Profile

Cover photo
Norulv Øvrebotten
Lives in 6800 Førde
223,342 views
AboutPostsPhotosVideos

Stream

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Et liv i bedrag

Jens Stoltenberg skriver bok om seg selv i sommer.

Den viktigste delen av historien om Jens Stoltenbergs politiske liv har jeg skrevet og publisert på nettet. Hans versjon vil helt sikker ikke komme opp mot den. Jens skal være flink til å grave over for å dekke til alt som jeg har gravd opp.

Jeg var soldattillitsmann på heltid og med forlenget tjenestetid på ett år og var i praksis sjefen til Jens i Forsvarsdepartementet, da han var soldat i 1979. Da han senere ble leder i AUF, var jeg i den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet. Den samme tidsepoken i historien som ham har jeg gjennomlevd fram til nå. 

Jeg er den som er gått i dybden og har avslørt de kommunistiske bedragmetodene i saksbehandling som har vært motoren i utviklingen av forhold av betydning i den tiden som er gått siden vi først traff hverandre i 1979.

De kom imidlertid til landet lenge før, disse smarte kommunistiske teknikkene. Josef Stalins hemmelige tjenester benyttet disse metodene innen bedrag og tvang allerede tidlig i mellomkrigstiden. Jeg identifiserte dem. Fra 2002 og utover.

De er internasjonale. Som sovjetkommunismen var, og som Russlands hemmelige tjenester ennå er. Disse tjenestene fra øst ivaretar i dag en stor underjordisk arv fra sovjettiden som strekker seg over flere kontinenter. Med en rekke marionetter. Bedrag lappes over bedrag. I prosesser som kan vare i mange år. Mål oppnås effektivt på denne måten. Fortrinnsvis indirekte. Fra mikro til makronivå.

Statskuppet i Norge som følge av kommunistisk bedrag med virkning fra 10. januar 1940, og den brutale styrkingen og konsolideringen av det gamle dobbeltsystemet og det fordekte russiske overherredømmet med virkning fra 22. juli 2011, ved hjelp av kombinasjonen av terror og bedrag for indirekte å oppnå målet, er det også jeg som har avdekket. Denne bedragoperasjonen ruller og går fortsatt. En bok fra Jens Stoltenberg vil så avgjort være en del av operasjonen. Når han skal fortelle om 2011.

Da prinsippet om å drepe venner for å styrke seg selv og venner, ble satt ut i livet. Også i Norge.

Noen mennesker har ikke samvittighet. Faktisk vet ikke tjue prosent av befolkningen hva anger er for noe. Jeg tilhører ikke den delen. Så jeg ville ha angret om jeg ikke hadde fortalt den norske befolkningen hvordan alt henger sammen. 

Jeg ble overfalt som sjefredaktør i Rogalands Avis første gangene i 1995 og 1996. Det var vel ett år etter utenriksminister Johan Jørgen Holsts mystiske og overraskende død etter flere hjerneblødninger, en politisk epidemi i Norge, og noen år før en annen av hans tidligere sekretærer, Anne Orderud Paust, ble trakassert og til slutt skutt og drept i 1999. Samme narrespillet da også.

I mai 1996 klippet jeg ut en artikkel av William J. Brennan Jr. som han skrev i The New York Times da han sluttet som høyesterettsdommer etter hele 34 år i vervet. En kopi av dette avisutklippet ga jeg i forakt til advokat Johan Fredrik Remmen, som var Jens Christian Hauges høyre hånd. Datoen var 21. mai 1996.

Johan Fredrik Remmen hadde overtatt som såkalt juridisk rådgiver for Arbeiderpartiet etter Jens Christian Hauge, men den gamle mannen med den falske gullhjelmen fra krigen trakk fortsatt i trådene bak kulissene.

Remmens kommunistiske bedrag innebar at han kontinuerlig brøt rasjonalitetens grunnlov, motsigelseloven, for å skape illusjoner som han lurte mennesker i omgivelsene mine til å handle på grunnlag av. Med de stadig flere virkelige følger som det indirekte hadde for meg.

Dette hadde Remmen og Hauge da holdt på med i tre måneder overfor meg, så snøballeffekten ble stadig større, og jeg hadde ingen mulighet under noen omstendighet til å få grep om den sprø virkeligheten som fremgangsmåten skapte. Det var ikke rasjonelt mulig. Ingen begrunnelse for angrepet ble gitt.

Samtidig opererte disse mafiaadvokatene sammen med andre operatører som raffinert plaget og forgiftet meg. Med metoder fra Stasi. Noe det tok lang tid å forstå. Det var lenge en gåte hvorfor jeg ble så fryktelig syk. Jeg hadde et helt team på meg. Fra skyggene. Det var forklaringen.

Jeg var også infiltrert til skinnet av de østlige etterretningstjenestene. Noe jeg hadde vært siden jeg som ung i begynnelsen av tjueårene og som lovende forsvarspolitiker, arbeidet i Forsvarsdepartementet. Det som den gang var ubegripelig, er det ikke lenger nå. Jeg var ikke trygg noe sted. I den prosessen som var satt i gang mot meg.

At det ble fulgt en profesjonell oppskrift fra det øst-tyske torturprogrammet Zersetzung - som betyr nedbrytning - for bevisst å ødelegge meg som menneske, skulle det ta mange år før jeg fant ut.

Å kombinere gift med psykologisk krigføring er en del av dette operative konseptet. Hvor du også blir rammet indirekte, fordi mafiaadvokater lurer mennesker i omgivelsene dine til å begå svik mot deg ved å narre dem i tur og orden til å handle aktivt og begå unnlatelser på falskt grunnlag. Med altså svik til følge.

Hva var det den gamle dommeren i USAs Høyesterett skrev som motiverte meg til å ta kampen opp mot gamle KGBs norske avdeling og snikmorderne i Stay Behind? Mot alle odds? Det var følgende ord:

"Hvis jeg har lært noe på mine 90 år, er det følgende: Å slå et slag for friheten, gjør at en mann kan gå litt mer høyreist og løfte hodet litt høyere. Mens han kan, må han. 

While he can, he must."

Jeg var i ferd med å ikke kunne lenger, så jeg måtte enda mer, men jeg hadde ingen sjanse. Det har jeg heller ikke hatt senere når jeg en rekke ganger er blitt overfalt på nytt med de samme metodene som ble sterkt utviklet av den beryktede øst-tyske sikkerhetstjenesten Stasi. Som dissident i Norge er jeg gjentatte ganger blitt mishandlet på det groveste. Jeg er blitt torturert både psykisk og fysisk. I tjue år nå.

Som forsvarspolitiker og reporter med personlige erfaringer som kan skremme vettet av de fleste, har jeg altså helt spesielle forutsetninger for å fortelle om mafiastaten som Norge i virkeligheten er - bak den demokratiske fasaden. Her gjelder mafiaens lover. De utelukker alle andre. Når det er ønskelig.

Jeg har fortalt om kommunistiske metoder i offentligheten, og svaret har vært at jeg er blitt mer torturert og forsøkt drept med de samme eller andre kommunistiske metoder. Jeg kan godt skrive et forord i den kommende boken til Jens om det. Som en hilsen fra en gammel partikamerat.

Det skal bli en hilsen som er skrevet med pennen som skalpell. "Du skriver jo oss andre ned i støvla," skrev Haakon Lie til meg, etter at jeg hadde gitt ut bok i 1996. Så jeg kan godt formulere etterordet også.

Der kan jeg slå et slag for friheten. Så jeg kan gå litt mer høyreist og med litt mer løftet hode. Hvis jeg fortsatt kan.

http://www.dagbladet.no/2015/07/27/kultur/politikk/litteratur/jens_stoltenberg/bok/40336788/
 ·  Translate
NATO-sjef Jens Stoltenberg skal bruke sommerferien på å skrive sin selvbiografi. Når boken kommer ut er ikke avklart.
3
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Virkelig djevelske metoder

Kontradiksjoner er et gammelt våpen i kommunistiske operasjoner. For å vinne, befeste og utnytte makt.

Å drepe venner for å styrke seg selv og venner, og til samme tid kamuflere det virkelige målet ved benytte en patsy for å skape falskt motiv og falsk kontekst, er så djevelsk utspekulert at det faller utenfor forutsetningen for alle normale menneskers tenkesett.

Terror og tortur blir også ofte kombinert med bedrag i likhet med drap, og kommunistiske DDR - Øst-Tyskland - utviklet disse operative konseptene med tysk grundighet.  

Alle disse djevelske metodene benytter Norge i hemmelighet i dag - 25 år etter Berlin-murens fall. Absolutt alle sammen.

Egen ungdom blir slaktet for indirekte å styrke egen gammel makt, og dem som søker sannheten bak motsigelsen og løgnen, blir utsatt for forfølgelse og tortur som også følger gamle kommunistiske oppskrifter.

"…the Stasi often used a method which was really diabolic. It was called Zersetzung. The word is difficult to translate because it means originally "biodegradation." But actually, it's a quite accurate description."

—Hubertus Knabe, tysk historiker

https://en.wikipedia.org/wiki/Zersetzung
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Det store spillet fra et vakkert sinn

"Simplicity is prerequisite for reliability," er siste posten som er å lese på profilen til det matematiske geniet John F. Nash Jr. på Facebook. Han døde sammen med kona i en bilulykke  lørdag.

John F. Nash Jr. er mest kjent fra filmen "A Beautiful Mind" fra 2001. Som handler om livet hans. Nash var lenge syk. Noe som kom til å prege ham mest.

Et vakkert sinn er nå borte.

"Enkelhet er en forutsetning for pålitelighet". Bedre kan det vel knapt sies. Som en sluttbemerkning fra ham. Du må forstå noe komplisert meget godt for å fortelle det enkelt. Noe som er en konstant utfordring for oss analytikere og formidlere av resultater. Det er og blir forutsetningen for pålitelighet.

Fra det vakre sinnet til John F. Nash Jr. er det tenkt ut viktige teorier med betydning for det virkelig store spillet i verden. Mellom supermakter. Hans bidrag har vært stort. Også i så måte.

For det var ingen useriøse konspirasjonsteorier som John F. Nash Jr. og andre høyt begavede logikere og matematikere i Amerika utviklet etter krigen, selv om mange i samtiden skulle tro det, men spillteorier som var blottet for alt som het empati, sympati og andre menneskelige følelser. Det var ingen plass til vakre sinn innenfor disse resonnementene.

Dette er teorier som i kjernen handler om strategi. Derfor fikk de også så stor betydning, da verden gjennomgikk det største strategiske skifte noensinne, etter at kjernefysiske våpen var utviklet og skulle anvendes på best mulig måte for å sikre Amerika og alliertes frihet og sikkerhet. Samt ikke minst overlevelse.

En av de de mest begavede innen matematisk logikk som utviklet USAs atomvåpenpolitikk over flere tiår, var Albert Wohlstetter (1913-1997). Wohlstetter bygget amerikansk atomstrategi på spillteoriene som blant andre hans gamle kollega John F. Nash Jr. var med å videreutvikle. Albert Wohlstetter ble kalt den mest ukjente og mektigste mann i verden. Med fri adgang til Det hvite hus. 

Albert Wohlstetter var den intellektuelle kraften bak Amerikas livsviktige disposisjoner av atomvåpen i forhold til Sovjetunionen. Alle lyttet til hans knivskarpe analyser. Hans ord var makt.

Jeg arbeidet for en norsk politiker som hadde samme sikkerhetspolitiske fagfeltet som spesialitet, og som var langt mer respektert i USA enn her hjemme i Norge. Det var intelligente Johan Jørgen Holst (1937-1994), og jeg opplevde litt av et intellektuelt fyrverkeri da Albert Wohlstetter og han møtte hverandre i Los Angeles i 1988.

Jeg har ennå en hilsen fra Albert Wohlstetter i bokhyllen min fra den gangen. Som et minne. 

Det var to knivskarpe hjerner som da igjen møtte hverandre. For å diskutere strategi. Mellom supermakter. Begge kunne sine spillteorier. Så de fant alltid hverandre.

Disse teoriene fikk betydning innen økonomi og en rekke andre områder, men aller størst betydning fikk de for hvordan Vesten kom til å anvende atomvåpen. Til lands, til sjøs, i luften og i verdensrommet. I kompliserte sammensetninger. Ut fra grundige strategiske resonnementer.

Complexity in competition

Modern game theory was first articulated by mathematician John von Neumann and economist Oskar Morgenstern in the 1944 volume “Theory of Games and Economic Behavior.”

Its objective: to understand and ultimately predict the interactions between rivals in given circumstances. During the Cold War standoff between the United States and the Soviet Union, game theory became increasingly fashionable and immensely useful.

Von Neumann and Morgenstern had assumed the existence of a “zero-sum” game such as checkers, in which one party’s loss was the adversary’s gain. Dr. Nash — who, ironically, was said to have struggled since childhood with social interactions — observed that few human rivalries function in so simple a fashion.

He expanded game theory to include cooperative games (in which binding agreements can be made) and non-cooperative games (in which they cannot), and to allow for the possibility of mutual gain. Such an outcome became known as the Nash equilibrium.

(Fra minneordene om John F. Nash Jr. i The Washington Post 24. mai 2015)

http://www.amazon.com/Evolution-Nuclear-Strategy-Third/dp/0333972392/ref=sr_1_2?ie=UTF8&qid=1432583542&sr=8-2&keywords=nuclear+strategy

"Nash would shine a searchlight back on the first peak.”

As early as 1958, Fortune magazine had ranked him among the greatest mathematicians of the era.

“Everyone else would climb a peak by looking for a path somewhere on the mountain,” Nasar quoted a former colleague as saying. “Nash would climb another mountain altogether and from a distant peak would shine a searchlight back on the first peak.”

http://www.washingtonpost.com/national/john-f-nash-jr-dies-nobel-laureate-was-subject-of-a-beautiful-mind/2015/05/24/61463418-0219-11e5-bc72-f3e16bf50bb6_story.html?tid=pm_national_pop_b
 ·  Translate
1

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Kunne ha sluppet bomber med bestikkelser

Det synes temmelig klart at Libyas leder Muammar al-Gaddafi og befolkningen hans i 2011 kunne ha sluppet å bli bombet tilbake til middelalderen, hvis obersten i ørkenlandet bare hadde betalt nok penger inn til familien Clintons veldedige fond i Amerika.

Dette er et såkalt slush fund som er laget som smart mellomledd for kamuflerte bestikkelser. Det blir imidlertid ikke etterforsket for slik kriminalitet siden president Barack Obama kontrollerer påtalemakten.

Washington Posts Charles Krauthammer kaller fondet en privat sparegris forkledd som veldedighet. Noe annet er det vel heller ikke.

Etter 2011 hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsminister Jens Stoltenberg behov for å betale inn milliardbeløp til dette fondet over noen år. Hvorfor?

Ingen andre regjeringer har betalt så mye inn til fondet. Som den norske. Var det fordi vi allerede var bombet, og de to norske topplederne trengte cover-up fra ledelsen i USA for å medvirke til å kamuflere hva som egentlig fant sted i Norge?

