetunionen og Tyskland endte til slutt opp i et fordekt russisk overherredømme som nå har vart i flere generasjoner. Nederlaget kan knapt være større. Det sitter i veggene.

Fullt så stort var nederlaget ennå ikke blitt for den norske befolkningen, da general Fleischer holdt tale i Tromsø 17. mai 1940 og ba Gud velsigne vårt dyre fedreland. Omfanget av nederlaget var i hvert fall ikke innsett og tatt inn over seg.

Dette var en god tale fra generalen med mange gode ord også for dagens Norge. Norge hadde i realiteten vært en illusjon som selvstendig nasjon lenge før denne talen ble holdt i mai 1940. 

Illusjon som selvstendig nasjon var Norge før en eneste tysk soldat satte foten på norsk jord 9. april 1940. Like stor var den samme illusjonen da den siste tyske soldat forlot Norge i 1945. 

Denne feiloppfatningen av egen nasjon skulle bestå. Sovjetunionen var den store vinneren av andre verdenskrig. 

Denne ubehagelige sannheten og følgene lever vi ennå med. I 2015.

http://www.generalfleischer.no/?page_id=160
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
To viktige årsaksfaktorer for suksessen fra øst

"Den store terror" er en fantastisk bok som i dag er ansett som selve standardverket om Josef Stalins terrorregime før krigen. Det var ikke slik i 1968, da boken kom ut. Den ble tidd i hjel av flest mulig innen de etablerte kretser i vest. Ikke minst her i Norge.

Bare det lille gløtt som en stund ble gitt inn i noen få av Sovjetunionens mange arkiver i et fåtall år etter 1992, noe som for øvrig var smart gjort av gamle KGB som en del av et nytt stort strategisk bedrag, bekreftet Robert Conquests spektakulære historie om Stalins terror. Derav hans uttalelse på 90-tallet: "I Told You So, You Fucking Fools."

Robert Conquest døde nylig - 3. august, 98 år gammel.

Stalin hadde drept 15 millioner bønder allerede før Adolf Hitler kom til makten i Tyskland i 1933. I hvert fall var dette tallet som Stalin selv fortalte Churchill. I ettertid er rekkefølgen av Hitler og Stalin byttet om på tidslinjen. Dagens unge tror at Stalin var et svar på Hitler. Det er å snu historien på hodet. Stalin ble diktator i Sovjetunionen i 1923.

Stalins terrorregime ekspanderte under og etter krigen, og Russlands Vladimir Putin sitter på en forferdelig stor hemmelighet. For å si det slik. Conquest forteller at Stalin og hans utenriksminister Molotov i 1937 personlig avsa 3167 dødsdommer en dag, alle på falskt grunnlag selvsagt, for deretter å gå for å se en film. Med andre ord en ganske vanlig dag i Kreml. 

3167 drepte er bare noen hundre over antallet drepte i det store terrorangrepet i Amerika i 2001. Noe stort tall er ikke det i russisk målestokk.

Er det noen nordmenn som virkelig betviler at despoten Stalin gjorde statskupp med sine marionetter i lille Norge med virkning fra 10. januar 1940? De nakne fakta forteller at både storting og regjering i Norge var falske og ulovlige etter den dagen. Statsmakten var frekt stjålet videre. Fra da av hvilte den på en illusjon.

Stalin var ikke til noen tid politisk bevisstløs på slutten av 30-tallet. Norske politikere var ikke mer oppegående den gang enn de er i dag. 

Det er lenge siden jeg leste Robert Conquests bok, men noe av det jeg husker best er at han forteller at forklaringen til Stalins suksess var ikke minst å finne i at han opererte utenfor forutsetningen for normale menneskers tenkesett. Utenfor forutsetningen for hva mennesker flest tenkte seg var moralsk og fysisk mulig. Dette fenomenet gjelder like mye i dag som den gang. Det legger stadig grunnlag for østlig suksess.

Kontradiksjoner - motsigelser - er et annet mektig kommunistisk våpen, som jeg har beskrevet grundig etter å ha nøstet opp metodene fra Lenin og Stalins tid og fram til i dag. De fleste tenker seg at enten får du mynt eller krone når du slår mynt og krone, men i bedrag kan du få begge deler til samme tid. 

Det betyr at du også kan føre krig mot egne allierte samtidig som du fører krig mot en fiende sammen med dem, en fiende som for andre verdenskrigs vedkommende, var en alliert før. Når du kriger mot dine allierte skjer det fordekt og ikke åpent.

Stalin glemte aldri hovedmålet med krigen som han manipulerte fram, nemlig å erobre verden for sosialismen. Allerede før Lenin døde noen år etter første verdenskrig, var de to enige om at de trengte en ny krig i Europa for å vinne fram med målet om å erobre verden. Hitler ble rustet opp til å gjøre grovarbeidet, og når han var slått etter å ha gjort det, var også Stalins allierte Storbritannia og USA grundig slått. Som følge av å bli snikerobret innenfra av Stalins hemmelige tjenester.

Å skyte egne venner for å styrke seg selv og andre venner, var en fast oppskrift fra Stalins hemmelige tjenester når de tok over motstandsbevegelser mot de tyske okkupantene mot slutten av krigen. Stalin var ikke ute etter å frigjøre verken Norge eller Frankrike fra tyskerne for i virkeligheten å gi makten til nordmenn og franskmenn, men la dem beholde illusjonen om det, mens han selv og hans hemmelige tjenester styrte fra bakrommet og mørkret. 

Så alt ble rigget for det, etter hvert som land i Europa ble rensket for tyske okkupanter.

Alle nasjonale motstandsfolk ble vurdert ut fra hva de kunne brukes til etter krigen. Hvis de var for selvstendige, anga russerne dem til Gestapo, og lyktes det ikke å lure nazistene til å ta dem, skjøt russerne dem selv. Det styrket dem selv og nasjonale venner som kunne la seg bruke etter krigen. På Stalins premisser.

Denne måten å tenke på og kontinuerlig bruk av kontradiksjoner, finner du igjen i Norge også. Jens Christian Hauge har jeg selv opplevd. Mange andre har også opplevd hans høyre hånd, Johan Fredrik Remmen. I arbeiderbevegelsen har forholdet mellom oppdragsgiver og advokat vært motsatt av det normale, selv om det blir skapt en illusjon om normalitet. I forhold av betydning har alltid advokaten vært oppdragsgiveren.

Å snu alle forhold på hodet og narre andre til å handle på det da falske grunnlaget, går igjen som et fast mønster.

Når Jens Christian Hauges venner fra skyggene med kriminelle metoder og intriger hadde skapt en situasjon i Norge, kom Hauge eller Remmen inn på scenen etter en stund. I narrespillene. Hva som karakteriserer hans gamle høyre hånd, Johan Fredrik Remmen, like mye som han selv, er at alle blir lurt. Ikke bare motstandere, men også dem som angivelig skal være oppdragsgivere og allierte. 

Nøkkelen til suksess er å lure alle rundt seg. Absolutt alle.

En mafiaadvokat som den fortsatt aktive Remmen, fører fordekt krig mot venner mens han samtidig fører åpen krig mot en motstander - som han for øvrig hele tiden sier han er venn med. Det produseres illusjoner på løpende bånd og når fiender og venner handler aktivt eller begår unnlatelser på de stadig flere falske grunnlagene, er det de stadig større følgene som skaper virkeligheten. 

Så også i kombinasjonen terror og bedrag etter 2011. Opplegget er så kommunistisk som det overhodet går an å få det. Den store terror kom til Norge. Med alt som hører til.

I 1995 og 1996 ble jeg som sjefredaktør innen A-pressen fysisk slått ut. I to omganger. Så selv om jeg ikke ble drept, da angrepet begynte mot meg, mistet jeg mye av den fysiske funksjonsevnen. Jeg var også et terroroffer fra første stund, for straks jeg var ute av stand til å håndtere følgene av kontinuerlig bedrag under en merkverdig influensaliknende sykdom i Paris og påfølgende bronkitt vel kommet hjem igjen, ble det spunnet enda mer bedrag på meg. Spinningen økte på.

Akkurat som det er blitt spunnet bedrag fra første stund på 77 lik i 2011. Prosedyren er den samme. Selv om de kreative utgavene av disse narrespillene varierer i størrelse og ellers på andre måter. 

Kommunismen kan være død, men det er slett ikke metodene. De lever like godt som på Josef Stalins tid.

Å operere utenfor forutsetningen til normale menneskers tenkesett, og samtidig krige både mot venn og fiende, er altså to svært viktige årsaker til både Stalin og Putins suksess. 

Josef Stalin vant andre verdenskrig mot også USA og doblet staten og makten i Washington, mens Putin befester det fordekte russiske herredømmet som er bygget opp siden. Det er et handlingsmønster som går igjen i Norge også. Det er kjent stoff. Amerikanere tror bare ikke at det går an. Men det gjør det.

Hvilken film som Stalin og Molotov så om kvelden etter en vanlig arbeidsdag i Kreml, da 3167 mennesker ble beordret drept i 1937, forteller Robert Conquest ikke noe om i boken "The Great Terror". 

Det var sikkert en skrekkfilm fra virkeligheten. Slik jeg og andre ofre for kommunistisk terror og bedrag har gjennomlevd. Det er minst 100 millioner døde av oss. Noen vergeløse terrorofre har gjort et sterkere inntrykk på omverden enn andre. Når de har falt.

https://www.youtube.com/watch?v=m3gbxJ4xUDE
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Terror og bedrag har gjort Amerika mer østlig og totalitært

Amerika var ikke like ille som Sovjetunionen, selv om en slik løgn ofte før ble lagt inn som en forutsetning i politiske diskusjoner. Særlig på venstresiden. Her i Europa.

Amerika i dag er imidlertid ikke det samme frihetselskende landet som i går. Den store terror har gjort Amerika langt mer totalitært og minner slik sett stadig mer på gamle Sovjetunionen. Ser du mot vest er det nå mye som minner om øst.

Ikke bare det. USA har nå en ledelse som til og med behersker de mest hemmelige bedragmetodene fra Kreml, og terror og bedrag er blitt en integrert del av den stadig større staten, så Amerika er kommet godt etter.

Det eneste personer som Barack Obama og Hillary Clinton virkelig kan, er profesjonelt bedrag. Av annen utdanning er de selvsagt jurister. 

Friheten blir forrådt daglig.

Smart bedrag kamuflert som smart jus var også Stalins spesialitet. Noe som prosessene i Moskva mot Stalins tidligere partikamerater på 30-tallet viste med all tydelighet. Alle fra vest ble lurt av illusjonene i narrespillene. Til og med den amerikanske ambassadøren i Sovjetunionen. 

Aktor i disse beryktede "show trials" var juristen Andrey Vyshinsky. Han var også Sovjetunionens utenriksminister fra 1949 til 1953, og var blant de sovjetiske lederne som sørget for at den norske juristen Trygve Lie fra Arbeiderpartiet ble FNs første generalsekretær i 1946. 

Det er dokumentert i ettertid at Trygve Lie mottok sin første utbetaling fra de hemmelige sovjetrussiske tjenestene allerede i 1919. Da mottok han 19 000 kroner i all hemmelighet fra de sovjetrussiske tjenestene. Det var veldig mye penger den gangen.

Trygve Lie var justisminister i 1938 da regjeringen Johan Nygaardsvold ved hjelp av kommunistisk bedrag tryllet bort stortingsvalget i 1939. Med den følge at statsmakten frekt ble stjålet videre med virkning fra 10. januar 1940. Det var et statskupp i Stalins ånd. Siden har Norge vært under fordekt russisk herredømme. Den tyske okkupasjonen i fem år er bare en parentes i historien.

Josef Stalin fant det største sikkerhetshullet overalt i vest innenfor det juridiske systemet og dette sikkerhetshullet gjorde han stort, og det er nå en åpen port som Moskva kan kjøre inn og ut av. 

Du trenger ikke ta så mye hensyn til ordinært forsvar når du har klart en så stor bragd og med tiden er blitt så godt etablert bak alle viktige porter innen sikkerhet. Derfor er det litt av et skjult imperium som president Vladimir Putin forvalter i dag. Med en rekke mellomledere i vest. I fordekte vasallstater. 

Vladimir Putin ble også utdannet som jurist. Før han fikk KGBs høyeste utdanning i konspirasjon. Hvor kamuflerte drap og bedrag på høyt og avansert nivå er en del av faget. Er det noe Putin og hans likesinnede kan, så er det å styre mafiastater. 

Å virke indirekte uten å synes er å foretrekke. Bedraget fra øst er primært indirekte. Med illusjoner som følge av fortløpende og kontinuerlige kontradiksjoner kan de hemmelige russiske tjenestene stort sett skape den virkeligheten som de ønsker overalt. De har et mektig våpen. Det har russerne hatt lenge.

Å kombinere amerikansk kreativitet med russisk intelligens, skaper den ideelle sovjetborger, sa Vladimir Lenin. Det var før hans etterfølger for alvor begynte å doble stater i vest fra skyggene og gjøre selve strukturen i dem om til smarte motsigelser. Noe som skjedde i Amerika allerede under president Franklin D. Roosevelt. 

Siden den tid har russerne stort sett kunnet spille mot seg selv. I det store strategiske spillet i verden.

Josef Stalin vant andre verdenskrig. Ingen andre. Det var en overveldende seier. Også over venner.

http://www.amazon.com/Communist-Paul-Kengor/dp/1501131184/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1438807467&sr=1-1&keywords=The%20Communist

Å doble kommunikasjonssystemet er bedrag

Å doble kommunikasjonssystemet i et departement, slik tidligere utenriksminister Hillary Clinton gjorde fra 2008 til 2013, er i Josef Stalin og hans hemmelige tjenesters ånd. I Vladimir Putins ånd også. Stalin doblet til og med hele stater. Slike tiltak er 100 % sikre bevis på bedrag. Enten det skjer i smått eller stort.

Å opprette et privat elektronisk kommunikasjonssystem i tillegg til det offisielle i det amerikanske utenriksdepartementet, til overmål med server hjemme hos seg selv, gjorde det mulig for Hillary Clinton etter behov å fritt krysse mellom de to samtidige systemene og gjemme, slette og skape forvirring om offisiell korrespondanse i både samtid og ettertid, til stadighet og alt etter som det passet. Det er så klassisk bedrag som overhodet tenkes kan. 

Double-crossing på engelsk har flere betydninger. Det kan bety snyte, lure og bedra. Det er en klassisk kriminell fremgangsmåte for å dekke sine spor.

Double-crossing kan bety svik som følge av bedrag. I dette tilfelle mot Amerika.

Jeg har noen tungvektere i amerikansk forsvars og sikkerhetspolitikk som følgere på Twitter. Jeg kjenner ikke noen av dem, men de har altså interesse for meg og mine analyser.

Den ene er en fremstående offiser i amerikansk etterretning som blant annet har vært stasjonssjef for CIA i Midtøsten og skrevet en kritisk bok om den spesielle arbeidsplassen. Som han ikke lenger mener lar seg reparere.

Charles "Sam" Faddis arbeidet i CIA i tjue år fram til 2008, og er ennå aktiv innen etterretning, men satser nå på å bli folkevalgt til Kongressen. Faddis skriver blant dette om den notoriske bedrageren Hillary Clintons strukturelle dobbeltspill som utenriksminister:

"First, there is no such thing as a public official using his or her own personal email account or server for official correspondence. It is not done. Ever. Period. Full stop."

Det er generelt ikke dumt å høre på folk med lang erfaring fra forsvars- og sikkerhetspolitikk, etterretning og kontraetterretning, og jeg antar at det også er grunnen til at Sam Faddis følger meg. Begge kan vi konspirasjon. Som en del av faget heter på russisk.

Les mer her fra den erfarne etterretningsmannen om presidentkandidat Hillary Clintons grensesprengende bedrag. Som ikke står noe tilbake fra de mest avanserte oppsettene fra gamle Sovjetunionen og nye Russland.

http://www.epictimes.com/charlesfaddis/2015/08/tip-of-the-iceberg-the-beginning-not-the-end-of-the-hillary-email-revelations/

Med bomber i ryggsekken fra ungdommen av

"Throughout Europe, in fact, the leftist-anarchist movement that spawned 17 November, the Red Army Faction, Action Directe and the Red Brigades remains alive and well.

We have lost track of the history of these groups after this decade of Islamic terror, but European groups historically have been the most professional and disciplined groups in the world.

I am afraid, especially with the economic problems we are seeing on the Continent, that we are likely to witness a resurgence of such violence in the future."

Charles “Sam” Faddis - former head of the US National Terrorism Center‘s WMD Unit. 

http://intelnews.org/2011/08/18/01-793/
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Et liv i bedrag

Jens Stoltenberg skriver bok om seg selv i sommer.