Det mest sannsynlige svaret er ja. Også dette forholdet burde ha vært etterforsket. Så forbindelsene kunne ha kommet opp i dagen.

http://www.politico.com/magazine/story/2015/05/clintons-morocco-117979.html?cmpid=sf#.VVdS1_ntlBe
 ·  Translate
LAAYOUNE, Western Sahara—A day after Bill Clinton feted donors and dignitaries at an extravagant Moroccan feast under a warm Marrakech night sky, a group of local Sahrawi Arabs gathered for tea in a far more humble setting here to share their outrage that Clinton’s family foundation had accepted millions of dollars from a company owned...
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Jeg er også å treffe på Twitter

"A great deal of intelligence can be invested in ignorance when the need for illusion is deep"¨

~ Saul Bellow 

https://twitter.com/Norulv
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Nordmenns skjebne - en av de tristeste lærdommene fra historien

"En av de tristeste lærdommene fra historien er følgende: Hvis vi er blitt lurt og bedratt lenge nok, har vi en tendens til å avvise ethvert bevis for lureriet og bedraget. Vi er ikke lenger interessert i å finne ut hva sannheten er.

Bedrageren har fanget oss. Det er rett og slett for smertefullt å innrømme, selv overfor oss selv, at vi er blitt lurt. Straks du gir en sjarlatan makten over deg, får du den nesten aldri tilbake."

― Carl Sagan, "The Demon-Haunted World: Science as a Candle in the Dark"

*

“One of the saddest lessons of history is this: If we’ve been bamboozled long enough, we tend to reject any evidence of the bamboozle. We’re no longer interested in finding out the truth. The bamboozle has captured us. It’s simply too painful to acknowledge, even to ourselves, that we’ve been taken. Once you give a charlatan power over you, you almost never get it back.”

https://www.youtube.com/watch?v=MZD8zyCxdds
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
Når friheten går tapt som følge av smart terror og bedrag - en oppdatering

Her på Google+ under "info" kan du også lese mer om bakgrunnen og innsikten min i kommunistisk terror og bedrag. Slik fenomenet fortsatt lever i nye og mer utviklede former flere generasjoner etter krigen og Josef Stalins død. Med krigens paradoksale logikk og kontradiksjoner.

Fremgangsmåten er fortsatt internasjonal. Slik sovjetkommunismen også var.

Dette er en arv som Russlands ledelse og hemmelige tjenester forvalter.

Denne artikkelen er fra våren 2013. Den ble altså skrevet før dagens mer spente sikkerhetspolitiske situasjon. I det åpne. Før landegrenser i Europa ble endret med makt for første gang siden andre verdenskrig. Før Russlands bruk av små grønne menn på Krim for å bedra verden med tvang til følge. 

Den ble altså skrevet før den russiske annekteringen av Krimhalvøya, den brutale russiske krigføringen i det østlige Ukraina og Russlands stadige trusler mot andre nabostater og følgende stigende redsel for invasjon i disse. Da spesielt i Polen og de baltisk land, Estland, Latvia og Litauen. 

Som medlemmer av NATO sitter disse fire landene nå våren 2015 med svarteper som følge av at de listig er manøvrert inn i en klassisk russisk felle. Dette er en felle som indirekte er satt opp fra øst via mellommenn i vest, og som ennå ikke er klappet igjen. Selv om det er like før. 

Polen og Baltikum er strategisk i virkeligheten like ille ut og kjøre som Ukraina. Om ikke verre stilt. Ettersom det indirekte spillet er lagt opp under forutsetning av de skal ble sveket fra vest. Slik de alltid før er blitt opp gjennom historien.

Artikkelen ble skrevet før NATO fikk ny generalsekretær. Før president Vladimir Putin styrket det indirekte grepet om NATO som følge av å få utnevnt som generalsekretær Jens Stoltenberg fra den vellykkede bedragoperasjonen i Norge for å befeste gammel fordekt russisk overherredømme. Hvor Stoltenberg var statsminister i 2011, og hans egen befolkning ble lurt trill rundt som følge av smart og indirekte bedrag. Et blodig sådant. Til å slutte enda sterkere opp om denne i virkeligheten fordekte, russiskstyrte dobbeltstaten. Norge har siden ikke vært noe problem for Russland.

Jeg forsøkte i 2013 å gi leserne et overblikk over de hemmelige russiske metodene i den fordekte krigen og beskrive det store bildet som er en følge av ikke minst dem. Fra Josef Stalins tid og fram til i dag. Det var en artikkel som jeg ennå betaler en høy pris for, selv om følgene var verre i 2013 og 2014. Da jeg igjen var blitt overfalt fra skyggene og satt ut av stand til å skrive noe. Jeg har så langt berget livet.

https://plus.google.com/107328434592456953099/about

Her er artikkelen i engelsk utgave:

The paradoxical logic of smart terror, and why the truth is contrary to what the world generally believes

My background, history and description:

I am a former reporter, chief editor and defence politician. During the last year I have been working on the disclosure of the deceptive operation in connection with the terror and mass murder in Norway on July 22nd 2011. Behind all the camouflage you will find also in this operation an old communist method which is recurring in a long row of similar combinations of murder and deception throughout recent history. In order to indirectly consolidate and accumulate power.

I live in Førde, Sogn og Fjordane County, Western Norway.

I have been a reporter at the NRK Radio newsdesk and NRK Radio foreign affairs editors in Oslo (1980-1986), and chief editor of the newspapers Firdaposten in Florø and Rogalands Avis in Stavanger in the nineteen nineties. In the last one I was also the administrative director.

Between 1986 and 1988 I was the Personal Secretary (Political Advisor) of Defence Minister Johan Jørgen Holst, who came from the position of director of the Norwegian Institute of Foreign Policy (NUPI), the man behind the Oslo Agreement of the Middle East in 1993, and also appreciated as Norway’s foremost politician on security and foreign affairs.

Johan Jørgen Holst died in service as Minister of Foreign Affairs in 1994, only 56 years old, after being hit by numerous cerebral hemorrhages. Prime Minister and physician Gro Harlem Brundtland immediately concluded that his death was due to a hereditary weakness of Mr. Holst. In that case I must be suffering from the same sort of weakness, in addition to a few others, but survived. Another of Johan Jørgen Holst’s secretaries who served as his deputy while he held the post of Defence Minister, was shot and killed in 1999. The murder was camouflaged under a false motive and in a false context.

I have been a chairman of and sitting on several government appointed committees on defence matters. My security clearance was NATO Cosmic Top Secret.

Today I am retired, but the insight in defence and security politics does not depend on wearing a white collar or not. As a consequense of my background and personal experience I can give you an analysis and understanding of the political reality that goes far deeper than what you get in the normal press. I know the deep state far better than most other people.

I had my first prestigous appointment in the Ministry of Defence at the age of 23. While Rolf Hansen held the post of Defence Minister and Johan Jørgen Holst was his deputy. I then got infiltrated by Stasi, the East German Intelligence Service. With consequenses that escalated as time passed. In particular after the alleged outcome of the fall of the Berlin Wall was turned upside down in Norway as a consequense of new communist deceptions, and Stasi became incorporated into the KGB.

After the transition from The Soviet Union to Russia, the secret services of the Kremlin changed name and became the FSB, and the old, well masked domination over the Norwegian State from the days of Josef Stalin in the nineteen thirties, was reinforced and continued into a new era. 

Norwegians have so far been through three name changes in the secret services that dominates and controls us: NKVD, KGB, and now FSB. In other words through several generations, starting more than 70 years ago. Norway lost their true independance and continued living on an illusion. Stalin doubled everything he could reach, not least whole states.

Very few people have had such an extensive and personal contact with eastern secret services as I have during my lifetime. So my insight regarding how double states work is profound. The subject of conspiracy is an integrated part of intelligence and security policy, and the Machiavellian life in the shadows is best learned through practice. Particularly when your life is at risk and you have to save it.

As a consequence of the insight into how Norway and other states in reality are controlled from the shadows in conditions of significance, smear campaigns are frequently run against me on the internet and otherwise. I choose to ignore those. This kind of methods is always used against dissidents in this kind of systems. If you don’t get killed. Both can happen to you.

Indirect deception means manipulating people in the surroundings of the target. The person who is the target will then be affected indirectly. Not just directly. As in normal deception. This is how the most professional cheaters create a snowball effect and Our Cause: The Cosa Nostra.

Using people in the surroundings of the target as intermediaries in order to fool, force and deceive, means the deception is mediate, not immediate, in other words. It is primarily indirect.

Just as much as a single person like myself and others, can be targeted for this kind of attack and deception, parts of or even complete populations can be targeted by the same kind of procedure, of which [the] July 22nd [terrorist attack] is an example. 9/11 is the same story. A similar structure is a recurrent feature in the different events. They come in creative variations, all spectacular.

I have gradually gained many years of experience as an infiltrated and persecuted critic of the system and an oppositional in Norway, and I have been exposed to several murder attempts, systematical abuse and harassment. By classic communist techniques.

Some of these techniques in psychological warfare, are described by British journalist Luke Harding of The Guardian in his book «Mafia State» released last year. He was mildly terrorised compared with what I have been exposed to in Norway. He was never exposed to physical torture.

People who get deprived of sleep, poisoned and harassed obviously become sick, but they don’t have a disease. Even if such an illusion can be created.

I have identified and am able to describe the most advanced methods of deception in public and private proceedings the last decade.This totalitarian phenomenon is international. The deceptions are first and foremost indirect, and are used in various forms to manipulate important issues for the desired outcome both in Norway and other western countries.

What I describe is how terror and deception are combined in smaller and bigger operations, after surveying the method of these schemes. They follow old recipes from the era of Joseph Stalin. In addition to include brutal violence and torture, they are built on techniques from [the trade of] magicians and other illusionists.

Modern operations of deception have evolved and gained higher levels of sophistication since the days of Lenin and Stalin, but the basic structure and mindset behind have not changed.

«Game of the negative space» was what the nazis called these schemes.

With these smart techniques crime can be white washed and dressed up as law and order, and passed as something different than what they are. Lawyers are very often used in these deceptions. Where the building blocks are contradictions. With illusion and deception as consequences.

You will then kill your friends in order to strenghten your friends, which has been demonstrated in Norway in 2011. In this kind of legal construction a basic contradiction is built into the essential structure of the scheme.

The combination of assassins and lawyers creates almost perfect crimes.

My conclusions follow as a consequense of identifying the method: You will find the same director behind the scenes in the terrorist attacks in the US in 1995 and 2001, as in Norway in 2011. The same applies for Poland in 2010.

This is revealed solely by the characteristic deception originating from the Soviet era that you will find in connection with the national proceedings of these attacks. Carried out against defenceless people.

Same method and other consistencies can be found in all of these circumstances. Which also applies for professional impostors appearing as lawyers. They apply procedures and techniques that trick everybody continually, adapted from illusionists. With masking the real purpose as a consequense.

Commissions lead by a lawyer is a standard element following this kind of terror in affected countries, and when this kind of reports is presented as unmasked and honest truth, the exact opposite is the actual fact. Everything is made more masked and dishonest as a result of the proceedings.

The prefabricated untruth about terror and murder is developed in this manner, and externally given more seriousness and authority as a consequence of the processing in special commissions of this kind, and the same happens when courts of law are dealing with these issues. Where deception is built on murder.

Stalin discovered the biggest western security loophole in the field of law, and this security loophole has now been blown bigger and changed into a permanently open gate. Western states of law can through the game of the negative space be turned into states of crime. With complicity in murder, terror and any other criminal activity.

Everything that was made for a good purpose can be turned into the exact opposite in this manner. Whole states and security systems can be turned against their own populations.

The signature belongs to the KGB. Using the old name of the eastern secret services. Which is called the FSB today. Plus the SVR and the GRU for other parts of these services, to be precise. Not that a new name means any methods and schemes have changed. The same models and procedures as before are still being used.

This is canny and evil genius from the era of Joseph Stalin.

Which is more vibrant than ever.The evil genius is only upgraded and modernised. Not least enabled to be masked as law and justice, even more than earlier. It has more than ever been systemized for this purpose. In a way that crime is gaining a semblance of legality, and can be presented as something different than what it really is.

The red thread from the old days has only changed colour. No real break with the past has occured in the East. Only the illusion that it happened has been created since 1992. With considerable consequences for the power structure in the West. At every level. It is therefore in the West, and not in the East, that the really substantial and deep break with the past occurs.

Strategic deception is an art of war that Moscow masters better than nobody else. Creating an illusion of loss can be ingenious in order to win. After twenty years of living with the consequences of this illusion, both Europe and the US are still under the covert Russian heal, now more than ever. Indirectly. As a consequence of this strategic feint, and the brutal terror attacks that has occured to consolidate covert power under the cover of this stratagem. In the really big game. Which the Americans call «The Grand Strategy».

The Mafia State of the era of Lenin and Stalin has been transformed, and as a consequence become really great and powerful. It is now a Russian led empire covering several continents. With several western intermediate level managers. Smartly encapsulated in the revised system of the East. Where covert power is what counts. Any other [powers] are just fronts in reality.

"The Dual State" was a totalitarian consept that communists and nazis had in common. Since then the dual state as basic principle has been systematically developed, made more sophisticated, realised and developed in one country after the other in the West. They all have a democratic external facade that covers up old and well known realities of political power internally. With the same kind of deception in public proceedings of important issues as a common strategic characteristic.

The impostors are generally disguised as lawyers. They are the moles. As before. With the difference that their numbers are now greater than ever.

The masked power of the East has been reinforced on a basis that was already systematically and well developed. The center of gravity has been moved westward during the last twenty years. With this kind of relocation of real power comes the combination of terror and deception to indirectly secure and consolidate what has been gained, and which is being acheived increasingly by this kind of totalitarian methods. Like the increasingly demoralised population of the US are experiencing.

The Americans are in reality going through a painful process from a life in freedom to a life in the opposite in a covert and increasingly totalitarian vassal state. As a consequence of having lost a cold war that they have been tricked to believe they won. Faith is a predisposing quality.

The game of the negative space have some absurd consequenses, and one of them is that the US lost the cold war a long time before it was officially over. With an illusion of the opposite result. The brutal coup against President John F. Kennedy in 1963 was a milestone in this respect. It is now 50 years since Kennedy got a bullet in his head. As if he was a kulak under Stalin.

Personnally I have no doubt that this coup in America was a deceptive operation from the KGB. After having identified the method. Which is consistent with similar situations and other deceptive operations from the East.

Later Russia has gained an increasingly good basis for controlling important issues in the US by means of intrigue and similar acts of deception. The Watergate scandal is standing out in particular. When Richard Nixon had to step down as president. In 1974. The method of deception with this result belonged to the KGB.

You still have to go further back in time than the days of Nixon and Kennedy to get a better understanding of the context. My analyses on the basis of having identified the eastern methods of deception , show that the Russians gained the strategic upper hand as early as soon after the end of WW2. When the US founded the CIA and created NATO in a way that made it possible to turn both against their real purposes, and gradually become much greater eastern successes than western.

This has been high class strategic art of war from Moscow since before WW2, and recent events like 9/11 in 2001, is much easier to comprehend when you are able to follow the correct loose ends backwards, after having identified the engine of the development. This engine is smart Russian deception. After the same recipe. Decade after decade. You have now entered a new millennium with the same old story.

Now socialism as an attraction and camouflage has been swapped with human rights. The world will be deceived, and you along with it. It is done cleverly. No one is against heaven on earth.

Russian brightness and intellectual superiority have been the crucial strategic success factors all these years. Now the Russian President Putin can use the US almost like a Foreign Legion wherever he wants. Like you saw unfolding in Libya in 2011. Which doesn’t exactly indicate that Putin has lost any cold war. Neither any other war. A warm one.