Den viktigste delen av historien om Jens Stoltenbergs politiske liv har jeg skrevet og publisert på nettet. Hans versjon vil helt sikker ikke komme opp mot den. Jens skal være flink til å grave over for å dekke til alt som jeg har gravd opp.

Jeg var soldattillitsmann på heltid og med forlenget tjenestetid på ett år og var i praksis sjefen til Jens i Forsvarsdepartementet, da han var soldat i 1979. Da han senere ble leder i AUF, var jeg i den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet. Den samme tidsepoken i historien som ham har jeg gjennomlevd fram til nå. 

Jeg er den som er gått i dybden og har avslørt de kommunistiske bedragmetodene i saksbehandling som har vært motoren i utviklingen av forhold av betydning i den tiden som er gått siden vi først traff hverandre i 1979.

De kom imidlertid til landet lenge før, disse smarte kommunistiske teknikkene. Josef Stalins hemmelige tjenester benyttet disse metodene innen bedrag og tvang allerede tidlig i mellomkrigstiden. Jeg identifiserte dem. Fra 2002 og utover.

De er internasjonale. Som sovjetkommunismen var, og som Russlands hemmelige tjenester ennå er. Disse tjenestene fra øst ivaretar i dag en stor underjordisk arv fra sovjettiden som strekker seg over flere kontinenter. Med en rekke marionetter. Bedrag lappes over bedrag. I prosesser som kan vare i mange år. Mål oppnås effektivt på denne måten. Fortrinnsvis indirekte. Fra mikro til makronivå.

Statskuppet i Norge som følge av kommunistisk bedrag med virkning fra 10. januar 1940, og den brutale styrkingen og konsolideringen av det gamle dobbeltsystemet og det fordekte russiske overherredømmet med virkning fra 22. juli 2011, ved hjelp av kombinasjonen av terror og bedrag for indirekte å oppnå målet, er det også jeg som har avdekket. Denne bedragoperasjonen ruller og går fortsatt. En bok fra Jens Stoltenberg vil så avgjort være en del av operasjonen. Når han skal fortelle om 2011.

Da prinsippet om å drepe venner for å styrke seg selv og venner, ble satt ut i livet. Også i Norge.

Noen mennesker har ikke samvittighet. Faktisk vet ikke tjue prosent av befolkningen hva anger er for noe. Jeg tilhører ikke den delen. Så jeg ville ha angret om jeg ikke hadde fortalt den norske befolkningen hvordan alt henger sammen. 

Jeg ble overfalt som sjefredaktør i Rogalands Avis første gangene i 1995 og 1996. Det var vel ett år etter utenriksminister Johan Jørgen Holsts mystiske og overraskende død etter flere hjerneblødninger, en politisk epidemi i Norge, og noen år før en annen av hans tidligere sekretærer, Anne Orderud Paust, ble trakassert og til slutt skutt og drept i 1999. Samme narrespillet da også.

I mai 1996 klippet jeg ut en artikkel av William J. Brennan Jr. som han skrev i The New York Times da han sluttet som høyesterettsdommer etter hele 34 år i vervet. En kopi av dette avisutklippet ga jeg i forakt til advokat Johan Fredrik Remmen, som var Jens Christian Hauges høyre hånd. Datoen var 21. mai 1996.

Johan Fredrik Remmen hadde overtatt som såkalt juridisk rådgiver for Arbeiderpartiet etter Jens Christian Hauge, men den gamle mannen med den falske gullhjelmen fra krigen trakk fortsatt i trådene bak kulissene.

Remmens kommunistiske bedrag innebar at han kontinuerlig brøt rasjonalitetens grunnlov, motsigelseloven, for å skape illusjoner som han lurte mennesker i omgivelsene mine til å handle på grunnlag av. Med de stadig flere virkelige følger som det indirekte hadde for meg.

Dette hadde Remmen og Hauge da holdt på med i tre måneder overfor meg, så snøballeffekten ble stadig større, og jeg hadde ingen mulighet under noen omstendighet til å få grep om den sprø virkeligheten som fremgangsmåten skapte. Det var ikke rasjonelt mulig. Ingen begrunnelse for angrepet ble gitt.

Samtidig opererte disse mafiaadvokatene sammen med andre operatører som raffinert plaget og forgiftet meg. Med metoder fra Stasi. Noe det tok lang tid å forstå. Det var lenge en gåte hvorfor jeg ble så fryktelig syk. Jeg hadde et helt team på meg. Fra skyggene. Det var forklaringen.

Jeg var også infiltrert til skinnet av de østlige etterretningstjenestene. Noe jeg hadde vært siden jeg som ung i begynnelsen av tjueårene og som lovende forsvarspolitiker, arbeidet i Forsvarsdepartementet. Det som den gang var ubegripelig, er det ikke lenger nå. Jeg var ikke trygg noe sted. I den prosessen som var satt i gang mot meg.

At det ble fulgt en profesjonell oppskrift fra det øst-tyske torturprogrammet Zersetzung - som betyr nedbrytning - for bevisst å ødelegge meg som menneske, skulle det ta mange år før jeg fant ut.

Å kombinere gift med psykologisk krigføring er en del av dette operative konseptet. Hvor du også blir rammet indirekte, fordi mafiaadvokater lurer mennesker i omgivelsene dine til å begå svik mot deg ved å narre dem i tur og orden til å handle aktivt og begå unnlatelser på falskt grunnlag. Med altså svik til følge.

Hva var det den gamle dommeren i USAs Høyesterett skrev som motiverte meg til å ta kampen opp mot gamle KGBs norske avdeling og snikmorderne i Stay Behind? Mot alle odds? Det var følgende ord:

"Hvis jeg har lært noe på mine 90 år, er det følgende: Å slå et slag for friheten, gjør at en mann kan gå litt mer høyreist og løfte hodet litt høyere. Mens han kan, må han. 

While he can, he must."

Jeg var i ferd med å ikke kunne lenger, så jeg måtte enda mer, men jeg hadde ingen sjanse. Det har jeg heller ikke hatt senere når jeg en rekke ganger er blitt overfalt på nytt med de samme metodene som ble sterkt utviklet av den beryktede øst-tyske sikkerhetstjenesten Stasi. Som dissident i Norge er jeg gjentatte ganger blitt mishandlet på det groveste. Jeg er blitt torturert både psykisk og fysisk. I tjue år nå.

Som forsvarspolitiker og reporter med personlige erfaringer som kan skremme vettet av de fleste, har jeg altså helt spesielle forutsetninger for å fortelle om mafiastaten som Norge i virkeligheten er - bak den demokratiske fasaden. Her gjelder mafiaens lover. De utelukker alle andre. Når det er ønskelig.

Jeg har fortalt om kommunistiske metoder i offentligheten, og svaret har vært at jeg er blitt mer torturert og forsøkt drept med de samme eller andre kommunistiske metoder. Jeg kan godt skrive et forord i den kommende boken til Jens om det. Som en hilsen fra en gammel partikamerat.

Det skal bli en hilsen som er skrevet med pennen som skalpell. "Du skriver jo oss andre ned i støvla," skrev Haakon Lie til meg, etter at jeg hadde gitt ut bok i 1996. Så jeg kan godt formulere etterordet også.

Der kan jeg slå et slag for friheten. Så jeg kan gå litt mer høyreist og med litt mer løftet hode. Hvis jeg fortsatt kan.

http://www.dagbladet.no/2015/07/27/kultur/politikk/litteratur/jens_stoltenberg/bok/40336788/
 ·  Translate
NATO-sjef Jens Stoltenberg skal bruke sommerferien på å skrive sin selvbiografi. Når boken kommer ut er ikke avklart.
3
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
På tide at den sløve vaktbikkja våkner - her er en historie

Dette innlegget er postet i fagbladet Journalisten: 

http://journalisten.no/2015/08/journalistikk-basert-pa-vennetjenester-og-korrupsjon

Min gamle kollega fra NRK Utenriksavdelingen, Jahn Otto Johansen, har skrevet uvanlig mange bøker. Jahn Otto ble tatt for å ha kopiert mange sider fra en utenlandsk forfatter en gang. Han unnskyldte seg med var at han hadde glemt fotnotene hvor det skulle stå hvor han hadde skrevet teksten av fra. Jahn Otto fortsatte å gjøre det godt som journalist og forfatter. Med Sovjetunionen og Russland som spesielt fagområde.

Plagiatet hans dømte ham ikke ut av pressen for godt. Det skal vi være glade for. Jahn Otto hang i den offentlige gapestokken en stund og livet i NRK gikk deretter videre. Både for ham og oss andre. Når du er dyktig i håndverket har du som regel mye å gå på når det gjelder tabber. Da blir du fortere tilgitt.

Så rent tyveri av tekst er ikke noe nytt i pressen. Det finnes imidlertid større problemer i pressen, og Haakon E. H. Eliassen i TV 2 skal ha all honnør for å påpeke at pressen er blitt en sløv vaktbikkje. Jeg vil legge til at bikkja er feig også. For først og fremst mangler journalister og redaktører mot. De er i tillegg blitt for politisk korrekte. Altfor mange områder er tabuer som det blir gått store omveier rundt.

Viljen til å gå inn i kontroversielle saker er en viktig betingelse for å skaffe seg et publikum. Den må jeg konstatere er sterkt svekket, og vil mediene ha lesere, lyttere og seere i fremtiden også, må redaksjonene gjenvinne motet og våge å gå inn i saker som makten mener skal være tabu.

"Du får ikke til noe i denne verden uten mot," sa Aristoteles, "Motet er den største kvaliteten som du kan ha i sinnet nest etter ære."

Jeg har vært med på å lage mange gode saker både som reporter i NRK og som redaktør og sjefredaktør i aviser. I første halvdel av 1980-tallet var jeg med på å lage mange "Ukeslutt", som var Dagsnyttredaksjonens flaggskip på lørdager, og vi var langt mer aggressive journalister enn hva som er tilfelle i dag. Vi hadde monopol, vi var unge og uredde og hadde sjefer som sto bak oss når det stormet.

Det var jeg som gjorde det store scoopet, da jeg i 1981 fikk en rasende landsfader Einar Gerhardsen til å skjelle ut Per Øyvind Heradstveit for åpen mikrofon i 26 minutter og 35 sekunder. Etter at revolverjournalisten fra fjernsynet hadde skrevet boken "Einar Gerhardsen og hans menn." Opptaket gikk direkte til historisk arkiv. Hvor det er å finne den dag i dag. Duellen vakte stor oppsikt i datidens Norge.

Likevel måtte jeg bli brutalt renset ut av pressen før jeg kom på sporet av de virkelig store sakene. Før jeg forsto gåten Einar Gerhardsen også. Så jeg skal nå fortelle hvordan det gikk til.

Ikke noe menneske kan reise seg opp fra en stol fem ganger uten å sette seg ned igjen mellom hver gang, og ingen sjefredaktør kan bli borte fra stillingen fem ganger uten å være tilbake til den mellom hver gang. Likevel ble jeg borte fem ganger uten å være tilbake i mellomtiden, om ikke enda flere ganger, som sjefredaktør i Rogalands Avis i løpet av 1996 og 1997. Det sier seg selv at ingen av gangene kunne være sanne. Det var rasjonelt umulig.

Alle mennesker i omgivelsene mine ble i tur og orden lurt trill rundt til å handle aktivt og begå unnlatelser på falskt grunnlag, og jeg fikk ødelagt helsen for godt i prosessen. Det var grov legemsbeskadigelse og forsøk på drap for åpen scene.

Illusjoner er og blir illusjoner, men når mennesker rundt deg blir lurt til å handle på grunnlag av dem, blir følgene virkelige.

Jeg kom tilbake til livet og brukte seks år på å etterforske hva som var hendt med meg. Å analyse er å sortere ut elementene, finne ut hvilke lover som styrer forholdet mellom dem, og sette alt sammen igjen, og problemet er løst, har en analytiker sagt.

Det tok lang tid for meg å sortere, for etterforskningsarbeidet og alt materialet som jeg måtte gjennom var stort, men det som jeg grublet meg ihjel over var hvordan alt hang sammen - hvilke lover som styrte forholdet mellom de mange elementene som jeg hadde skilt fra hverandre og plassert riktig på tidslinjen.

Hjernen drøvtygget seg til depresjon på det uløselige problemet. Du kunne bli gal av mindre. Alt var vanskelig og ubegripelig.

Så kom endelig gjennombruddet. I 2002. Da gikk det opp for meg at det var slett ingen lov overhodet som styrte forholdet mellom elementene, men tvert om konsistente og konsekvente brudd på en lov som styrte elementenes forhold til hverandre.

Eureka!

Nå var det ikke hvilken som helst lov som ble brutt hele tiden heller, men selveste grunnloven for all rasjonalitet, kontradiksjonsprinsippet til Aristoteles, den greske filosofen som hans lærer Platon betegnet som "den personifiserte intelligens." Dette prinsippet er også kjent som motsigelseloven, og sier at ikke noe kan være både sant og usant til samme tid.

Jeg hadde gjennom et helt år vært utsatt for kontinuerlige og utallige kontradiksjoner som hadde den følge at illusjoner ble skapt og alle ble lurt. I tillegg ble jeg selv ødelagt fysisk og psykisk fordi jeg ikke hadde noen som helst slags mulighet til å få grep om virkeligheten. Den var blitt sprø.

Stadig mer ekstremt stress var følgen.

I tillegg ble jeg fysisk skadet på andre måter. Ikke minst av medisiner, men også av gift. Jeg hadde i virkeligheten et helt team på meg. Fra skyggene.

Det er ikke noe som egentlig heter ulogisk. "Alt som ikke er logisk, fastslår en amerikansk logiker, "er crazy". Kort og godt. Dette var plutselig altså virkeligheten for meg som sjefredaktør i Stavanger i februar 1996, alt var blitt "crazy", og ikke forsto jeg noe som helst om hvorfor det skjedde, ettersom jeg hadde uvanlig stor suksess som leder i bedriften. Jeg spekulerte meg ihjel uten å finne svar. Noen begrunnelse var umulig å få.

Først senere forsto jeg at forklaringen blant annet var å finne i min tid som nærmeste medarbeider for forsvarsminister Johan Jørgen Holst mellom 1986 og 1988. Jeg ble kalt "blodhunden til Johan Jørgen" i Forsvarsdepartementet den gangen. For Holst satte meg ofte på de vanskelige sakene. Jeg løste dem som regel. Johan Jørgen Holst døde bare 56 år gammel i 1994. Etter en rekke hjerneblødninger. Da var han utenriksminister.

En annen sekretær av ham, Anne Orderud Paust, ble skutt og drept litt senere i 1999. Det samme ble foreldrene hennes for å maskere det politiske attentatet som strid om en gård. Den endelige kamuflasjen ble en rekke justismord. Norske domstoler er flinke til slikt. Noe mer råttent finner du knapt i Norge enn rettssystemet.

Det var samme type narrespill da også. Bedrag ble skapt som følge av kontinuerlig bruk av kontradiksjoner - motsigelser. Jeg ble opprinnelig satt ut av spill fysisk i februar 1996 som følge av influensa og bronkitt, og jeg ble straks spunnet bedrag på, så jeg aldri mer i prosessen kom meg opp i knestående.

Andre er blitt skutt og spunnet bedrag på. Prinsippet bak er likevel det samme. Om det så er 77 lik som ligger til grunn for spinning av bedrag. Bedragmetodene er jeg uansett godt kjent med. Jeg har studert dem i tjue år nå.

Mot meg hadde jeg advokat Johan Fredrik Remmen, som var høyre hånd til Jens Christian Hauge, maktens ansikt i arbeiderbevegelsen og mannen med gullhjelmen i Norge. Hauge var i høyeste grad ennå operativ i 1996. Døde gjorde han ikke før i 2006.

I 2002 hadde jeg identifisert Jens Christian Hauges fremgangsmåte i norsk politikk, og denne oppdagelsen hadde langt større omfang og betydning enn maltrakteringen av en skarve sjefredaktør i Rogalands Avis.

Du må identifisere prosessene som kontinuerlig skaper virkeligheten for å forstå den, sier en kjent amerikansk historiker. Nettopp det hadde jeg gjort. Falsk i ett, falsk i alt, bare følgene er virkelige, er opplegget. Nå kunne jeg systematisk gå gjennom den norske historien bakover i flere generasjoner, og hva var motoren som hadde drevet utviklingen i alle forhold av betydning? Nettopp bedragmetodene som jeg hadde identifisert i eget tilfelle. Det var den røde tråden.

Brudd på rasjonalitetens grunnprinsipper i saksbehandlingen av betydningsfulle forhold, var måten Norge var blitt styrt på. (Det er slik Norge ennå blir styrt, forresten.)

Jeg skulle ikke etterforske så lenge før jeg fant ut hvor bedragmetodene kom fra. Jeg stanset fort opp hos Stalin & Co, og siden sovjetkommunismen var et internasjonalt fenomen, kunne jeg nå begynne å forstå historien i andre land også på en helt annen måte enn før. Ikke minst Amerikas historie fra mellomkrigstiden og fremover. Den boken over dammen var usedvanlig spennende å åpne.