The combination of terror and deception is always present in the company of the totalitarian power. Like it used to be in the era of Stalin. It is a paradox that the unrestrained brutality itself is blinding most people from the fact that this is the same old story all over again. Even today. It has only come much closer to the life of even more western people . Covert communist terror which through deception passes guilt to others, is no longer far away and distant.

The truth is really there for everybody to see, and therefore it gets easily overlooked.

The context should be easy to understand. When it is explained in a simple way: The indirect consequense of the combination of terror and deception is that people will support the system. Which the killing in reality happened for . Entire populations are getting tricked into it.

Such brutal terror with great shock effect thus has a rational explanation in a strategic context. Power is fortified and consolidated. The logic of war is not linear. It is paradoxical. Therefore the consequenses of terror is also paradoxical. The purpose is achieved indirectly.

My profile picture was taken in 1996. This is used deliberately. That was the year when the legal position I had from my birth as a human being was turned upside down in the alleged western state of law of which I was a citizen. Precisely as a consequense of the game of the negative space against me.That is why I became an expert. Smart deception dressed up as smart law is something I understand better than most people, after having investigated and uncovered this game for seventeen years. In detail. Either if such deception is combined with murder or not.

All conditions were systematically turned upside down in my case, and subsequently others were tricked into acting on this false basis. Which is what this communist method of deception involves otherwise as well. Wherever it is used. From micro to macro levels.

«Once false, always false», the arrangement is. Both in large and small. Reality is shaped when you and others are tricked into acting on the illusions. These illusions are created continuously as a consequense of the method itself when the game of the negative space is the engine of the development. In these charades the normal consequense is that the truth of any matter is the opposite of what you are tricked to percieve. This is a characteristic consequence of the illusions.

The human mind has a built-in weakness: It perceives the cause first, then the effect. This weakness makes it possible for magicians, scammers and impostors to trick you. It is a weakness utilized to the maximum in these communist deceptions.

Any positive condition is given a simultaneous negation, and others are tricked into acting on the basis of the negation. The deception thus has ever increasing, compelling consequenses. For the one or for those who are targeted.

The working principle of the communist game of the negative space, is breaking a principle. Consistently and consequently.

And it isn’t just any principle which is broken. The principle of non-contradiction according to Aristotle, also known as the law of non-contradiction, stating that contradictory statements cannot both be true in the same sense at the same time. It is considered the most important principle of rational thinking. Which is the basis of western civilisation, enlightenment and progress.

Communist barbarism and deception of the East, either in its old or new form, constitutes a completely different basis of human life. Where two or more contradictory statements are considered true at the same time. Conclusions are claimed to prove the premises. Where honest thinking and rational argumentation to make advance in life, in reality is replaced by trickery and robbery, coercion and brute force in general. Dishonesty and untruth have been reduced to a system. In that case the West has broken with the values and civilisation of the past , which are founded on the basis of rationality. On a system of common sence.

Then freedom is lost.

Nine-eleven 2001 in the US and July 22nd 2011 in Norway, are two of several incidents which confirms this increasing loss of freedom. Something that is easier to understand when the method of this combination of terror and deception is identified. When the right context has been clarified.

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Et paradigmeskifte tvinger seg fram

Stortinget i 1936 ble valgt for tre år, og det skulle således ha vært holdt nytt stortingsvalg i 1939. Det ble ikke gjort fordi Stortinget i 1938 vedtok å utvide valgperioden for nasjonalforsamlingen fra tre til fire år. Det gjorde samtidig endringen gjeldende for seg selv, altså for det sittende storting, og ikke for kommende nasjonalforsamling etter nytt valg. Slik grunnloven krever i slike forhold.

Dermed var hele stortingsvalget i 1939 tryllet bort. Ved hjelp av bedrag. I strid med såvel rasjonelle lover som grunnloven. Intet stortingsvalg ble holdt i 1939. Selv om regjeringen var forpliktet til å gjøre det overfor befolkningen.

Å ikke oppfylle en forpliktelse er svik. Per definisjon. Det er et stort svik å ikke oppfylle en forpliktelse overfor en hel befolkning om noe så fundamentalt som å holde et demokratisk valg.

Historien er fantastisk, men sann.

Ingen kan sitte lenger enn de er valgt for. Ikke noe sted, og ikke en eneste dag en gang kan noen sitte lenger. Da terminen for Stortinget av 1936 gikk ut 10. januar 1940, hadde Norge et storting som var gått ut fra seg selv, ikke ut fra et demokratisk valg.

I virkeligheten var makten smart stjålet videre. Det fikk særlig store følger for den utøvende makt - den angivelige regjeringen - som skulle bli sittende uten skifte fra 1936 til 1945. Som følge av krigen.

Imidlertid var ingen krig kommet til Norge 10. januar 1940, så krigen er ikke relevant overhodet for å fastslå om Stortinget og Regjeringen Johan Nygaardsvold var sanne og lovlige eller ikke. Noe de selvsagt ikke var. Det er en absolutt umulighet å bevise at dette stortinget og denne regjeringen var sanne og lovlige fra januar av. Historikere, jurister og hvem som helst andre kan bare prøve. Det er ikke mulig.

En ulovlig regjering, som gir seg ut for å være en regjering uten å være det, kan heller ikke fatte gyldige og lovlige vedtak, det sier seg selv, så hele grunnlaget for regjeringen Johan Nygaardsvold til å fatte gyldige og lovlige vedtak fantes ikke lenger. Verken da den var hjemme med virkning fra 10. januar 1940, eller etter at den var dratt til London i juni samme år.

Dette følger ikke bare av gjeldende lov og rett, men av logikkens lover. Virkeligheten i den forstand er aldri gjenstand for diskusjon.

Den såkalte fullmakten fra Elverum er irrelevant i en slik kontekst. Det samme er argumenter om konstitusjonell nødrett. En falsk og ulovlig regjering kan ikke påberope seg noen slike hensyn. Den har ikke rett til noe.

Virkeligheten begynner ofte der fantasien slutter. Følgene av at Regjeringen Johan Nygaardsvold intet sant og lovlig grunnlag hadde for gjerningen etter januar 1940, er meget store, for å si det mildt.

Å ta dette faktum innover seg innebærer intet mindre enn et paradigmeskifte i oppfatningen av norsk historie fra denne tiden. Ikke minst i oppfatningen av krigshistorien. Det snur opp ned på mye.

Det er på tide at dette paradigmeskiftet snart kommer. For det er overmodent. Ideologi, maskering og politisk fornektelse har sperret for fakta og følgene i 75 år nå.

Hendelser i fortiden er ikke gransket objektivt og grundig nok.

Jeg fant fram til sannheten om Stortinget og Regjeringen i 1940, da jeg i en annen sammenheng, og etter mange års etterforskning, identifiserte fremgangsmåten til de hemmelige tjenestene både i Sovjetunionen og senere nå i Russland. Jeg er ikke bare tidligere journalist og sjefredaktør, men også forsvars- og sikkerhetspolitiker. Jeg var blant annet nærmeste medarbeideren til forsvarsminister Johan Jørgen Holst fra 1986 til 1988. Så min kjennskap til den store naboen vår i øst og metodene derfra er god.

Siden oppdagelsen av de viktigste bedragmetodene fra øst siden Josef Stalins tid, slik de også er benyttet i Norge, har jeg kunnet revurdere mange forhold i norsk historie og har skrevet en rekke artikler om det på nettet. De siste årene er disse blitt publiserte på Facebook og her på Google+. Før det på en egen hjemmeside.

Et paradigmeskifte er per definisjon et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. For hvert jubileum om krigen tvinger det seg fram en slik mental revolusjon i Norge. Den er så absolutt på sin plass.

Den eksilregjeringen som vendte tilbake til Norge fra London 31. mai 1945, hadde agert regjering siden 10. januar 1940. Uten i virkeligheten å være det. Den hadde gjort det på en stor illusjon. Det er den brutale sannheten. Det er den sanne premissen for enhver sann konklusjon om hva disse politikerne gjorde og hvilke følger som det fikk.

https://www.youtube.com/watch?v=a-zoPlEJtUw
 ·  Translate
3
Norulv Øvrebotten's profile photo
3 comments
 
Hvem bør kaste steiner?

"Dette spørsmål har hatt en 
underlig aktualitet helt siden 
tyskernes kapitulasjon. Det kunne 
skrives lange og eiendommelige 
kapitler om spørsmålet. Her skal 
bare siteres et enkelt tilfelle som 
har fått betydelig publisitet 
gjennom lengre tid.

Arbeiderpartirepresentanten 
Versto fra Telemark kritiserte 
engang i 1947 i Odelstinget at 
krigsrettsaken i anledning 
kapitulasjonen på Heistadmoen 
ikke var kommet fram. Han var 
tydelig fortørnet over at de som 
ikke hadde vært kjekke i 1940 
ikke var blitt dømt.

Senere ble det opplyst at Versto 
som var kommet til Elverum som 
stortingsmann 10. april 1940, uten 
noen spesiell grunn hadde rømt til 
Sverige en av de følgende dager. 
Han hadde ingenting å bestille i 
Sverige og det var selvfølgelig 
ikke større fare for ham enn for 
alle andre stortingsmenn.

De fleste andre stortingsmenn 
reiste hjem og tok den skjebne 
som ventet dem i det okkuperte 
Norge, men Versto flyktet. Hvis 
han, til tross for at han ikke var i 
den tjenestepliktige alder, hadde 
meldt seg til kamp på den 
nærmeste front, så hadde det 
vært betydelig mer betimelig at 
han gikk til rette med folk som 
han syntes var mindre modige.

Den samme mann hadde også en 
annen episode. I desember 1945 
kritiserte han i Stortinget det 
forhold, at folk som hadde vært 
medlem i herredsting i 
okkupasjonstiden og ikke 
utrykkelig protestert mot 
bevilgninger til Den Norske 
Legion, hadde sluppet noen påtale.

Senere ble det opplyst at han selv 
hadde vært tyskerarbeider i 
krigstiden. Han har riktignok 
unnskyldt dette med at han hadde 
bruk for dette arbeid som 
kamuflasje for illegalt arbeid, men 
likevel. Så ganske annerledes 
hyggelig det skulle vært i Norge 
etter frigjøringen, hvis folk i sin 
alminnelighet hadde husket den 
gamle bestemmelse om hvem det 
er som skal kaste steinene."

Fra boken "Dømmer ikke" av major O.H. Langeland, tidligere 
Milorgsjef i Oslo, Forlaget Heim & Samfund A/S, 1948. Han skrev også "For at I ikke skal dømmes". Begge bøkene ble inndratt og fortiet. De kom først ut igjen i 2010.

*

Når du dreper både fiender og allierte

Å skyte sine venner for å styrke seg selv og sine venner er ikke noe nytt.

Dette opplegget så ikke lys første gangen i Norge i 2011. Det er et gammelt russisk handlingsmønster. Både venner og fiender kunne bli drept under Stalin. Modus operandi av i dag fra øst stammer fra ham.

Major Oliver Langeland skal være glad for at han ikke ble drept rett etter krigen. Det kunne han godt ha blitt. Fordi han kompromitterte Stalins kaniner i Norge.

Det som karakteriserer Josef Stalin var at han drepte både sine motstandere og venner. Langeland var en motstander. Som ikke forsto hvem som hadde den virkelige makten i Norge. I stedet for tyskerne. Da han skrev de to omstridte bøkene som ble inndratt.

Det skjedde mange maskerte drap etter hvert som krigen gikk mot slutten, og da særlig Josef Stalins hemmelige tjenester foreberedte seg på å erstatte tyskernes kontroll over det ene europeiske landet etter det andre. For Stalin var krigen ett av mange midler til å vinne verdensherredømme. Alle andre hensyn var underordnet dette overordnede hensynet. 

Stalin var opptatt av å frigjøre et land som Norge eller Frankrike fra tyskerne for å sette sine egne marionetter inn i stedet. Han gjorde det selvsagt ikke for at nordmenn eller franskmenn skulle gjenvinne nasjonal frihet. Du må være rimelig teit for å tro at han ofret flere tusen soldater bare under invasjonen av Øst-Finnmark for at nordmenn skulle gjenvinne selvstendighet. Som de for øvrig hadde tapt i et sovjetstyrt statskupp allerede før krigen.

Stalin kjempet aldri for nasjonal frihet. Noe sted. Ikke en gang i Sovjetunionen, selv om han etter tyskernes krig mot ham fra 1941, måtte appellere til russernes tradisjonelle fedrelandskjærlighet. Det var imidlertid en nødløsning. 

Sosialismen var internasjonal. Den hadde en kampsang som het "Internasjonalen." Den røde hær het ikke Sovjetunionens hær. Den het den røde hær fordi den var skapt for å vinne verdensherredømme. For sosialisme og kommunisme.

Stalins NKVD infiltrerte motstandsbevegelser i alle aktuelle land i Europa, fra øst til vest, og modellerte dem ut fra egne strategiske og taktiske behov. Prinsippet var - som du så en annen utgave av her i Norge i 2011 - å skyte sine venner for å styrke seg selv og venner. 

Dette ble gjort. Hvis ikke det lyktes å angi venner som ikke passet etterkrigstidens sovjetiske behov, til tyske Gestapo. Som ble narret til å ta mange motstandsfolk som Stalins hemmelige tjenester mente var for borgerlige, nasjonalt innstilte, for bevisste og flinke, eller som på andre måter kunne skape problem for å sikre reell sovjetmakt mot slutten av krigen og etterpå. Om denne makten var åpen eller fordekt, eller begge deler, er i en slik kontekst ikke det mest relevante. Hensikten helliget uansett ethvert middel.

Jeg beskriver et gammelt sovjetkommunistisk handlingsmønster fra skyggene og fra menn og kvinner i mørket. Hvis knepet med å angi venner til nazistene ikke lyktes, var neste skritt for NKVD og kommunistene å skyte sine venner selv. For indirekte å styrke seg selv. Så da ble det gjort. Ingen skrupler med det. 

Resultatet var at Stalin kunne ta makten i det ene europeiske landet etter den andre gjennom sine hemmelige tjenester i forkledning som nasjonale motstandsbevegelser. Som de hadde erobret innenfra. Ikke minst ved hjelp av motsigelsen å drepe sine venner for å styrke sine venner og seg selv.

Dette betyr i lengden akkumulert makt. Når du holder på slik på denne måten med stram ledelse og regi. Som om det skulle ha vært en militær operasjon. Da betyr det lite om briter og amerikanere har militære styrker og tror de har kontroll på bakken. Det er ikke der det skjer. Det er ikke der makten blir bestemt.

Nazistene tapte krigen mot russerne ikke minst som følge av at de ikke hadde den hensynsløse erfaringen som de sovjetrussiske hemmelige tjenestene hadde. De var generelt svært underlegne innen alle områder av etterretning. 

I Norge hadde du en operasjon som ble kalt blomsterplukking under krigen. Jeg er ikke mye i tvil om hele operasjonen gikk ut på at kommunistene og NKVD anga sine borgerlige kolleger til Gestapo. Jeg er heller ikke særlig i tvil om hvem som drepte Jens Christian Hauges nære medarbeider Kai Holst i Stockholm rett etter krigen. I det hele tatt var maskerte drap, som det ennå er innen de hemmelige russiske tjenestene. en temmelig dagligdags affære. 