Jeg satt med KGBs mest hemmelige oppskrift i fanget, og jeg ble en stor kjendis i en meget omfattende verden som er lukket og underjordisk. Nemlig etterretningstjenestenes internasjonale verden. Med mange intelligente mennesker i skyggene. Av begge kjønn.

Scoopet mitt var formidabelt, og opplevelsene skulle bli mange, men for pressen her hjemme var jeg fortsatt en gal redaktør som måtte sparkes fra Rogalands Avis. (Noe jeg aldri ble i virkeligheten, bare en illusjon om det ble skapt. Heller ikke har jeg noen sykdom. Det var nok en illusjon. Alle mennesker blir syke av å bli grovt mishandlet.)

Jeg levde selvsagt i livsfare. I 2005 begynte jeg å publisere resultater av mine funn på nettet, og ble i 2006 overfalt som ventet og havnet på sykehus, men overlevde. Jeg kunne ikke skrive mer før i 2008. Da kom det ikke mer fra meg før i 2009 og 2010, men det er vanskelig å være journalist når du blir herjet med fra skyggene hele tiden for å hindre deg fra å gjøre jobben. Jeg er blitt utsatt for de mest utrolige påfunn opp gjennom årene. Djevelskapen har ikke kjent noen grenser.

Ikke bare var bedragmetodene kommunistiske, trakasseringen var det like mye, og den fulgte et ondsinnet program for tortur fra beryktede Stasi i kommunistiske Øst-Tyskland. Det heter Zersetzung. Noe som jeg fant ut langt senere. Følgene av det hadde jeg levd med lenge. Bare bruk Google, så finner du omtale av hele programmet.

Jeg fikk mye ros fra USA helt til Barack Obama og Hillary Clinton kom til makten i 2009. Da ble det etter hvert teknisk umulig å benytte Yahoo og hjemmesiden min med server i Amerika. Så jeg måtte finne andre plattformer og unngå all manipulasjonen. Samt ofte direkte sensur.

Mine sannheter om politiske prosesser ble for nærgående også i Washington. Det var til å forstå. For jeg kunne med min etter hvert dype kunnskap i magiske knep fra øst, konstatere at både Barack og Hillary var jurister som var like godt opplært i østlige bedragmetoder som juristene Jens Christian Hauge og Johan Fredrik Remmen her hjemme.

Dette avanserte håndverket er ikke noe du lærer i en håndvending. Så jeg har funnet amerikansk politikk usedvanlig interessant i mange år nå. Virkeligheten blir en helt annen når du kjenner prosessene som skaper den til enhver tid. Pluss når du vet hvem som har regien fra skyggene. Lengst bak i mørket.

I bedrag dobler du det meste. Å doble kommunikasjonssystemet i et helt departement, slik Hillary Clinton gjorde som utenriksminister, så du til samme tid har både et offisielt system og et privat, med egen server også hjemme, og dermed etter behov fritt kan krysse mellom de to samtidige systemene og gjemme, slette og skape forvirring om offisiell korrespondanse i både samtid og ettertid, til stadighet og alt etter som det passer, er så klassisk bedrag som overhodet tenkes kan. Fremgangsmåten er et 100 % sikkert bevis for bedrag. 

Double-crossing på amerikansk betyr å svike noen som følge av bedrag. I dette tilfelle egen nasjon. Amerika.

https://www.facebook.com/hillaryclinton

KGB kaller faget for konspirasjon. Stalins gamle bedragmetoder er bare ett av mange redskap i en stor verktøykasse. Kamuflerte drap er like vanlig. Hensynsløsheten er så stor at den faller utenfor forutsetningen for normale menneskers tenkesett. Stalin lever i beste velgående. Også i et nytt årtusen.

22. juli 2011 var et brutalt sjokk for nordmenn, men prinsippet for bedraget som ble spunnet på likene, var så russisk og velkjent som overhodet mulig. Jeg forsto straks hele opplegget. Derfor ble terroren et helvete for meg også, for jeg ble fort overfalt for å bringe meg til stillhet, og jeg havnet til slutt på sykehus høsten 2013, etter å ha blitt forgiftet og jaget ut av egen leilighet uten mulighet til å få sove.

Jeg overlevde med et nødskrik nok en gang, men kom ikke ut igjen fra sykehus før i desember 2014, og da i sterkt redusert tilstand fysisk.

Jeg begynte likevel å fortelle igjen i januar i år. På Facebook og Google+. Det betydde igjen å bli mobbet med nattlige besøk og alle triksene som den britiske journalisten Luke Harding i The Guardian forteller om i boken "Mafia State". Forskjellen er at han ble mildt behandlet i Russland mot det jeg er blitt i Norge. Som er en kamuflert mafiastat stor nok for meg.

Før var jeg helt tabu i norsk presse. Det er jeg ikke lenger. I det siste har både VG og Aftenposten i kommentarfeltet åpnet opp for andre versjoner enn den offisielle historien om 22. juli, som er en sammenhengende løgn. For å si det rett ut. Den norske befolkningen er som følge av massedrap og bedrag lurt trill rundt til å slutte opp om det gamle systemet og dets ledere. Bedraget er indirekte.

Jeg har i det siste kunnet skrive om det smarte statskuppet med virkning fra 10. januar 1940 som følge av kommunistisk bedrag fra Stalins NKVD, forløperen til KGB. Jeg har kunnet skrive at Norge etter den tid har vært under fordekt russisk herredømme. Med et lite avbrekk for tyskerne på fastlandet.

Jeg har kunnet skrive at 22. juli 2011 var en kombinasjon av terror og bedrag, der kontradiksjonen av et prinsipp som lå til grunn var å drepe venner for å styrke seg selv og venner. At det virkelige målet med terroren og bedrag var å styrke det gamle doble systemet som Stalin etablerte ved hjelp av Arbeiderpartiet - og etter hvert også de andre partiene - i Norge for 75 år siden.

Verden står ikke til påske. Så store fremskritt i norsk presse hadde jeg ikke regnet med. På så kort tid. Noen må ha forstått noe. Vaktbikkja som pressen skal være, er begynt å røre på seg.

Da mangler bare motet.

"Du er en modig mann," sa en offiser i russiske FSB til meg i 1999. Med et smil. Russere setter pris på modige mennesker og forakter svakhet. Jeg synes imidlertid at jeg har vært alene og uredd lenge nok nå. Så jeg skulle gjerne sett at etablerte medier kunne våkne for alvor og overta stafettpinnen. Dette er et for stort lass for meg å dra alene.

I Aftenposten forklarte jeg her om dagen hvorfor den drepte russeren Aleksandr Litvinenko er relevant for Norge. Du finner forklaringen i kommentarfeltet.

Den tidligere offiseren i de hemmelige russiske tjenestene, FSB, ble drept i 2006 med radioaktivt stoff, etter ha fortalt om hvordan FSB blåste fire boligblokker i luften og drepte flere hundre vergeløse mennesker i 1999. For indirekte å lure egen befolkning og gjøre den gamle offiseren i KGB, Vladimir Putin, til en kjent og populær leder som på denne smarte og indirekte måten fikk et godt grunnlag til å bli ny president i Russland. Siden har Putin vært stormaktens ubestridte leder.

Jeg påpekte at samme prinsippet finner du bak terroren og alt bedraget i Norge fra 22. juli 2011 og fram til i dag.

"Litvinenko kan etter sin død hjelpe til med å stikke hull på Norges største verkebyll. Som er 75 år gammel," skrev jeg i kommentaren til denne artikkelen i Aftenposten. Jeg takker redaktørene for at de hjalp til å slippe katten ut av sekken. Det var modig gjort.

Nå gjenstår det bare for de andre vaktbikkjene i pressen å gjøre seg rene for lus og følge opp. Det burde bli mange store oppslag. Ufarlig er det imidlertid ikke å jobbe med store nyheter. I riktig kontekst. Det har det aldri vært. Ingen vet det bedre enn jeg gjør.

Her er for øvrig kommentaren min i Aftenposten søndag. Den forteller mer:

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Langt-til-rettferdighet-i-Litvinenko-saken-8111549.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Det store spillet fra et vakkert sinn

"Simplicity is prerequisite for reliability," er siste posten som er å lese på profilen til det matematiske geniet John F. Nash Jr. på Facebook. Han døde sammen med kona i en bilulykke  lørdag.

John F. Nash Jr. er mest kjent fra filmen "A Beautiful Mind" fra 2001. Som handler om livet hans. Nash var lenge syk. Noe som kom til å prege ham mest.

Et vakkert sinn er nå borte.

"Enkelhet er en forutsetning for pålitelighet". Bedre kan det vel knapt sies. Som en sluttbemerkning fra ham. Du må forstå noe komplisert meget godt for å fortelle det enkelt. Noe som er en konstant utfordring for oss analytikere og formidlere av resultater. Det er og blir forutsetningen for pålitelighet.

Fra det vakre sinnet til John F. Nash Jr. er det tenkt ut viktige teorier med betydning for det virkelig store spillet i verden. Mellom supermakter. Hans bidrag har vært stort. Også i så måte.

For det var ingen useriøse konspirasjonsteorier som John F. Nash Jr. og andre høyt begavede logikere og matematikere i Amerika utviklet etter krigen, selv om mange i samtiden skulle tro det, men spillteorier som var blottet for alt som het empati, sympati og andre menneskelige følelser. Det var ingen plass til vakre sinn innenfor disse resonnementene.

Dette er teorier som i kjernen handler om strategi. Derfor fikk de også så stor betydning, da verden gjennomgikk det største strategiske skifte noensinne, etter at kjernefysiske våpen var utviklet og skulle anvendes på best mulig måte for å sikre Amerika og alliertes frihet og sikkerhet. Samt ikke minst overlevelse.

En av de de mest begavede innen matematisk logikk som utviklet USAs atomvåpenpolitikk over flere tiår, var Albert Wohlstetter (1913-1997). Wohlstetter bygget amerikansk atomstrategi på spillteoriene som blant andre hans gamle kollega John F. Nash Jr. var med å videreutvikle. Albert Wohlstetter ble kalt den mest ukjente og mektigste mann i verden. Med fri adgang til Det hvite hus. 

Albert Wohlstetter var den intellektuelle kraften bak Amerikas livsviktige disposisjoner av atomvåpen i forhold til Sovjetunionen. Alle lyttet til hans knivskarpe analyser. Hans ord var makt.

Jeg arbeidet for en norsk politiker som hadde samme sikkerhetspolitiske fagfeltet som spesialitet, og som var langt mer respektert i USA enn her hjemme i Norge. Det var intelligente Johan Jørgen Holst (1937-1994), og jeg opplevde litt av et intellektuelt fyrverkeri da Albert Wohlstetter og han møtte hverandre i Los Angeles i 1988.

Jeg har ennå en hilsen fra Albert Wohlstetter i bokhyllen min fra den gangen. Som et minne. 

Det var to knivskarpe hjerner som da igjen møtte hverandre. For å diskutere strategi. Mellom supermakter. Begge kunne sine spillteorier. Så de fant alltid hverandre.

Disse teoriene fikk betydning innen økonomi og en rekke andre områder, men aller størst betydning fikk de for hvordan Vesten kom til å anvende atomvåpen. Til lands, til sjøs, i luften og i verdensrommet. I kompliserte sammensetninger. Ut fra grundige strategiske resonnementer.

Complexity in competition

Modern game theory was first articulated by mathematician John von Neumann and economist Oskar Morgenstern in the 1944 volume “Theory of Games and Economic Behavior.”

Its objective: to understand and ultimately predict the interactions between rivals in given circumstances. During the Cold War standoff between the United States and the Soviet Union, game theory became increasingly fashionable and immensely useful.

Von Neumann and Morgenstern had assumed the existence of a “zero-sum” game such as checkers, in which one party’s loss was the adversary’s gain. Dr. Nash — who, ironically, was said to have struggled since childhood with social interactions — observed that few human rivalries function in so simple a fashion.

He expanded game theory to include cooperative games (in which binding agreements can be made) and non-cooperative games (in which they cannot), and to allow for the possibility of mutual gain. Such an outcome became known as the Nash equilibrium.

(Fra minneordene om John F. Nash Jr. i The Washington Post 24. mai 2015)

http://www.amazon.com/Evolution-Nuclear-Strategy-Third/dp/0333972392/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1432583542&sr=8-2&keywords=nuclear+strategy

"Nash would shine a searchlight back on the first peak.”

As early as 1958, Fortune magazine had ranked him among the greatest mathematicians of the era.

“Everyone else would climb a peak by looking for a path somewhere on the mountain,” Nasar quoted a former colleague as saying. “Nash would climb another mountain altogether and from a distant peak would shine a searchlight back on the first peak.”

http://www.washingtonpost.com/national/john-f-nash-jr-dies-nobel-laureate-was-subject-of-a-beautiful-mind/2015/05/24/61463418-0219-11e5-bc72-f3e16bf50bb6_story.html?tid=pm_national_pop_b
 ·  Translate
1

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Kunne ha sluppet bomber med bestikkelser

Det synes temmelig klart at Libyas leder Muammar al-Gaddafi og befolkningen hans i 2011 kunne ha sluppet å bli bombet tilbake til middelalderen, hvis obersten i ørkenlandet bare hadde betalt nok penger inn til familien Clintons veldedige fond i Amerika.

Dette er et såkalt slush fund som er laget som smart mellomledd for kamuflerte bestikkelser. Det blir imidlertid ikke etterforsket for slik kriminalitet siden president Barack Obama kontrollerer påtalemakten.

Washington Posts Charles Krauthammer kaller fondet en privat sparegris forkledd som veldedighet. Noe annet er det vel heller ikke.

Etter 2011 hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsminister Jens Stoltenberg behov for å betale inn milliardbeløp til dette fondet over noen år. Hvorfor?

Ingen andre regjeringer har betalt så mye inn til fondet. Som den norske. Var det fordi vi allerede var bombet, og de to norske topplederne trengte cover-up fra ledelsen i USA for å medvirke til å kamuflere hva som egentlig fant sted i Norge?

Det mest sannsynlige svaret er ja. Også dette forholdet burde ha vært etterforsket. Så forbindelsene kunne ha kommet opp i dagen.

http://www.politico.com/magazine/story/2015/05/clintons-morocco-117979.html?cmpid=sf#.VVdS1_ntlBe
 ·  Translate
LAAYOUNE, Western Sahara—A day after Bill Clinton feted donors and dignitaries at an extravagant Moroccan feast under a warm Marrakech night sky, a group of local Sahrawi Arabs gathered for tea in a far more humble setting here to share their outrage that Clinton’s family foundation had accepted millions of dollars from a company owned...
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Jeg er også å treffe på Twitter

"A great deal of intelligence can be invested in ignorance when the need for illusion is deep"¨

~ Saul Bellow 

https://twitter.com/Norulv
 ·  Translate
Story
Tagline
Jeg er tidligere reporter, sjefredaktør og forsvarspolitiker. Siste året har jeg arbeidet med å avsløre bedragoperasjonen i forbindelse med terroren og massedrapet i Norge 22. juli 2011. Bak all kamuflasjen finner du også i denne operasjonen en gammel kommunistisk fremgangsmåte som går igjen i en rekke andre kombinasjoner av drap og bedrag opp gjennom historien. For indirekte å sikre og bygge opp makt.
Introduction
Bosted er Førde, Sogn og Fjordane i Norge.

Jeg har vært reporter i NRK Dagsnytt og NRK Utenriksredaksjonen i Oslo (1980-1986), og ansvarlig redaktør for avisene Firdaposten i Florø og Rogalands Avis i Stavanger på 90-tallet. I sistnevnte var jeg også administrerende direktør. 

Fra 1986 til 1988 var jeg personlig sekretær (politisk rådgiver) for forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Han var til vanlig direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, mannen bak Oslo-avtalen i Midt-Østen i 1993, og ble regnet som Norges aller fremste sikkerhets- og utenrikspolitiker.

Johan Jørgen Holst døde som utenriksminister i 1994, bare 56 år gammel, etter å ha blitt rammet av en rekke hjerneblødninger. Statsminister og lege Gro Harlem Brundtland fastslo straks at dødsfallet var følge av en medfødt feil hos Holst. I så fall har jeg samme feilen, pluss noen til, og har overlevd. En annen sekretær for Johan Jørgen Holst da han var forsvarsminister, ble skutt og drept i 1999. Drapet ble kamuflert med falskt motiv og falsk kontekst.

Jeg har ledet og vært medlem av flere regjeringsoppnevnte og andre offentlige utvalg innen Forsvaret. Min sikkerhetsklarering var NATO Cosmic Top Secret.