Å dekke til hva som skjedde før krigen, da Stalin arrangerte fordekt statskupp i Norge med virkning fra 10. januar 1940, og hva som skjedde etter krigen da han kuppet inn den nye marionetten Einar Gerhardsen, med den følge at den gamle marionetten Johan Nygaardsvold ble kuppet ut,  var selvsagt så viktig at drap også kunne bli benyttet for å kamuflere virkeligheten. Et av de mange mystiske dødsfall i tiden etter krigen var Nils Trædals, lederen av Bondepartiet. Det som nå er Senterpartiet. Han døde på en unaturlig måte til en beleilig tid. 

Akkurat som tidligere politisk redaktør i VG, den meget flinke journalisten og analytikeren Olav Versto, gjorde noen uker før 22. juli 2011. Da venner igjen ble drept for å styrke seg selv og venner, og for den del venners venner, for å si det på et språk som er lettere å forstå på Facebook. Med bruk av en klassisk patsy - en lokkedue - for å maskere virkelig motiv og kontekst. I et velregissert narrespill over en gammel stalinistisk lest.

Redaktør Olav Versto - for øvrig en gammel kollega av meg fra NRK Dagsnytt - ble funnet druknet med fysiske skader. Jeg tror ikke at Olav Versto hadde latt seg lure så lett som andre journalister skulle komme til å gjøre. Ikke var han så feig som bestefaren heller. Som satt på Stortinget. Slik major Oliver Langeland forteller om fra den tiden. 

Han visste for mye, han forsto for mye, ergo kom han til å forstå for mye også. Derfor ble Olav Versto tatt ut på forhånd. At Versto drakk for mye, gjorde det enklere å ta ham. Hva politiet sier i slike saker, legger jeg overhodet ikke vekt på. 

Jeg husker også hva som ble sagt om Tore Tønne, tidligere statsråd hos Jens Stoltenberg og nære medarbeider av oligarken Kjel Inge Røkke, tilbake i 2002. Da han ble funnet død og særlig Dagbladet ble beskyldt for å ha drevet ham til selvmord. 

Å arrangere selvmord er en klassisk metode fra øst. For å kamuflere drap. Du bedøver også offeret i slike sammenhenger. For deretter som i Tore Tønnes tilfelle å skjære av pulsårene i begge armene og forlate ham i en bil i veikanten.

Hva så med Nils Trædal i 1948? I Senterpartiets jubileumsbok fra 2001, blir det beskrevet et generelt fenomen som er en følge i slike betente forhold den dag i dag.

Det legges et lokk på saken. Ingen vet det bedre enn dem som dreper på denne måten. Det gjør det lettere å gjøre det igjen, og igjen. Selv massemord legger det seg et lokk av ubehag og taushet over. Det viser hva som skjedde her til lands etter 2011.

"Men akkurat dette dødsfallet ble et 
ikke-tema i det politiske og 
journalistiske miljøet i hovedstaden. 
Det ble ikke snakket om i det hele 
tatt, og i motsetning til andre 
dødsfall eller liknende hendinger. 
Det la seg raskt et lokk av ubehag og 
taushet over saken."

http://oevrebotten.com/traedalmaavaeredrept.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Forsvaret vil ikke minnes krigshelt fra Nordfjord som sa fra etter krigen

Norge har ikke bare et forsvar som i realiteten er lagt ned. Som bare farer med faktene. Det er også politisk blitt korrekt. Med sterkt svekket gangsyn i tillegg i så måte.

Hva major og motstandsmann Oliver Langeland mente om politiske spørsmål i mellomkrigstiden, er ikke relevant for hva han gjorde for forsvaret av landet under krigen, og for hva han mente om selve krigen og det som skjedde etterpå. Dette er en nordfjording som Sogn og Fjordane kan være stolt av. Les bøkene hans. Som ble inndratt rett etter krigen, men som kom ut igjen i 2010. De er både gode og modige.

"Dømmer ikke," var første boken hans hvor han tok et oppgjør med dem som begikk landsvik og la landet åpent før krigen, for deretter etter krigen å dømme en stor del av befolkningen for landssvik på konstruert grunnlag. De store tyvene hengte de små.

"Forat I ikke skal dømmes," var den andre boken fra major Langeland, opprinnelig her fra Sogn og Fjordane. Der fortsatte han det sviende oppgjøret med myndighetene. For sviket som de hadde begått.

Ettertiden har vist at Langeland hadde rett i all kritikken som han kom med. Virkeligheten var langt verre.

http://www.nrk.no/sognogfjordane/forsvaret-vil-ikkje-heidre-milorg-sjef-1.12333979
 ·  Translate
Forsvaret har sagt nei til å delta under avdukinga av bysten av den omstridde Milorg-sjefen Oliver Langeland på Nordfjordeid. – Svært skuffande, seier Eid-ordførar Alfred Bjørlo.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Kvinnene måtte unngjelde og betale fredens pris

Mai 1945 innledet år med lidelse og forfølgelse for titusener av kvinner i Norge. De hadde ikke gjort noe annet galt enn å bli glad i et annet menneske som tilhørte en slagen hær til slutt. Det var særlig menn som ikke hadde vært særlig gode nordmenn før tyskerne tapte, som utgjorde mobben da kvinner som ble kalt tyskertøser ble snauklippet med tvang og ofte dyppet i tjære.

På denne måten kunne menn som var redde for å bli anklaget for å ha vært dårlige nordmenn, kamuflere fortiden og utad stå fram som gode nordmenn. I virkeligheten var de ofte bermen i samfunnet. Nå tok de hevn for noe som ikke var kriminelt på noen som ikke hadde gjort dem noe. De som ikke kunne ta igjen ble tatt. De sterke og rike menn som hadde tjent seg styrtrike på tyskerne, slapp noe oppgjør.

Noen unnskyldning fra norske myndigheter er aldri blitt gitt kvinnene som det ble begått overgrep mot. Tvert om oppførte ikke myndighetene seg stort bedre mot dem. Kvinner ble krigsbytte overalt i Europa. Det siste krigsåret og tiden etterpå. De ble mishandlet og voldtatt. Enten det var av sine egne eller fienden.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/krigenrogaland/Bill-mrk-Jentebarn-gis-bort-3690674.html

Scenene var de samme i Frankrike som i Norge 

Oppgjøret med de vergeløse kvinnene begynte bare litt før der. Siden Frankrike ble frigjort fra tyskerne året før.

https://www.youtube.com/watch?v=eW1CzHe2KaY

"Han studerte neglene og trakk nonchalant på skuldrene"

Noen kvinner oppdaget at ektemannen hadde giftet seg med en annen. Mens han var i utlandet.

Trygve Lie blåste av det:

«Jeg spurte hvilken hjelp disse forlatte hustruene kunne få. Han studerte neglene sine, trakk nonchalant på skuldrene og sa: Husk, denne loven var jo bare en provisorisk anordning, den var ingen lov, og gjaldt dessuten bare noen få kvinner.

Jeg bare så på ham, snudde på hælen og gikk ut og gråt. Uansett hvor jeg vendte meg – det var som å støte på en mur av taushet og likegyldighet.»

Trygve Lie som våren 1945 utga seg for å være utenriksminister i en kuppregjering uten sant og lovlig grunnlag siden januar 1940, og som i virkeligheten ikke hadde noe grunnlag for å vedta lover eller anordninger overhodet, enten det gjaldt bigami eller landsforræderi, var en høyt gasjert agent for Josef Stalins hemmelige tjenester. 

Professor i historie ved Universitetet i Stavanger, Torgrim Titlestad, har forsket i sovjetiske arkiver og funnet et vell av beviser for pengeoverføringer fra Josef Stalin til arbeiderbevegelsen i Norge.

I Nationen 19. februar 2002 kan professor Titlestad fortelle at han har funnet dokumenter fra så tidlig som 1920, som beviser tunge økonomiske overføringer til norske kommunister og sosialister. 

To politikere som fikk russiske penger dette året var Martin Tranmæl og Trygve Lie. Begge fra Arbeiderpartiet. De fikk henholdsvis 10.000 og 7.000 kroner. Dette var svimlende beløp den gangen. 

Trygve Lie ble i 1946 den første generalsekretær i FN. Etter forslag fra Josef Stalin. Han var usedvanlig forfengelig og elsket penger. Noe de forrådte kvinnene i Norge ikke hadde for mye av når den som forsørgeren skulle være, plutselig viste seg å være gift også med en annen.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Gjenforeningslykken-var-stor-i-1945---men-for-noen-hustruer-ble-fredsdagene-en-katastrofe-8011619.html

I praksis lovløse og uten vern

"Statens oppgjør med tyskerjentene tilhører ikke det offisielle landssvikoppgjøret. Jentene brøt ingen lov. Det var ikke forbudt å gå til sengs med en tysk soldat, ikke å feste med dem heller.

Løsningen for norske myndigheter ble en kreativ, men tvilsom bruk av midlertidige lover. Sakene om tyskerjentene nådde dermed aldri rettsapparatet. De var i praksis lovløse og uten rettsvern. Stempelet som «tyskertøs» ble de aldri kvitt. Livene deres ble ødelagt."

http://www.nrk.no/ytring/det-hemmelige-landssvikoppgjoret-1.12351065

 En million kvinner ble voldtatt under erobringen av Berlin

Josef Stalin mente soldatene hans måtte kunne ha litt moro og tillot at de begikk massevoldtekter etter hvert som de rykket fram. Tyske kvinner var russiske bytter.

Særlig ille ble det da russerne kom til Berlin. Boken "En kvinne i Berlin" er å anbefale for dem vil lese en gripende fortelling fra en kvinne som på mirakuløst vis overlevde voldtekt og overgrep. Hennes dagbok er fra 20. april til 22. juni 1945. Forfatterens navn ble ikke kjent før hun døde i 2001.

http://www.amazon.com/Woman-Berlin-Eight-Weeks-Conquered/dp/0312426119/ref=sr_1_1?s=books&ie=UTF8&qid=1431259528&sr=1-1&keywords=A+woman+in+Berlin

"A Woman In Berlin - Best Of Trailer"

https://www.youtube.com/watch?v=ciROWllaT9k
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Vladimir Putins lange skygge - fire år etter

Som mor så datter. Norge er en kamuflert mafiastat.

Terroren 22. juli 2011 er i virkeligheten bare ett av bevisene. Det er flust av andre.

Hvor ufattelige mange milliarder kroner har ikke de politiske partiene brukt fra statskassen for å bygge opp en kriminell oligark fra Molde med grunnlag i russisk mafia? For strategisk kontroll av en viktig del av olje og gasssektoren i Norge? Mens politi og påtalemakt har snudd seg bort? Fordi de alle sammen sitter i samme suppa av politisk organisert kriminalitet?

Putins tentakler er overalt i Norge i dag, og ingen vet hvor mange milliarder kroner som russerne skummer av oljefondet i måneden. Ikke fortell meg at nasjonale norske myndigheter har kontroll over 7000 milliarder kroner i en stat som dagens mestertyver i Moskva har hatt den kamuflerte kontrollen over siden det smarte og fordekte statskuppet 10. januar 1940. Med Stalins signatur på. 

Norske politikere tror de styrer landet, men leker politikk i en sandkasse. Det gjør ikke president Vladimir Putins og hans hemmelige tjenester. De konspirerer og den kunsten er de stolte over å mestre bedre enn noen andre. Innbringende er det også.

Prinsippet om å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner, ser du følgene av om lag fjorten minutter ut i denne filmen. I sentrum står en sterk og handlekraftig Vladimir Putin i 1999. Akkurat som Jens Stoltenberg, da den samme kontradiksjonen av et russisk prinsipp ble anvendt i Norge i 2011. 

https://www.youtube.com/watch?v=RAAMPiF_BSg
 ·  Translate
1
1
Norulv Øvrebotten's profile photoBirgitte Heidi Christensen's profile photo
 
Hvorfor Litvinenko er relevant for Norge

Dette innlegget er også publisert i Aftenposten i dag 2. august 2015:

I London er den offentlige høringen av drapet på russeren Aleksandr Litvinenko, avsluttet. Han var tidligere offiser i de hemmelige russiske tjenestene, FSB, og ble i 2006 forgiftet av det ekstremt farlige radioaktive stoffet polonium-210, etter å ha drukket en kopp grønn te.

Det spektakulære drapet Aleksandr Litvinenko er mer relevant for Norge enn de fleste er klar over. For Litvinenko fortalte om prinsippet bak en fremgangsmåte fra russerne som er anvendt i mange tilfeller siden Stalins dager.

Du dreper venner for å styrke deg selv og venner, er en brutal og effektiv fremgangsmåte for indirekte å oppfylle mål om å vinne og befeste makt. Kontradiksjoner av dette slaget er et gammelt kommunistisk våpen. Terror og bedrag blir smart kombinert for at den ønskelige følgen indirekte skal skje.

Litvinenko var offiser i de hemmelige tjenestene FSB, KGBs etterfølger, men han hoppet av i Storbritannia og var den første til å fortelle at disse tjenestene hadde sprengt fire boligblokker i luften i Moskva i 1999, og drept flere hundre mennesker av egne innbyggere for indirekte å styrke stillingen og systemet til den da ferske og ukjente lederen Vladimir Putin, og slik gjøre ham kjent og populær.

Bedragoperasjonen var en stor suksess.

Skylden ble lagt på tsjetjenere, og etter bombingen av boligblokkene, der et stort antall vergeløse mennesker altså hensynsløst ble drept og lemlestet, sto Vladimir Putin fram på den nasjonale scene og viste stor handlekraft som Russlands leder. Snart var den andre krigen i Tsjetsjenia også i gang.

Vladimir Putin ble president og den store og sterke mann i Russland, og den russiske befolkningen var narret til å slutte opp om den nye lederen og systemet som følge av at hans hemmelige tjenester hadde drept egne innbyggere og lappet skylden på andre. Hensikten helliger middelet.

Også den tsjetjenske befolkningen måtte lide voldsomt i krigen som fulgte. Putins popularitet bare økte. Siden har han vært Russlands ubestridte leder.

Som gammel forsvarspolitiker med kunnskap om hemmelige tjenester, har jeg offentlig hevdet, blant annet her på nettet og i flere innlegg i VG, at samme prinsippet ble benyttet her i Norge i 2011 for indirekte å styrke Russlands fordekte makt i Norge, og at den offisielle historien om 22. juli 2011 er en usann kamuflasje.

Å bruke en lokkedue - en "patsy" eller "fall man" som trikset kalles i USA, for å skape et falskt motiv og falsk kontekst, er ikke noe uvanlig i slike falske flagg operasjoner. Det er tvert om et vanlig knep.

Å kombinere terror og bedrag i slike spektakulære operasjoner narrer befolkningen indirekte til å slutte opp om gammelt system og dets ledere, og det var hva som skjedde i Norge også fra 2011 og utover. Gammelt herredømme og gammel makt ble kraftig befestet.

Jens Stoltenberg fra Arbeiderpartiet sto i 2011 fram som den sterke leder for Norge i likhet med Vladimir Putin for Russland i 1999. Den norske befolkningen ble lurt trill rundt og sluttet massivt opp om systemet og ledere. Alt gikk som det skulle.

Når det gjelder Russlands virkelige makt i Norge, må du tilbake til mellomkrigstiden for å forstå den. Da Sovjetunionens hemmelige tjenester trente og finansierte Arbeiderpartiet allerede fra 1919, og videre utover 1920 og 1930-tallet.