I dag er jeg pensjonist, men innsikten i forsvars- og sikkerhetspolitikk er ikke avhengig om jeg går i blådress eller ikke. Min bakgrunn og personlige erfaring har til følge at jeg kan gi deg langt dypere analyser og forståelse av den politiske virkeligheten enn hva du får i den vanlige pressen. Den dype staten kjenner jeg bedre enn de fleste.

Jeg hadde det første høye tillitsverv med daglig virke i Forsvarsdepartementet allerede som 23-åring. Mens Rolf Hansen var forsvarsminister og Johan Jørgen Holst var statssekretær. Da ble jeg infiltrert av den øst-tyske etterretningstjenesten Stasi. Med etter hvert stadig større følger. Særlig etter at det angivelige utfallet av Berlin-murens fall i 1989, ble snudd på hodet i Norge som følge av nye kommunistiske narrespill, og Stasi ble innlemmet i KGB.

Etter overgangen fra Sovjetunionen til Russland skiftet de hemmelige tjenestene i Kreml navn og ble til FSB, og det gamle og tidligere godt maskerte herredømmet over den norske staten helt tilbake fra Josef Stalins tid på 1930-tallet, ble styrket og ført videre inn i en ny tid.

Nordmenn har hittil vært gjennom tre skifter av navn hos de hemmelige tjenestene som har kontrollen over oss: NKVD, KGB, og nå FSB. Med andre ord er det flere generasjoner og langt over 70 år siden Norge mistet selvstendigheten og levde videre på illusjonen. Stalin doblet alt han kom over, stater ikke minst. 

De færreste har hatt så langvarig og personlig kontakt med de hemmelige tjenestene i øst som jeg har hatt opp gjennom livet. Så innsikten er dyp i hvordan dobbelstater fungerer. Faget konspirasjon er en del av etterretning og sikkerhetspolitikk, og det machiavelliske livet i skyggene lærer du best i praksis. Spesielt når livet står på spill og du må redde det.

Som en følge av innsikten i hvordan Norge og andre stater i virkeligheten styres fra skyggene i forhold av betydning, blir det til stadighet kjørt svertekampanjer mot meg på nettet og ellers. De velger jeg å overse. Den slags metoder blir alltid benyttet mot dissidenter i slike systemer. Hvis du ikke blir drept, blir du diskreditert. Du kan bli begge deler.

Indirekte bedrag går ut på å manipulere mennesker i målets omgivelser. Mennesket som er mål rammes da indirekte. Ikke bare direkte. Som vanlig bedrag gjør. Det er slik de mest profesjonelle bedragere skaper en snøballeffekt og Vår Sak: Cosa Nostra.

Å benytte mennesker i omgivelsene til målet som mellomledd for å lure, tvinge og begå svik, betyr altså at bedraget er middelbart, ikke umiddelbart. Det er primært indirekte.  

Like mye som ett enkelt menneske som jeg selv og andre, kan være mål for slike anslag og bedrag, kan deler av og en hel befolkning være mål for samme fremgangsmåten, slik 22/7 er et eksempel på. "9/11" er samme historien. Det er samme strukturen som går igjen i de ulike arrangementene. De kommer i kreative variasjoner, og alle er spektakulære. 

Jeg har etter hvert bak meg mange år som infiltrert og forfulgt systemkritiker og opposisjonell i Norge, og har vært utsatt for en rekke drapsforsøk, systematisk mishandling og trakassering. Med klassiske kommunistiske teknikker. 

Noen av disse teknikkene innen psykologisk krigføring, forteller den britiske journalisten Luke Harding fra The Guardian om i en bok som kom ut i fjor med tittelen "Mafia State." Han er mildt terrorisert i Russland i forhold til hva jeg er blitt i Norge. Han er ikke fysisk blitt torturert.

Mennesker som blir frarøvet søvnen, forgiftet og trakassert, blir selvsagt syke av det, men de har ingen sykdom. Selv om en slik illusjon kan bli skapt. 

De mest avanserte metodene innen bedrag i offentlig og privat saksbehandling, har jeg identifisert det siste tiåret, og kan fortelle om. Dette totalitære fenomenet er internasjonalt. Bedragene er i første rekke indirekte, og de blir i ulike former benyttet både i Norge og andre vestlige land til å manipulere viktige forhold til ønsket utfall. 

Hvordan terror og bedrag blir kombinert i små og store operasjoner, beskriver jeg, etter å ha kartlagt fremgangsmåten i disse oppleggene. De følger gamle oppskrifter fra Josef Stalins tid. I tillegg til å kunne omfatte brutal vold og tortur, blir det bygget på teknikker fra magikere og andre illusjonister.

Dagens bedragoperasjoner er blitt mer velutviklede og sofistikerte siden Lenin og Stalins dager, men den grunnleggende strukturen og tankegangen bak er den samme.

"Spillet i det negative rom" var det nazistiske navnet på slike opplegg. 

Med disse smarte teknikkene kan forbrytelser bli hvitvasket og maskert som lov og rett, og utgis for noe annet enn hva de er. Jurister blir særlig mye benyttet i disse bedragene. Hvor byggeklossene er kontradiksjoner. Med illusjoner og bedrag til følge.

Da dreper du også dine venner for å styrke dine venner, slik det er gjort i Norge i 2011. I slike juridiske konstruksjoner blir det benyttet en grunnleggende motsigelse i selve strukturen av hele opplegget.

Kombinasjonen av mordere og jurister skaper bortimot perfekte forbrytelser.

Blant konklusjonene som følge av å ha identifisert fremgangsmåten, er at du i kulissene finner samme regissør bak terrorangrepene i USA i 1995 og 2001, som i Norge i 2011. Det samme gjelder Polen i 2010. 

Dette forteller ene og alene det karakteristiske bedraget med opphav fra sovjetisk tid, som du finner i forbindelse med den nasjonale saksbehandlingen av disse angrepene. Som gjennomføres mot vergeløse mennesker.

Samme fremgangsmåte og annen overensstemmelse, er å finne i alle disse forholdene. Det samme er profesjonelle bedragere som utad er jurister. De benytter prosedyrer og teknikker fra illusjonister som lurer alle kontinuerlig. Med maskering av den virkelige hensikten til følge.

Kommisjoner med en jurist som leder er fast innslag etter slik terror i berørte land, og når den slags rapporter blir presentert som usminket og ærlig sannhet, er det stikk motsatte tilfelle i virkeligheten. Alt blir gjort mer sminket og uærlig som følge av saksbehandlingen.

Den prefabrikkerte usannheten om terror og drap bygges ut på denne måten, og den blir gitt større seriøsitet og autoritet utad gjennom følgene av behandling i slike særskilte kommisjoner, og det samme skjer ved bruk av domstoler i disse forholdene. Hvor bedrag blir spunnet på drap.

Stalin fant det største sikkerhetshullet i vest hos juristene, og dette hullet i sikkerheten er nå sprengt stort og gjort til en permanent åpen port. Rettsstater i vest kan med spillet i det negative rom bli snudd til forbryterstater. Som medvirker til drap, terror og hvilken som helst annen kriminalitet.

Alt med det gode som formål kan bli snudd til det stikk motsatte på denne måten. Hele stater og sikkerhetssystemer kan bli snudd mot egne befolkninger.

Signaturen er KGBs. For å benytte det gamle navnet på de hemmelige tjenestene fra øst. Som i dag altså heter FSB. Pluss SVR og GRU for andre deler av disse tjenestene, for å være helt presis. Uten at nye navn har forandret metoder og opplegg. Det brukes samme modellene og prosedyrene som før.

Dette er skarpsindig og djevelsk genialitet fra Josef Stalins tid.

Som er mer levende enn noensinne. Den geniale ondskapen er bare oppgradert og modernisert. Ikke minst for å kunne bli maskert enda bedre enn før som lov og rett. Den er mer enn noensinne blitt systematisert med dette formålet. Så kriminalitet får et skinn av legalitet, og den kan bli fremstilt som noe annet enn hva tilfellet er.

Den røde tråden fra gamle dager er bare farget om. Intet reelt brudd med fortiden er skjedd fra øst. Bare en stor illusjon om det er skapt siden 1992. Med betydelige følger for maktforhold i vest. På alle nivåer. Det er derfor i vest, og ikke i øst, at det egentlig store og virkelig dype bruddet med fortiden finner sted. 

Strategisk bedrag er en krigskunst som Moskva behersker bedre enn noen. Å illudere tap kan være genialt for å vinne. Etter tjue år med følgene av denne illusjonen, er både Europa og USA kommet enda mer under den fordekte russiske hælen. Indirekte. Som følge av denne strategiske finten, og de brutale terrorangrepene som er kommet for å befeste fordekt makt i skjul av krigslisten. I det virkelig store spillet. Som amerikanske sikkerhetspolitikere kaller "The Grand Strategy."