Denne massive støtten til den norske arbeiderbevegelsen fra Moskva i penger og alt annet for å vinne statsmakt, er godt dokumentert. Det var den i samtid også.

Ved hjelp av smart bedrag forsvant stortingsvalget som regjeringen Johan Nygaardsvold fra Arbeiderpartiet var lovpålagt å holde for befolkningen i 1939, og med virkning fra 10. januar 1940 fantes det ikke lenger noe sant og lovlig grunnlag for verken storting eller regjering.

Dette fikk største følger for den utøvende makt - regjeringen - som likevel fortsatte å agere regjering uten lenger å være det. Et smart og fordekt statskupp var realiteten. Åpenbart ved hjelp av bedragmetodene fra Stalins hemmelige tjenester NKVD.

Dette statskuppet fra Arbeiderpartiet skjedde lenge før Vidkun Quisling fra Nasjonal Samling forsøkte seg på statskupp 9. april 1940.

Quisling var ikke den første dette året til å kuppe Norge, men nummer to. Hans kupp varte i en uke i april 1940 og hadde liten betydning, mens Arbeiderpartiets kupp lenge før krigen kom til landet - i januar 1940 - har følger helt fram til i dag.

Da krigen kom til Norge hadde landet en kuppregjering, og det hadde landet beviselig hatt siden 10. januar samme året, og det skulle bli virkeligheten gjennom hele krigen. Også i London. Ikke noe vedtak fra denne forsamlingen av politikere var lovlig. Det sier seg selv. Statsmakten var bygget på en illusjon.

Min påstand er at Moskva siden den gang har hatt et fordekt herredømme over Norge, først gjennom Arbeiderpartiet, men senere gjennom hele det politiske systemet og staten, og at terroren i 2011 var en brutal og indirekte måte å befeste dette fordekte herredømmet på. Så terroren i Norge burde etterforskes på nytt innen denne konteksten. Da kan sannheten komme for dagen.

Aleksandr Litvinenko er altså mest relevant for Norge, fordi han fortalte om den moderne anvendelsen i Russland av Josef Stalins gamle prinsipp om å drepe venner for å styrke seg selv og venner. For indirekte å oppnå maktpolitiske mål.

Litvinenko kan således etter sin død hjelpe til med å stikke hull på Norges største verkebyll. Som er 75 år gammel.

Går du fjorten minutter ut i denne reportasjen fra CBS News ( i filmen ovenfor, min anmerkning) får du en god beskrivelse av hva som skjedde i Russland i 1999, da en del av befolkningen ble drept for indirekte å lure resten av befolkningen til å slutte sterkere opp om landets ledelse og system. Du får også vite hvordan denne bedragoperasjonen mot egen befolkning ble avslørt. Noe som gjenstår å gjøre i Norge.

http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Aftenposten-mener-Langt-til-rettferdighet-i-Litvinenko-saken-8111549.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Nonsens for en "No Nonsense Man" om 22. juli 2011

"A no nonsense man", var den faste karakteristikken som min gamle kollega Arne Karstad brukte på meg. Mang en gang. Da vi sammen satt i den politiske ledelsen av Forsvarsdepartementet på 1980-tallet i lag med Johan Jørgen Holst. Arne Karstad var statssekretær, jeg var politisk rådgiver og Holst var statsråd. Det var teamet.

Arne Karstad ledet det superhemmelige og sensitive Karstad-utvalget som Johan Jørgen Holst nedsatte i 1989, og som avga innstilling året etter. Det vurderte blant annet organiseringen av den militære etterretningstjenesten. Et knapt tiår senere tok Karstad over direktørstillingen i nettopp etterretningstjenesten etter Arbeiderpartiets grå eminense, Trond Johansen.

Nonsens er en sammensetning av «non» (ikke) og «sense» (fornuft). Det er synonymt med vrøvl, tull, tøys og vås og betegner en uttalelse eller påstand uten fornuftig mening. Slik blir dette engelske begrepet forklart i Wikipedia.

Jeg hadde ingen tålmodighet med generaler, departementsråden og sjefer ellers i embetsverket som kom med ubegripelige og motstridende svar eller direkte vrøvl når aktuelle saker kom på bordet. Da gikk jeg i strupen på dem med en gang. Så de til slutt sendte fortvilte og bedende blikk til Johan Jørgen Holst. Hvis han var til stede. I håp om å bli berget.

Noe som ikke hjalp. For Johan Jørgen Holst med et barberblad av en hjerne, hadde heller ikke tålmodighet med byråkrater som ikke kunne jobben sin. Så jeg har satt mange byråkrater til veggs. Jeg ble forbannet av tull og krevde meningsfulle og relevante svar på aktuelle spørsmål.

Det gjør jeg ennå. Selv om konteksten er en annen.

Siden 22. juli 2011 er det hamret inn en offisiell historie om terrorangrepet som drepte 77 mennesker og skadet omtrent like mange i Norge. Den historien er nonsens. Den har ingenting med fornuft å gjøre, men desto mer å gjøre med ufornuft og bedrag. For ikke å si folkebedrag.

Historien går ut på at en enkelt mann i det skjulte over lang tid skulle ha klart å planlegge, for så å utføre to forskjellige terroranslag på to vidt forskjellige steder på samme dag innen kort tid, og på en time alene klare å drepe 69 mennesker rundt om på en hel øy og skade nesten like mange. Uten noensinne å være i nærheten av å bli stanset. Verken under forberedelse eller under angrepet.

Dette er jo bare nonsens. Alt sammen. Det er faktisk fysisk umulig å overkomme. Likevel er det den oppleste sannheten. Den har vi bedratt oss selv med i fire år nå.

Så har myndighetene innbilt deg at det største terrorangrepet i Norges moderne historie er blitt gransket. Det er også bare nonsens.

Ingen har noensinne fått i oppdrag å granske det heller, og regjeringen Jens Stoltenberg sendte senere ingen stortingsmelding til nasjonalforsamlingen som vanlig er i slike katastrofale forhold og fortalte den offisielle versjonen av hva som var hendt.

Regjeringen Jens Stoltenberg nedsatte 12. august ved kongelig resolusjon et utvalg som ble kalt kommisjon "for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011." Bruken av kommisjon skaper et inntrykk av gransking, men det var slett ikke mandatet. Så da ble det heller ikke gjort. Ingenting er blitt gransket. Absolutt ingenting.

For å unngå at terroren ble gransket ble det til overmål og eksplisitt bestemt fra regjeringen at statens regler for granskingskommisjoner ikke skulle komme til anvendelse for arbeidet til det som offentlig ble kalt 22. juli-kommisjonen. Utvalget fikk heller ikke kompetanse stilt til rådighet fra regjeringen for å etterforske og granske. Ingen med slike kvalifikasjoner ble utnevnt til å utgjøre sekretariatet for utvalget.

Hvis et utvalg skal granske, kalles det kommisjon, men her ble utvalget kalt kommisjon uten å skulle granske, og det fikk ikke politietterforskere med i sekretariatet som satte det i stand til å granske. Ergo skjedde det ingen gransking.

Tidsfristen som ble satt for utvalget fra regjeringen var knapp og gjorde det umulig å gå særlig i dybden av hendelser selv om det skulle hatt kompetanse til rådighet for å etterforske.

I ettertid er det skapt en illusjon og villfarelse om at terroren 22. juli er blitt gransket. Så vi vet hva som i virkeligheten skjedde. Hele den norske befolkningen og de fleste politikere går rundt og tror på at så er hendt. Det er nonsens.

Når det gjelder politiets etterforskning, er den like overfladisk. Min erfaring med politi og påtalemakt både fra Forsvaret og ellers, er at du ikke kan stole på noe som helst som kommer fra den kanten. I politiske betente forhold. Det samme gjelder domstolene. Som er enda verre. De hvitvasker selv de svarteste forhold. Bare dommerne er de rette.

Jeg ledet et av utvalgene som gikk gjennom skredulykken i Vassdalen i 1986, da seksten soldater omkom. Jeg var den som var ansvarlig i Forsvarsdepartementet fra 1986 til 1988 for å samordne arbeidet fra granskingskommisjonen, mitt eget utvalg med fremstående oberster om informasjonsberedskapen og politiets etterforskning. På dette samlede grunnlaget ledet jeg arbeidet med å utarbeide en stortingsmelding om hva som var funnet sted. Før, under og etter katastrofen i mars 1986.

Jeg har ledet og vært medlem av flere regjeringsoppnevnte utvalg og kan lese et mandat fra oppdragsgiveren. Det siste jeg ledet var "Effektiviseringsutvalget" fra 1992 til 1993. Det gikk gjennom militærtjenesten og kom med forslag om å effektivisere den. Så jeg er en erfaren utvalgsleder.

Derfor så jeg straks sommeren 2011 at regjeringen Jens Stoltenberg la opp til å føre befolkningen bak lyset, da den bevisst skapte en illusjon om å granske terroren, men ikke gjorde det. Det som skjedde var i stedet nonsens. Ved nærmere undersøkelse. Det ble bare fart med faktene. For å lure egen befolkning.

Advokat Alexandra Bech Gjørv ledet utvalget som ble kalt kommisjon, og dette utvalget kom etter ett års arbeid med sviende kritikk av det meste. Fra ledelseskultur til beredskap i statlige organer. Kritikken var generell, for det var ikke mye konkret å bygge på. Ingenting var jo gransket. Så da kunne heller ikke de store funn være gjort.

Innstillingen fra dette utvalget har sikkert sine interessante sider, men noen forbindelse til hva som skjedde 22. juli 2011 er det ikke sikkert kritikken har, siden den ikke er bygget på en gransking av hva som skjedde, men er basert på "en gjennomgang for å trekke lærdom fra det som skjedde."

I forhold til virkeligheten hadde ikke dette utvalget noe grunnlag til å trekke bastante konklusjoner på. Så mye av det som utvalget kom fram til kan være nonsens. I hvert fall irrelevant.

Selv en blind høne kan finne gullkorn. Av rasjonelle grunner kan likevel ikke konteksten være riktig fastslått. Siden virkeligheten ikke er gransket.

Til tross for dette faktum bygger regjering og direktorater videre på denne konstruksjonen om terror og beredskap. Som altså hviler på et fundament av ingenting. I beste fall på tilfeldig sandgrunn og kvikkleire. Det har de nå gjort i fire år, og det siste er at riksrevisjonen kommer med skarp kritikk av beredskapen mot terror og Arbeiderpartiet vil ha høring i Stortinget. Det ene laget med saksbehandling er lagt over det andre langs tidslinjen. I stadig større hauger med papir.

Den manglende granskingen fra først av blir ikke nevnt. Ikke av noen.

All offentlig saksbehandling hviler fortsatt på en forutsetning om at terroren i 2011 er blitt gransket av en kommisjon. Det er beviselig ikke sant. Det er en villfarelse fra regjeringen Jens Stoltenberg som fra sommeren 2011 og fram til i dag er skapt, befestet og utnyttet. Hele prosessen er nonsens. Den er ikke seriøs overhodet fra begynnelsen og kan følgelig ikke bli det senere.

Som følge av terroren er det skapt en illusjon om farlig høyreekstremisme i Norge. Det er heller ikke sant. Det er også nonsens.

Politiets Sikkerhetstjeneste mener at det høyreekstreme miljøet i Norge er lite og fragmentert og ikke utgjør noen fare. Denne vurderingen er gått igjen i den ene trusselrapporten etter den andre fra PST. Likevel er det blåst opp en illusjon om det motsatte. Noe mediene så absolutt har vært med på.

Anders Behring Breivik hevdes å være en representant for de farlige høyreekstremistene i Norge. Den forrige sjefen i PST, Janne Kristiansen, sa offentlig at det var han ikke. Slik sikkerhetspolitiet faglig vurderte ham. Anders Behring Breivik var i en kategori for seg selv. Som ekstremist.

Når du har jobbet mange år med forsvars og sikkerhetspolitikk generelt og med etterretning og kontraetterretning spesielt, og få har lengre erfaring med slike forhold enn jeg har, ser du bare ut fra alt bedraget i den offentlige saksbehandlingen fra regjeringen, at dette også er en jobb fra innsiden.

En falsk flagg operasjon skaper en illusjon om å være utført av andre enn dem som i virkeligheten står bak den. Sannheten er altså den motsatte av hva den synes utad å være. I slike fordekte bedragopplegg. I slike konspirasjoner.

Kombinasjonen av terror og bedrag er en klassisk fremgangsmåte fra særlig de hemmelige russiske tjenestene. For på fordekt og indirekte måte å oppnå politiske og andre mål. I 1999 arrangerte de hemmelige tjenestene FSB et terroranslag mot sine egne innbyggere i Moskva. For indirekte å styrke Vladimir Putin som den nye sterke mann i Russland. Tre boligblokker ble sprengt i luften og flere hundre mennesker ble drept.

Skylden ble ikke lagt bare på en enkelt mann som ble utpekt som høyreekstremist, under forutsetning av at han representerte mange som utgjorde en stor generell fare, slik som i Norge, men på tsjetsjenere generelt og opprørere fra Tsjetsjenia spesielt. Den russiske befolkningen ble med denne falsk flagg operasjonen lurt til å slutte opp om Putin som dette året ble president.

Snart var også den andre krigen mot Tsjetsjenia i gang med grunnlag i det forutgående narrespillet. Over en klassisk lest. Hvor uskyldige og vergeløse russiske liv i hovedstaden ble ofret for indirekte å skape oppslutning om leder og eksisterende system i landet. Det er en rå og middelbar fremgangsmåte som har virket godt siden Josef Stalins tid.

Vladimir Putin ble en populær leder.

Det samme ble Jens Stoltenberg etter 22. juli 2011.

Et trenet øye ser fort at samme russiske fremgangsmåten er benyttet også i Norge. Målet blir oppnådd indirekte.

Venstreekstremister er langt mer vanlige enn høyreekstremister i Norge. En av dem heter Lars Gule og fikk etter terroren i 2011 status som ekspert på terror i mediene. Fra NRK til Aftenposten. Noe som fikk mange til å klype seg i armen. Ekstremisten Gule fikk endatil statlig støtte fra regjeringen Jens Stoltenberg til å skrive bok om ekstremisme. Noe som befestet den underliggende forutsetningen om at høyreekstremisme utgjorde et stort problem i Norge, og nå som en livsfarlig bevegelse og kraft fra høyre hadde begått en ufattelig forbrytelse i Oslo og på Utøya.

En illusjon ble skapt om at det var like før neste angrep. Fra høyre. Dette var jo også bare nonsens.

Hva vi generelt vet om unge kvinner og menn som blir plukket opp og vervet av de hemmelige tjenestene i de tidligere østblokklandene, er at når de først er havnet i garnet, så blir de der stort sett livet ut. Noe annet valg har de ikke. Lars Gule er ikke bare en gammel venstreekstremist. Gule er også den eneste nordmannen før Anders Behring Breivik som er fengslet for terrorisme. Forskjellen er at Gule ble tatt før han fikk utført handlingen.

Det skjedde i Beirut i 1977. Da han ble tatt med sprengstoff i ryggsekken på vei over grensen for å sprenge barn og ungdommer i luften i Israel. Gule var da på forhånd trent opp i palestinske terrorgrupper i Midtøsten hvor instruktører fra øst-tyske Stasi og KGB var vanligst.

Etter et kortere fengselsopphold i Libanon kom han hjem til Norge, hvor Guds bevarende hånd fra skyggene i sin barmhjertighet holdt ham unna en lang fengselsdom. Noe han ellers ville ha fått. For et så ekstremt alvorlig straffbart forhold. Som terror er. Gule måtte ha mektige venner som han ikke var klar over i Norge da han slapp straff.

Den beste måten å skjule at du er ekstremist selv er å beskylde andre for å være det. Siden sommeren 2011 har Lars Gule holdt en høy profil i mediene. Han er benyttet til å skape, befeste og utnytte villfarelsen om at høyreekstremisme, til og med voldelig sådan, er et sikkerhetsproblem i Norge. De faglige vurderingene fra sikkerhetspolitiet har han snudd det døve øret til.

Lars Gule er benyttet til å angripe alle som stiller kritiske spørsmål til den offisielle historien om 22. juli. Gule går som regel til personangrep og mobber annerledes tenkende med klassiske metoder fra øst-tyske Stasi. Han organiserer grupper av nettroll som skal angripe dem som han definerer som ekstremister på nettet, og skal visstnok sammen med andre venstreekstremister ha fått statlig støtte til disse aktivitetene også. Gule er og blir ekstrem.

Argumentasjonen hans er umulig å forholde seg rasjonelt til. For stort sett er det bare nonsens.

Nonsens er også forutsetningen for en artikkel som Knut Olav Åmås har i Aftenposten i dag. Direktøren for Fritt Ord skriver også under forutsetning av at voldelig høyreekstremisme er et problem i Norge med grunnlag i terrorangrepet i 2011. Det er ikke sant. I hvert fall er det ikke et problem som går fram av trusselrapportene fra PST. Jeg vet ikke om andre som har bedre oversikt enn de hemmelige tjenestene i slike forhold. Jeg har det ikke.

"Hvilke 22/7-oppgjør er det som ikke er tatt?" spør direktøren for Fritt Ord i dagens Aftenposten.

Mitt svar er at det viktigste oppgjøret som ikke er tatt, er oppgjøret som jeg delvis tar i dette innlegget. Det er et oppgjør med løgn og bedrag. Satt i system, men det er et klassisk system. Med klassiske metoder. Innen kombinasjonen terror og bedrag.

Disse metodene har sine historiske paralleller. De hører opprinnelig ikke til høyresiden i politikken, men til venstresiden. Hvor arven bæres videre. Inn i en ny tid. Også i Norge.

Dette er en konsekvens av et annet og langt større oppgjør som ikke er tatt. Nemlig oppgjøret med kommunismen. For selv om kommunismen som ideologi er borte fra øst, er metodene like levende. Det har altså Norge erfart.

Alt annet er nonsens.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Knut-Olav-Amas-skriver-Hvilke-227-oppgjor-er-det-som-ikke-er-tatt-8037257.html
 ·  Translate
22/7. Har ikke Norge tatt debattene om høyreekstremisme etter terroren 22. juli 2011? Jo.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Et nytt lag med maskirovka - fire år etter

– Vi gjør dette i respekt for de omkomne, etterlatte og overlevende, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner til Aftenposten. Om en utstilling og et minnesenter som skal åpnes i Oslo 22. juli. Fire år etter terroren i Norge.

Hvis du bruker for mye sminke, ser du til slutt ut som et ludder og det har ingenting med respekt for noen å gjøre. Tvert om avslører det den sanne naturen til den lite hyggelige bransjen som du står med begge beina innenfor. Tore Sanner bør ikke sminke alle de maltrakterte likene av barn og ungdommer for mye. Før det oppfattes som avskyelig. Noe som dette narrespillet virkelig er. Mer enn noensinne.

Dette nye informasjonssenteret er bare mer maskirovka. Fra en norsk elite i hovedstaden som indirekte er blitt styrket ved hjelp av russiske bajonetter og bedrag fra skyggene. Du må være stup dum for fortsatt i dag å tro på den offisielle historien om enmannshæren som angrep Norge i 2011.

Dette bedraget har jeg fortalt sannheten om. Norske myndigheter har gjort alt for å hindre meg å gjøre det. Med blant annet sensur, manipulasjon og trakassering. Likevel har jeg klart å få mange oppvakte mennesker til å innse hvor grundig de er blitt lurt.

Moskvas skjulte makt over Norge kom i stand ved et smart tyveri av statsmakten med virkning fra 10. januar 1940. 

Slike statskupp og røveri av makt ved hjelp av nasjonale marionetter må befestes med jevne mellomrom, så egen makt fra skyggene og marionettene av i dag ikke kommer i fare.

Erna Solberg er ikke noen mindre marionette for Russland enn Jens Stoltenberg og forgjengerne siden Johan Nygaardsvold. Stalins gamle dobbelstat er styrket som følge av kombinasjonen terror og bedrag. Det er hva som er hendt.

Å grovt oversminke nystalinistisk brutalitet som noe annet enn hva det er, er ikke det gløggeste som er gjort i denne bedragoperasjonen, som nå ruller og går på snart fjerde året. En løgn må ha sju løgner i tillegg for å oppnå sannhetens aura, sa Martin Luther, men her må de fleste snart være kommet ut av tellingen.

http://www.nrk.no/norge/skal-stille-ut-behring-breiviks-utstyrskoffert-1.12455402

En fallitt for faglig integritet

Terroren og bedraget som kontinuerlig er spunnet på de 77 likene fra 2011, har ført til fallitt for den faglige integriteten hos mange yrkesgrupper. Ikke minst for integriteten til pressefolk, jurister, politifolk, psykiatere og historikere. Så er da også akademikere og intellektuelle blant dem som lettest lar seg lure av bedragere, svindlere, magikere og andre illusjonister, viser vitenskaplige undersøkelser.

Hvis du i tillegg vil la deg lure, som altfor mange vil på grunn av ideologiske og andre skylapper, samt mangel på mot, er utfallet gitt.

Et informasjonssenter om terroren blir ikke mindre troverdig av at en assisterende professor i historie står faglig ansvarlig for det. Norske historikere som ikke en gang klarer å få med seg et statskupp i eget land, står ikke generelt høyt i kurs hos meg. 

Faglig ansvarlig for den nye sminken av terroren i 2011, heter Tor Einar Fagerland. Han bygger blant annet på en rapport fra et utvalg som av regjeringen Jens Stoltenberg ble kalt kommisjon uten i virkeligheten å være det, ja, utvalget var endatil unntatt reglene fra staten for granskingskommisjoner.

Dette utvalget etterforsket og gransket ikke noe som helst, men ved hjelp av bevisst manipulasjon ble det skapt en illusjon hos befolkningen om at det skulle ha gjort det. 

Denne illusjonen bygger denne assisterende professoren i historie fra Trondheim på. Konstruksjoner blir ikke mer solide av å bli bygget ut når grunnlaget er illusjoner. Korthus blir bare gjort større.

Tor Einar Fagerland er en historiker som er lurt til indirekte å gå god for at grunnlaget som han bygger på, forteller den hele og fulle sannhet som følge av å være etterforsket og gransket av en egen kommisjon som fulgte regler for statens granskingskommisjoner. Det er ikke tilfelle.

Historiker Fagerland er nok en fagmann med ødelagt integritet som følge av å bli fanget i narrespillet etter 22. juli 2011. Det begynner å bli mange av dem nå.

http://www.ntnu.no/ansatte/tor.e.fagerland
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Kongehuset så den tyske faren allerede i januar 1940

Allerede i januar 1940 var kronprins Olav redd for et angrep fra Tyskland, etter at Norge som han selv sier i dette sjeldne brevet hadde stadig vanskeligere for å holde på nøytraliteten. Nøytralitet er ikke noe du bare kan erklære, den må også forsvares. Det ble ikke gjort.

På denne tiden hadde Storbritannia og særlig Frankrike som mål å fremprovosere krig mot Tyskland både i Sverige og Norge for å unngå krigens redsler mest mulig hos franskmennene på selve det europeiske kontinentet, og planer for krigen i Skandinavia ble fra høsten 1939 utarbeidet med sikte på en slik ønsket utvikling i både Paris og London.

Etter Finlands tap i vinterkrigen mot Sovjetunionen i mars 1940, måtte disse planene for krigen mot Tyskland legges om, og omfattet i april en besettelse av Narvik og andre nøkkelbyer på norskekysten. Med franske, britiske og polske tropper. Dette var et kappløp som britene tapte for tyskerne. Som fikk hjelp av sin nye og smarte venn Sovjetunionen. Blant annet til å legge Norge helt åpent. For den store anledningen.

Den forsamlingen fra Arbeiderpartiet som agerte regjering uten beviselig å ha noe sant og lovlig grunnlag for å gjøre det etter 10. januar 1940, forberedte seg ikke på noe tysk overfall vinteren og våren 1940. Den ignorert innstendige oppfordringer fra generalstaben fra 4. april av om å mobilisere, noe den i realiteten heller ikke gjorde 9. april. Da de første tyske soldatene gikk i land.

Norge ble i praksis tatt over natten uten at noen bestemmelse var mulig å få fra dem som ga seg ut for å være regjering i landet. Uten egentlig å kunne være det lenger.

Kuppregjeringen fra januar i Norge ga ingen ordre om å krige tilbake mot de tyske styrkene. Heller ikke i dagene som fulgte utover i april. I det hele tatt oppførte kuppregjeringen fra Arbeiderpartiet seg som den indirekte allierte som den var med tyskerne som følge av avtalen mellom Josef Stalin og Adolf Hitler fra 1939.

Den begikk det første og største landsforræderiet og snudde saken på hodet etterpå for å maskere hva den før hadde gjort og kom til å gjøre videre. Noe som er typisk for bedragmetodene fra de hemmelige russiske tjenestene. Sannheten er som følge av det kommunistiske spillet i det negative rom alltid den stikk motsatte av hva den blir oppfattet som.

Etter krigen nøyde ikke de store tyvene seg med å henge de små. De store landssvikerne skjøt til og med de små. For å være sikker på at hva som var hendt i fortiden ikke skulle få samme følger for dem selv.

Da krigen kom til Norge 9. april 1940 var det bare Kong Haakon som hadde noe sant og lovlig grunnlag for makten sin når han satte statsråd. Imidlertid hadde han sviktet pliktene som monark da han ikke forhindret regjeringen Johan Nygaardsvold fra å stjele til seg den utøvende statsmakten videre etter som følge av bedrag i 1938 å ha unngått å holde stortingsvalg i 1939. Slik den var lovpålagt å gjøre.

Noen sterk konge var Haakon ikke kjent for å være før krigen. Han var mest kjent for å banne stygt. Da var det mer tæl i kronprins Olav. Som altså fortalte om krigsfrykten for Tyskland allerede i januar. Det var en måned før britene brøt norsk nøytralitet og bordet et tysk skip i Jøssingfjorden og satte fri britiske fanger som var ombord.

Først da bestemte Hitler seg for å okkupere Norge. Siden Norge ikke forsvarte egen nøytralitet. Mot britene.

Med Stalin som venn var Hitler i praksis med begge bena innenfor porten i Norge. Straks han bestemte seg for å gå inn. Mens hans folk ennå var i Tyskland.

"For støtt lyt nordmenn vere med, når Noregs merke skal rivast ned."

Den unge kronprinsen så mye, men han så for mye ut, og for lite inn. Den feilen er han ikke alene om å ha gjort. Fienden var allerede flittig gjest på Slottet og hadde vært det lenge. Med sitt indirekte nærvær.

http://www.vg.no/rampelys/kongehuset/kronprins-olavs-ukjente-brev-om-krigsfrykten/a/23452159/
 ·  Translate
I et hittil ukjent brev, sendt til en venn i USA i januar 1940, gir daværende kronprins Olav uttrykk for at han frykter en krig mot Tyskland og at det stadig blir vanskeligere for Norge å være nøytrale.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Forbindelsen mellom 10/1-1940 og 22/7-2011

At regjeringen Johan Nygaardsvold ikke lenger var sann og lovlig fra 10. januar 1940, er fortiet og kamuflert i ettertid, og illusjonen som makten ble bygget på før og under krigen, var så stor at den blendet alle. 

De virkelige følgene av at folk handlet på grunnlag av denne illusjonen, var enorme. Landet ble lagt åpent for Stalins allierte Hitler, og Norge ble lett invadert av tyskerne 9. april 1940. Politikerne som agerte regjering uten i virkeligheten å være det, unnlot å mobilisere effektivt og gi ordre om å krige mot invasjonsstyrkene. 

Den strategiske årsaken synes klar: Stalin var interesserte i å binde Hitler opp med store styrker i nord, og han parkerte Norge av den grunn hos Hitler for en del år. For så å ta tilbake kontrollen over fastlandet senere. Noe som skjedde i 1945.

Josef Stalin beundret fyrster i middelalderen som av strategiske hensyn parkerte egne landområder hos fienden eller potensielle fiender. For å kunne ta dem tilbake senere når det strategisk var passende. Så det var en gammel oppskrift som den slue Stalin benyttet i Norge.

Krigslisten i det store spillet virket over all forventning.

Kontrollen over politikerne som reiste til London og fortsatte å agere regjering uten i realiteten å være det, slik de hadde gjort siden 10. januar 1940, hadde selvsagt Stalin fortsatt. Fra skyggene. Noe som skulle vise seg for samtiden og ettertiden å få mange uforklarlige følger. 

Kuppregjeringen fra Norge hadde ikke noe mer sant og lovlig grunnlag i London under krigen enn den hadde hatt i Norge før krigen. Alle vedtak og beslutninger som blir tatt av ulovlige statsorgan er ugyldige og ulovlige. Det sier seg selv. Du trenger ikke være ekspert i statsforvaltning for å forstå det.

Det betyr at alle vedtak som ble gjort i London var ulovlige. Blant annet er vedtakene som la grunnlaget for hele landssvikoppgjøret ulovlige og hele grunnlaget for det er beviselig falskt. Noe som i en rettsstat skulle føre til at det nå i ettertid ble erklært for en nullitet å være. Det gjaldt rundt 100 000 mennesker. Pluss familier og slekt. I en slik kontekst er ikke skyldspørsmål relevant. 

Sannheten med alle sine vidtgående følger trenger seg på. For alt ble gjort på grunnlag av en illusjon. Som ble til fra januar i 1940. 

Illusjonen ble ikke mindre med årene. Den ble større. Når den er identifisert, blir oppfattelsen av norsk historie en helt annen, krigshistorien medregnet. For ikke å snakke om etterkrigshistorien.

Den utrolige historien om hvordan stigen ble trukket opp og makten på snedig stalinistisk vis ble stjålet videre fra 10. januar 1940, har en hel generasjon historikere valgt å overse, til tross for at fiksjonen som ligger til grunn er selve grunnsteinen for Arbeiderpartistaten, slik den utviklet seg videre også etter krigen. Motet hos fagfolk har også manglet.

Etter at jeg avslørte det fordekte statskuppet i 1940 i en rekke artikler fra 2011, har andre også begynt å interessere seg for hva som i virkeligheten fant sted. Og hvilke følger som det fikk.

Under dette innlegget kan du lese en blogg som omtaler tyveriet av den norske statsmakten. Flere måneder før tyskerne kom til Norge. Så krigen er ikke relevant for å fastslå om regjeringen Johan Nygaardsvold var lovlig eller ikke. Krigen er irrelevant i så måte.