Mafiastaten fra Lenin og Stalins tid har skiftet ham, og er som en følge blitt virkelig stor og mektig. Den er nå et russiskledet imperium over flere kontinenter. Med en rekke vestlige mellomledere. Som smart er kapslet inn i det reviderte systemet fra øst. Hvor hemmelig makt er hva som betyr noe. Alt annet er egentlig fronter.

"The Dual State" var et totalitært konsept som kommunister og nazister hadde til felles. Siden den gang er dobbeltstater som grunnprinsipp blitt systematisk videreutviklet, gjort mer sofistikert, realisert og bygget ut i land etter land i vest. Alle har en demokratisk fasade utad som kamuflerer gamle og velkjente maktpolitiske realiteter innad. Med samme sort bedrag i offentlig saksbehandling av viktige forhold som felles strategisk særtrekk.

Bedragerne er som regel forkledd som jurister. De er muldvarpene. Som før. Med den forskjell at nå er antallet større enn noensinne. 

Den maskerte makten østfra er blitt forsterket på et grunnlag som var systematisk og godt bygget opp fra før. Tyngdepunktet er flyttet vestover i de siste tjue årene. Med en slik forflytning av reell makt, kommer også kombinasjonen av terror og bedrag for indirekte å sikre og befeste hva som er oppnådd, og som stadig mer blir oppnådd med totalitære metoder som dette. Slik den nå stadig mer demoraliserte befolkningen i USA erfarer. 

Amerikanere går i realiteten gjennom en smertefull prosess fra liv i frihet til liv som det motsatte i en fordekt og stadig mer totalitær vasallstat. Som følge av å ha tapt en kald krig som de er narret til å tro var vunnet. Tro er en disponerende egenskap.

Spillet i det negative rom har absurde følger, og en av dem er at USA tapte den kalde krigen lenge før den utad var over. Med illusjonen om et motsatt utfall. Det brutale kuppet mot president John F. Kennedy i 1963, var en milepæl i så måte. Det er nå femti år siden Kennedy fikk en kule i hodet. Som om han skulle ha vært en kulakk under Stalin.

Hos meg er det ingen tvil om at dette kuppet i Amerika var en bedragoperasjon fra KGB. Etter å ha identifisert fremgangsmåten. Som er konsistent med tilsvarende forhold og andre bedragoperasjoner østfra.

Senere har Russland hatt et stadig bedre grunnlag for å styre viktige forhold i USA ved hjelp av intriger og liknende narrespill. Watergate-skandalen peker seg spesielt ut. Da måtte Richard Nixon gå av som president. I 1974. Bedragmetodene med denne følgen var KGBs.

Likevel må du lenger tilbake enn til Nixon og Kennedys dager, for å forstå sammenhengene bedre. Mine analyser på bakgrunn av å ha identifisert bedragmetodene østfra, viser at russerne lurte til seg den viktigste strategimakten allerede rett etter krigen. Da USA grunnla CIA og opprettet NATO på en måte som gjorde at begge deler kunne bli snudd mot sine egentlige formål, og gradvis bli langt større østlige suksesser enn vestlige.

Dette har vært strategisk krigskunst av høy klasse fra Moskva siden lenge før krigen, og nylige hendelser som "9/11" i 2001, blir langt lettere å begripe når du kan nøste opp de rette trådene bakover, etter å ha identifisert motoren i utviklingen. Denne motoren er smart russisk bedrag. Etter samme oppskrift. I tiår etter tiår. Du er nå inne i et nytt årtusen med samme gamle historien.

Nå er sosialisme som trekkplaster og kamuflasje byttet ut med menneskerettigheter. Verden vil bedras og du med den. Det er smart gjort. Ingen er mot himmelen på jorden.

Russisk intelligens har vært den avgjørende strategiske faktor for suksess i alle år. Nå kan Russlands president Putin bruke USA omtrent som en fremmedlegion hvor han vil. Som du så ble gjort indirekte i Libya i 2011. Det tyder ikke akkurat på at Putin har tapt noen kald krig. Heller ikke noen annen. Den varme.

Kombinasjonen terror og bedrag er alltid med i den totalitære maktens følge. Slik den også var på Stalins tid. Det er et paradoks at den hemningsløse brutaliteten i seg selv, blender de fleste mennesker fra å se at dette er samme gamle historien. Også i dag. Den er bare kommet mye nærmere inn på livet hos enda flere vestlige mennesker. Fordekt kommunistisk terror som gjennom bedrag lapper skyld over på andre, er ikke lenger fjern og langt borte.

Sannheten ligger egentlig helt opp i dagen, og blir derfor lett oversett.

Sammenhengen burde være lett å forstå. Når den blir forklart enkelt: Den indirekte følgen av kombinasjonen terror og bedrag, er nemlig at folk slutter opp om systemet. Som det i virkeligheten drepes for. Hele befolkninger blir lurt til det.

Slik brutal terror med stor sjokkeffekt har altså en rasjonell forklaring i en strategisk sammenheng. Makt blir indirekte befestet og konsolidert. Krigens logikk er ikke lineær. Den er paradoksal. Derfor blir også følgene av terror paradoksale. Hensikten blir oppnådd indirekte.

Profilbildet er fra 1996. Det er benyttet bevisst. Jeg fikk dette året rettsstillingen som menneske fra fødselen snudd på hodet i forhold til den angivelig vestlige rettsstaten som jeg var borger av. Nettopp som følge av det kommunistiske spillet i det negative rom mot meg. Derfor ble jeg ekspert på det. Smart bedrag kamuflert som smart jus, er noe som jeg behersker bedre enn de fleste, etter i sytten år å ha etterforsket og avdekket dette spillet. I detalj. Enten slikt bedrag er kombinert med drap eller ikke.

Alle forhold ble i mitt tilfelle systematisk snudd på hodet, og andre ble i tur og orden narret til å handle på dette falske grunnlaget. Det er hva denne kommunistiske bedragmetoden går ut på ellers også. Overalt. Hvor den benyttes. Fra mikro til makronivå.

Falsk i ett, falsk i alt, er opplegget. Både i stort og smått. Virkeligheten blir skapt når du og andre blir lurt til å handle på illusjonene. Disse illusjonene blir fortløpende skapt som en følge av selve fremgangsmåten, når spillet i det negative rom er motoren for utviklingen. I disse narrespillene er den vanlige følgen at sannheten om forhold er motsatt av hva du blir lurt til å oppfatte. Dette er en karakteristisk følge av illusjonene.

Menneskesinnet har en innebygget svakhet: Det oppfatter årsak først, deretter virkning. Denne svakheten gjør det mulig for magikere, svindlere og bedragere å lure deg.  Det er en svakhet som blir utnyttet maksimalt i disse kommunistiske bedragene.

Ethvert positiv forhold blir tillagt en samtidig negasjon og andre narret til å handle og beslutte på grunnlag av negasjonen. Bedraget har da stadig større tvingende følger. Mot den eller dem som er målet.

Selve arbeidsprinsippet i det kommunistiske spillet i det negative rom, er å bryte et prinsipp. Konsistent og konsekvent. Det er ikke hvilket som helst prinsipp som blir brutt heller. Aristoteles kontradiksjonsprinsipp, eller motsigelseloven som prinsippet også er kjent som, sier at noe ikke kan være usant og sant til samme tid. Det regnes som det viktigste prinsippet innen rasjonalitet. Som er grunnlaget for vestlig sivilisasjon, opplysning og fremgang.

Kommunistisk barbari og bedrag fra øst, enten det er i gamle eller nye former, utgjør et helt annet grunnlag for menneskers liv. Da holdes to og flere motstridende forhold for sanne til samme tid. Konklusjoner blir hevdet for å bevise premissene. Da er ærlig tanke og rasjonell argumentasjon for å vinne fram i livet, i realiteten blitt erstattet med lureri og røveri, tvang og rå makt for øvrig. Uærlighet og usannhet er blitt satt i system. Da har Vesten brutt med fortidens verdigrunnlag og sivilisasjon, som er blitt bygget på grunnlag av rasjonalitet. På sunn fornuft satt i system. 

Da er friheten tapt.
 
"9/11" i USA i 2001, og "22/7" i Norge i 2011, er to av flere hendelser som bekrefter dette stadig større tapet av frihet. Noe som er lettere å forstå når fremgangsmåten for slik kombinasjon av terror og bedrag er identifisert. Når rett kontekst er klargjort.
Basic Information
Gender
Male