Josef Stalin fant det store sikkerhetshullet i vest i det juridiske systemet, hvor Vladimir Putin fortsatt stortrives i Norge.

Smart bedrag kamuflert som smart jus er i dag utviklet til et langt mer sofistikert nivå hos de hemmelige tjenestene i øst, enn hva det var da de stod bak det fordekte statskuppet i Norge med virkning fra 10. januar 1940. Likevel var bedraget mer enn avansert nok den gang til å føre flertallet i en naiv nasjonalforsamling og den like naive befolkningen i Norge bak lyset. Med et frekt tyveri av statsmakten til følge. 

Et fordekt statskupp var et faktum i landet. Gjennomført på klassisk kommunistisk vis.

Signaturen var NKVDs - Stalins hemmelige tjenester - forløperen til KGB.

Det er en logisk forbindelse mellom datoene 10. januar 1940 og 22. juli 2011. Makten du tar ved hjelp av et slikt smart statskupp og labyrinter av makt som du gjennom generasjoner da etablerer, må befestes med jevne mellomrom.

Det var en slik brutal konsolidering av det russiske overherredømmet som skjedde med virkning fra 22. juli 2011. Da kontradiksjonen om å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner, ble satt ut i livet og bedrag spunnet på alle likene. De fleste av barn og ungdommer.

Illusjonen i bunn for Russlands fordekte makt i Norge finner du i januar 1940. Når du har forstått sammenhengen bak illusjonen med følger, kommer forståelsen av 22. juli 2011 som en tankenødvendighet. Da ble for øvrig de samme kommunistiske bedragmetodene som før benyttet. 

Alt henger sammen med alt, som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland brukte å si. Gro Harlem Brundtland var ikke noe annet enn en marionette, hun heller. I virkeligheten.

http://apbaksidepolitiskeblogg.blogspot.no/2012/02/regjeringen-nygaardsvold-og-det-89_3.html

De store tyvene hengte de små

Det er utvilsomt at mange av dem som ble straffet etter krigen, skulle ha vært dømt etter de faktisk gjeldende straffelover fra den tiden, slik de forelå i lovene fra før krigen, men ikke etter de retroaktive provisoriske anordningene av 15. desember 1944. 

De sistnevnte anordningene ble imidlertid benyttet i rettsoppgjøret, og de var ulovlige bare en og alene fordi politikerne som agerte regjering uten sant og lovlig grunnlag, og som vedtok dem, handlet ulovlig. Fordi grunnlaget deres var en illusjon og et tyveri av makten på grunnlag av denne illusjonen. I januar 1940.

Ingen var større landssvikere enn medlemmene av kuppregjeringen fra januar 1940. De var i særklasse aller størst.

De store tyvene hengte de små. Etter krigen. Noe som effektivt maskerte det aller største sviket. Som ble innledet allerede flere måneder før krigen kom til Norge.

Dette er de kalde fakta. Dette er et landssvik som ble videreført og som ennå ikke er slutt. Noe 22. juli 2011 i virkeligheten var nok en åpen bekreftelse på. Selv om også det ble maskert godt.

http://apbaksidepolitiskeblogg.blogspot.no/2012/02/landssvikoppgjret-var-rettsstridig-og.html

"Vår Sak - Cosa Nostra"

Medvirkning til en forbrytelse er like straffbart som å utføre selve hovedhandlingen. For alle som husker Orderud-saken fra 1999, som var et narrespill som var spunnet over samme gamle kommunistiske lesten, men den forskjell at dem som drepte ikke skulle bli tatt, men dem som ble viklet inn i intrigespillet før og etter skulle bli tatt for medvirkning til drap, og slik gjennom justismord maskere den virkelige hensikten med trippeldrapet, husker også at medvirkning var like straffbart som selve utførelsen av drapene.

Ingen er noensinne tatt for selve drapene. Som profesjonelle snikmordere utførte. Bare de medvirkende er dømt. Strengeste straffene var 21 års fengsel. For overlagt drap. Ingen av dem medvirket i virkeligheten til annet enn å kamuflere drapene som følge av å bli viklet inn i planlagt intrigespill fra skyggene. Som fulgte en kjøreplan som om det skulle ha vært en filminnspilling. Slik som i Oslo og på Utøya i 2011.

Den endelige kamuflasjen var dom og fengsel. Ikke noe kamuflerer så godt som justismord. Særlig ikke når det blir mange av dem. Da MÅ jo det være sant. 

Målet den gang var en annen av sekretærene til tidligere forsvars- og utenriksminister Johan Jørgen Holst, Anne Orderud Paust, som visste for mye, og for å maskere dette politisk motiverte drapet som noe annet, ble begge foreldrene hennes også hensynsløst skutt, slik at det hele fremsto som en følge av en tvist om en gård. Det var illusjonen i bunn. 

Når du har et korrumpert politi, en korrumpert påtalemakt og et like korrumpert domstolsystem, kan kriminelle bakmenn planlegge slike drap med kamuflasje og legge opp løpet fra drap med intrigespill foran og bak, til hvitvasking ved domstolene. Det er ikke noe problem i Norge. Komplottet blir kjørt etter en kjøreplan fra A til Å.

For i kjernen er Norge en mafiastat. Noe Norge har vært siden mellomkrigstiden. Demokratiet og rettsstaten er kamuflasjen. En rettsstat snur du til en forbryterstat ved hjelp av smart bedrag. Ofte kamuflert som smart jus. Spillet i det negative rom snur alt på hodet.

På Utøya ble det snudd på flisa. I forhold til på Orderud gård. En av de flere skytterne som var i sving, lot seg ta av politiet slik han skulle for å medvirke videre til bedraget ved domstolene, og blant dem som medvirket til å kamuflere massedrapet som noe annet enn hva det var, fant du ingen ringere enn våre fremste politikere. Stadig flere av dem etter hvert som de ble trukket inn i narrespillet og handlet på falskt grunnlag. Falsk i ett, falsk i alt. Barre følgene er virkelige.

Noen nøkkelfolk i embetsverk og politikk tok åpenbart løpende instrukser fra mafiaadvokater underveis i bedragoperasjonen. Både før og etter selve anslaget. For å holde narrespillet på det godt planlagte sporet. Statsminister Jens Stoltenberg var blant dem.

- Ansvaret etter 22. juli er blitt smurt så tynt utover, slik at det nesten ikke har noen mening lenger, sier Hildur Bakkene, som meldte seg ut av Arbeiderpartiet i 2012.

- Det er to ting som har mistet betydning for meg dette året, og det er ordene "ansvar" og "beklage".

Hun og alle andre skulle bare ha visst hvordan allting hang sammen. Eller hvordan alle henger sammen. Som følge av å ha medvirket til hele forbrytelsen. Det er slik "Cosa Nostra" blir skapt: "Vår Sak":

Følgen er at alle medvirkende henger sammen til slutt. Særlig dem som har medvirket mest. 

De står i kø for å kalke enhver grav. Det er alltid utfallet. Når den menneskelige faktor har gjort sitt. I slike bedragopplegg i mafiastaten. Hvor det smarte prinsippet består av en motsigelse. Nemlig å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Melder-seg-ut-av-Ap-etter-22-juli-oppgjor-7072693.html?fb_action_ids=10151161274221080&fb_action_types=og.recommends&fb_ref=.UNosOF2JWDs.like&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B187999728006189%5D&action_type_map=%5B%22og.recommends%22%5D&action_ref_map=%5B%22.UNosOF2JWDs.like%22%5D

Aldri naivitet - selv etter 75 år

"Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet"

https://www.youtube.com/watch?v=70PoQaLLD5M

 "Du kan drepe noen og ingenting vil hende"

Det er slik det er her i landet også, bare spør Riksadvokatembetet. Alt dette er kjent stoff for meg. Her i Norge.

"Membership of this most secret of clubs offered certain benefits – benefits that compensated for the relatively derisory level of pay.

"If you work for the FSB, you don't have to worry about the law. You can kill someone and nothing will happen," Kryshtanovskaya said."

http://www.theguardian.com/world/2011/sep/23/luke-harding-russia
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Da Norge hjalp fienden til å erobre seg selv

Siden Norge hadde en regjering med ankerfeste i Moskva og et smart og kamuflert sovjetrussisk statskupp var gjennomført i god tid før 9. april 1940, var den som landet skulle forsvare indirekte alliert med angriperen Nazi-Tyskland. Vanskeligere enn det er det ikke å forstå at landet ble lagt åpent som en låvedør, og at ingen mobilisering skjedde før 9. april og at ingen ordre fra dem som agerte politiske myndigheter ble gitt om å krige tilbake mot de indirekte allierte tyskerne

Stalin hjalp Hitler til å erobre Norge. Ganske enkelt.

Ikke minst ved bruk av sine mellommenn som følge av klassisk stalinistisk bedrag hadde stjålet den utøvende makten videre i Norge med virkning fra 10. januar 1940. Når du forstår hvordan det hele maktpolitisk henger sammen faller alle bitene i puslespillet på plass.

Det er som å trekke fra gardinene og la lyset slippe inn.

Alle kan da se det virkelige store landsforræderiet. At de store tyvene hengte de små etter krigen, med de store følger som det fikk, kan ikke maskere og skjule sannheten lenger.

http://www.dagbladet.no/2015/05/12/kultur/meninger/krigen/debatt/sovjet/39144030/
 ·  Translate
Sovjet forsvarte invasjonen av Norge.
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
2 comments
 
Fotball, vodka og et tapt oljefond eller to

Det viser seg at tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre ga bort enorme gassfelter vest for Midtlinja i Barentshavet til Russland i 2010, uten å informere Stortinget. Det er en saksbehandling som savner sidestykke i moderne norsk historie. Med hensyn til gavmildhet fra Norge. Gaven ble utad kalt et resultat av forhandlinger.

Et felt som tilsvarer ti Troll-felt i Nordsjøen er en gavepakke som ikke en gang den spiondømte eksperten i havrett, Arne Treholt, også fra Arbeiderpartiet, kunne ha funnet på å medvirke til. Så stor makt hadde han dessuten aldri heller. Som statssekretær for havrettsminister Jens Evensen på 70-tallet.

Å underslå informasjon om et så rikt gassfelt, både for egen nasjonalforsamling og egen befolkning, er vel en så stor sak at ingen i pressen eller ansvarlige folkevalgte ser den. Særlig ikke når ingen vil se. Ideologisk blindhet og partilojalitet fører lojaliteten i drift østover. De små hensyn fører til unnlatelser av å oppfylle de store.

Ifølge historiker og forfatter Roy Vega er Jonas Gahr Støre identisk med "Martin", som er navnet som de hemmelige tjenestene i øst benytter på ham. Han kan umulig ha vært Jonas da han tilsynelatende umotivert sammen med Jens Stoltenberg plutselig inngikk en avtale med russerne i nord som fravek det norske og internasjonalt aksepterte prinsippet for å fastsette grenser til havs mellom nasjoner. For så å underslå i sanntid informasjon om enorme verdier som gikk tapt for Norge som følge av avtalen. Så da gjenstår det at han var Martin.

Hvorfor skal Norge styres av hva som ikke er annet enn marionetter fra øst? Med dekknavn? Jo, fordi vi er blitt styrt på den måten siden midten av 30-tallet, først som følge av valg, deretter som følge av ikkevalg, da stortingsvalget i 1939 ble tryllet bort som følge av klassisk stalinistisk bedrag, og statsmakten dermed frekt ble stjålet videre i det som i virkeligheten var et kamuflert statskupp med virkning fra 10. januar 1940.

Når du går tilbake i tid valg for valg ender du opp med et statskupp som falskt grunnlag. For makten også i dag. Kuppet ligger i bunn. For en stat som da ble laget med innlagt strukturfeil til fordel for en fremmed makt.

Siden den gangen på 1930-tallet er den røde tråden i norsk politikk blitt styrket. Selv om den har skiftet farge underveis. Ingen har kappet den av. Så nasjonal frihet kunne gjenvinnes i realiteten og ikke bare til bruk av nasjonale politikere som befinner seg på overflaten med en illusjon om at Norge har friheten i behold.

Et dypdykk i norsk politisk historie forteller noe annet. Å følge penger og verdier og hvor de kan finne på å ta veien på overrumplende og fordekt vis, forteller sitt alene.

Norge ble i 1945 frigjort fra tyskerne, men ikke fra russerne.

"Støre har i hele sitt voksne liv vært fascinert av Sovjetunionen og senere Russland, som student, embetsmann og politiker. I Paris hadde han havrett og russisk historie som pensum." 

http://www.dagbladet.no/2014/10/09/nyheter/innenriks/politikk/utenriks/samfunn/35664972/

Inn i gråsonen og på grensen - til stormannsgalskap

Det er ikke første gang Barentshavet skjuler en politisk skandale.

"Som statssekretær deltok Treholt i fremforhandlingen av den omstridte Gråsoneavtalen. Det har blitt hevdet at Treholt fremmet sovjetiske interesser under disse forhandlingene."

"Treholts egen forklaring om at han var en slags «privatpraktiserende utenriksminister» ble beskrevet som grensende til stormannsgalskap i dommen."

http://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Treholt

Hvorfor ikke Haag i stedet for å gi bort oljefond?

"Voldgift er ikke noe nederlag i folkeretten, voldgift er en internasjonal mekanisme som er til for å løse tvister på fredelig vis, skrev utenriksredaktør Kjell Dragnes I Aftenposten 4. februar 2009. Han la til:

"Og etter 40 år, der ingen av partene har hatt hastverk, er det på tide å prøve noe nytt."

Det var altså i 2009. Året etter - uten at det skyldtes hastverk - ble det inngått en så dårlig avtale med russerne om Barentshavet at et gigantisk gassfelt, som garantert ville ha blitt norsk ved en behandling av FNs domstol i Haag, ble russisk. 

Ikke før var 2010 over, så smalt det i Norge. I 2011. Da var hele avtalen og underslaget av informasjon om rikdommen i nord fra radarparet Støre og Stoltenberg til den norske befolkning og storting fort glemt. Nordmenn fikk hendene fulle av brutaliteten og det kontinuerlige bedraget som var pynten på kaken. Som inneholdt ett oljefond eller to.

Du dreper mange mennesker og arranger mange bedragoperasjoner over en stalinistisk lest for slike ufattelige beløp. Hvis du er en stor og en liten mafiastat som opptrer i samvirke. Fordi dette intime samarbeidet er en arv som også skal bli befestet. Med jevne mellomrom.

Å drepe sine venner for å styrke seg selv og venner, er en strukturell motsigelse fra Stalin. Anno 2011.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/dragnes/Delelinjen-til-Haag-6609063.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
Hvordan tyskerne opplevde slutten på den andre verdenskrig

"How Germans Experienced End of WWII

In a multimedia special with historic videos, photos and interviews with witnesses, SPIEGEL ONLINE documents the end of World War II on May 8, 1945, showing the suffering and upheaval experienced across Europe and Germany."

http://www.spiegel.de/international/europe/world-war-ii-in-cologne-delusion-a-1032115.html#ref=nl-international
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
 
 "Far, vi tapte krigen"

Føydalherren Putin

"I sitt sekstende år ved makten har Putin oppnådd alt en diktator kan strebe etter. Folket elsker ham, fiendene frykter ham. Han har skapt et regime som er bygget, ikke på en grunnlovs skjøre paragrafer, men på de urokkelige lovene for den hengivenheten en vasall har overfor sin føydalherre – fra det nederste laget i maktpyramiden opp til selve toppen.

Dette diktaturet i det 21. århundre har nøye studert sine forgjengeres erfaringer, for å unngå feilene de gjorde: Grensene er åpne, og alle de som er misfornøyd, får utvetydige tilbud om å forlate landet. Bølgen av ny emigrasjon stiger for hver måned. Det er landets elite som reiser sin vei; forskere, dataspesialister, journalister, ingeniører og næringslivsledere.

Disse katastrofale tapene av mennesker svekker landet, men styrker regimet." 

"Rett for øynene på oss har Russland emigrert fra det 21. århundre inn i middelalderen. Det er umulig å puste i et land der luften er gjennomsyret av hat. Historien har vist at etter stort hat har det alltid fulgt stor blodsutgytelse. Hva har mitt land i vente? Skal det omskapes til et gigantisk Donbass?

Far, vi tapte krigen."

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Vant-vi-krigen_-eller-tapte-vi-den-8013708.html
 ·  Translate

Norulv Øvrebotten

Shared publicly  - 
 
De gode og dårlige nordmenn

I anledning 100 årsjubileet for Norges løsrivelse fra Sverige i 2005, skrev jeg en artikkelserie med tittelen "De gode og dårlige nordmenn".

Ti år etter har jeg langt dypere innsikt, men serien står seg den dag i dag. Artiklene ble skrevet på en hjemmeside med server i USA, og jeg fikk mange positive tilbakemeldinger fra Amerika på avsløringene mine så lenge president George Bush & Co satt med makten. Det var mye ros å få i en rekke år. Fra vest.

Det skulle bli noe helt annet etter at Barack Obama ble president og Hillary Clinton ble utenriksminister. Fra 2009. Som begge to var demokrater og dekket over Norges svik mot USA i etterkrigstiden. Da jeg hadde avslørt den sovjetrussiske bedragmetoden fra skyggene i alle år og kunne fortelle at Josef Stalin hadde meldt Norge inn i NATO i 1949. For å benytte den norske staten til sovjetrussisk etterretning og kontraetterretning mot Amerika og andre vestlige land.

Når skandaler blir store nok blir de gjemt og dekket over. For det er grenser for hvor avkledd en supermakt kan fremstå for egen befolkning og andre. Hvor kompromittert den kan være utad.

President George Bush sa hva han mente om statsminister Jens Stoltenberg etter stortingsvalget i 2005, da han ble statsminister. Det var rene utskjellingen på telefon. Stoltenberg fikk ikke satt foten sin i Det hvite hus før høsten 2011. Da hos president Barack Obama. Som Norge hadde politisk bestukket med en Nobels fredspris i 2009. På premisser som var lagt inn i fremtiden. Med andre ord av rasjonelle grunner på falske premisser.

USA bygget etter krigen opp en omfattende etterretningsvirksomhet mot Sovjetunionen i Norge. Som følge av Norges betydning for atomvåpenbalansen mellom supermaktene. I brennpunktet mellom dem. Det ble investert enorme amerikanske beløp også i militær infrastruktur ellers. Gjennom NATO. I flyplasser ikke minst.

Hva jeg avslørte var at USA i virkeligheten hadde investert milliarder på milliarder av dollar i en stadig større operasjon innen kontraetterretning mot seg selv i Norge. Siden det hele fra begynnelsen av i 1949 var en strategisk felle som smart var lagt av de hemmelige sovjetrussiske tjenestene som hadde den skjulte kontrollen over Norge.

Amerika finansierte en stadig større trussel mot seg selv og egen nasjonal sikkerhet. I alle disse årene. USA hadde slukt Stalins agn som het Norge med snøre og søkke, og russerne satt med bukta og begge endene.

Ingen har skadet Amerikas nasjonale sikkerhet mer enn Norge.

I 2006 tok president George Bush konsekvensen av dette og en strategisk beslutning. Han trakk USA stort sett ut av nordområdene. Flybasen på Keflavik på Island ble lagt ned på noen måneders varsel. Islendingene forsto ingenting. Samtidig rensket amerikanerne fem norske flystasjoner for alle forhåndslagre for amerikanske kampfly. Slik at rask militær unnsetning fra Amerika til Norge i praksis var avskåret.

Ikke lenge etter begynte regjeringen Jens Stoltenberg å øve den norske marinen sammen med den russiske. Fra da av var russiske krigsskip oftere å se i norsk farvann enn allierte fra NATO.

Hvis Putin har noen små grønne menn i Norge, må det være Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre. Som glatt forråder enhver. Ikke minst egen befolkning.

Alt dette avslørte jeg på nettet. Med livet som innsats. I 2006 jeg ble jeg overfalt og satt så mye ut av spill at jeg ikke kunne skrive mer før i 2008. I begynnelsen av 2010 var det slutt på at jeg kunne benytte ytringsfriheten med amerikansk hjelp fra en server i Amerika.

Da kom jernteppet fra vest og ikke fra øst. Som du skulle anta ville skje. Jeg kunne ikke lenger skrive på hjemmesiden som hørte til Yahoo og hadde en server i Amerika. Mye annet rammet meg også. Det var som å få en hammer i hodet. Når sannheten skulle knebles og jeg skulle bringes til stillhet.

Så på denne plattformen har jeg ikke kunnet skrive mer siden 2010.

Året etter i 2011 slo Russland til med kombinasjonen terror og bedrag i Norge for indirekte å befeste det gamle systemet som sikret den indre kontrollen og herredømmet over Norge. Å drepe sine venner for å styrke seg selv og sine venner, var et typisk stalinistisk bedragopplegg med bruk av en kontradiksjon i strukturen og en lokkedue som kamuflasje. Befolkningen ble indirekte lurt til å slutte sterkere opp om Norge slik dobbeltsystemet var. Med russisk overherredømme. I virkeligheten.

Denne artikkelserien er altså fra 2005, og like aktuell i dag som den gang. Min konklusjon ti år tilbake var imidlertid at Russland begikk statskupp i Norge i frigjøringsdagene i 1945. Det er feil.

Stalin begikk maskert statskupp allerede i januar 1940, etter å ha tryllet bort hele stortingsvalget i 1939 ved hjelp av bedrag. Fra da av var den utøvende makten i Norge stjålet videre. Den hvilte beviselig på falskt grunnlag.

Det som skjedde etter 8. mai 1945 var et statsministerkupp. De hemmelige sovjetrussiske tjenestene benyttet Einar Gerhardsen til å kuppe makten fra Johan Nygaardsvold.

Så da var det bare skifte av marionette som hendte i 1945. Det ble satt inn en ny stråmann.

Fremgangsmåten var bedragmetodene fra Moskva som jeg lenge etter lyktes å identifisere, og som satte meg i stand til å rulle opp hele den norske historien flere generasjoner tilbake. De samme bedragmetodene fra øst har vært motoren i utviklingen i alle forhold av betydning i Norge siden mellomkrigstiden. De er det enda.

http://oevrebotten.com/norgehundreaarartikkelenhamsunbjoerneboe.html
 ·  Translate
1
Norulv Øvrebotten's profile photo
3 comments
 
"Jeg har fått et autoritært syn på friheten"

"Jeg har hatt min tid. Jeg har ikke lyst til å påvirke opinionen i noen grad.

Ragnar Ulstein gjør et unntak. Det er når han kan snakke om friheten. Da løfter han hånden, stemmen skjelver og fingrene dirrer.

– Vi må aldri nyansere friheten. Den er total. Det går ikke an å omsette en liten del av den, den må være hel. Det er jo stor grunn til å forakte demokratiet, når man ser alt det tøyset vi gjør. Men en del av friheten er at det er lov å søle det vekk, og det blir det i aller høyeste grad.

– Må man ha opplevd å miste friheten for å skjønne det du sier nå?

– Det tror jeg. Jeg har fått et autoritært syn på at friheten skal være uberørt. Da får man tilpasse seg den, og ikke omvendt."

http://www.vl.no/reportasjer/reportasje/du-gamle-du-frie-1.356531

"Vi må aldri nyansere friheten. Den er total"

Moren min på 96 år husker fortsatt hvordan hun var med på å hjelpe den unge sabotøren Ragnar Ulstein, som kald og våt kom ned fra fjellet til Botnane og søkte hemmelig husly, etter et mislykket oppdrag da en tysk båt skulle sprenges i industribygden Svelgen i Sogn og Fjordane under krigen. 

Ragnar Ulstein kom tilbake til hjembygden min Botnane flere ganger. Etter krigen. Jeg har blant annet en onkel og en rekke sambygdinger som er omtalt i bøkene hans om "Englandsfarten". En rekke mennesker hjemme måtte rømme til fjells eller til England med fiskeskøyter under krigen.

Jeg ser ingen forskjell på nazistenes og kommunistens fordekte krig. Det er sistnevntes stille, skitne og djevelsk utspekulerte krig som har skadet og undertrykket meg. Det er den krigen som jeg har gjort motstand mot. Siden jeg ble overfalt første gangen i 1995, og siden er blitt behandlet som en utstøtt dissident. På sovjetisk vis. Å skifte navn fra kommunisme til noe annet betyr ikke at metoder blir skiftet. Det er en misforståelse å tro.

De siste tjue år har derfor også jeg fått et autoritært syn på friheten. At den skal være uberørt. Slik motstandsmannen Ragnar Ulstein har fått på sin gamle dager. Som følge av sine erfaringer fra krigen. Da han mistet sin.

Også jeg kan heve stemmen og la fingrene dirre når jeg vil forsvare friheten. Jeg har også god grunn til å la stemmen skjelve. Som Ragnar Ulstein gjør.

Jeg har nemlig også fått oppleve å få friheten berøvet. På klassisk kommunistisk vis. Med de mest tarvelige totalitære metoder som noensinne ble utviklet i øst. Fra mørkeste krokene. Så jeg vet hva det betyr å bli overfalt og herjet med. Med den følge å miste den mest dyrebare fødselsgave som jeg fikk, da jeg kom til verden 22. april 1955. Nemlig den personlige friheten. 

Jeg ble som menneske født fritt og selvstendig. Det er en fødselsrett som det er verd å slåss for. Noe jeg har gjort.

Det er mange som vil ta fra meg ytringsfriheten og bringe stemmen min til stillhet. Da tar de mannen med den følge at denne friheten blir mistet, slik det senest skjedde i 2013. Flere år etter er jeg imidlertid sterkt svekket tilbake på nettet for å fortelle hva sant er. Om hva som er gjort mot meg, på hvilke måter som det er gjort og om hvordan Norge i virkeligheten henger sammen.

Blant annet er jeg på Twitter.

https://twitter.com/norulv
 ·  Translate
Story
Tagline
Jeg er tidligere reporter, sjefredaktør og forsvarspolitiker. Siste året har jeg arbeidet med å avsløre bedragoperasjonen i forbindelse med terroren og massedrapet i Norge 22. juli 2011. Bak all kamuflasjen finner du også i denne operasjonen en gammel kommunistisk fremgangsmåte som går igjen i en rekke andre kombinasjoner av drap og bedrag opp gjennom historien. For indirekte å sikre og bygge opp makt.
Introduction
Bosted er Førde, Sogn og Fjordane i Norge.

Jeg har vært reporter i NRK Dagsnytt og NRK Utenriksredaksjonen i Oslo (1980-1986), og ansvarlig redaktør for avisene Firdaposten i Florø og Rogalands Avis i Stavanger på 90-tallet. I sistnevnte var jeg også administrerende direktør. 

Fra 1986 til 1988 var jeg personlig sekretær (politisk rådgiver) for forsvarsminister Johan Jørgen Holst. Han var til vanlig direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt, mannen bak Oslo-avtalen i Midt-Østen i 1993, og ble regnet som Norges aller fremste sikkerhets- og utenrikspolitiker.

Johan Jørgen Holst døde som utenriksminister i 1994, bare 56 år gammel, etter å ha blitt rammet av en rekke hjerneblødninger. Statsminister og lege Gro Harlem Brundtland fastslo straks at dødsfallet var følge av en medfødt feil hos Holst. I så fall har jeg samme feilen, pluss noen til, og har overlevd. En annen sekretær for Johan Jørgen Holst da han var forsvarsminister, ble skutt og drept i 1999. Drapet ble kamuflert med falskt motiv og falsk kontekst.

Jeg har ledet og vært medlem av flere regjeringsoppnevnte og andre offentlige utvalg innen Forsvaret. Min sikkerhetsklarering var NATO Cosmic Top Secret.

I dag er jeg pensjonist, men innsikten i forsvars- og sikkerhetspolitikk er ikke avhengig om jeg går i blådress eller ikke. Min bakgrunn og personlige erfaring har til følge at jeg kan gi deg langt dypere analyser og forståelse av den politiske virkeligheten enn hva du får i den vanlige pressen. Den dype staten kjenner jeg bedre enn de fleste.

Jeg hadde det første høye tillitsverv med daglig virke i Forsvarsdepartementet allerede som 23-åring. Mens Rolf Hansen var forsvarsminister og Johan Jørgen Holst var statssekretær. Da ble jeg infiltrert av den øst-tyske etterretningstjenesten Stasi. Med etter hvert stadig større følger. Særlig etter at det angivelige utfallet av Berlin-murens fall i 1989, ble snudd på hodet i Norge som følge av nye kommunistiske narrespill, og Stasi ble innlemmet i KGB.

Etter overgangen fra Sovjetunionen til Russland skiftet de hemmelige tjenestene i Kreml navn og ble til FSB, og det gamle og tidligere godt maskerte herredømmet over den norske staten helt tilbake fra Josef Stalins tid på 1930-tallet, ble styrket og ført videre inn i en ny tid.

Nordmenn har hittil vært gjennom tre skifter av navn hos de hemmelige tjenestene som har kontrollen over oss: NKVD, KGB, og nå FSB. Med andre ord er det flere generasjoner og langt over 70 år siden Norge mistet selvstendigheten og levde videre på illusjonen. Stalin doblet alt han kom over, stater ikke minst. 

De færreste har hatt så langvarig og personlig kontakt med de hemmelige tjenestene i øst som jeg har hatt opp gjennom livet. Så innsikten er dyp i hvordan dobbelstater fungerer. Faget konspirasjon er en del av etterretning og sikkerhetspolitikk, og det machiavelliske livet i skyggene lærer du best i praksis. Spesielt når livet står på spill og du må redde det.

Som en følge av innsikten i hvordan Norge og andre stater i virkeligheten styres fra skyggene i forhold av betydning, blir det til stadighet kjørt svertekampanjer mot meg på nettet og ellers. De velger jeg å overse. Den slags metoder blir alltid benyttet mot dissidenter i slike systemer. Hvis du ikke blir drept, blir du diskreditert. Du kan bli begge deler.

Indirekte bedrag går ut på å manipulere mennesker i målets omgivelser. Mennesket som er mål rammes da indirekte. Ikke bare direkte. Som vanlig bedrag gjør. Det er slik de mest profesjonelle bedragere skaper en snøballeffekt og Vår Sak: Cosa Nostra.

Å benytte mennesker i omgivelsene til målet som mellomledd for å lure, tvinge og begå svik, betyr altså at bedraget er middelbart, ikke umiddelbart. Det er primært indirekte.  

Like mye som ett enkelt menneske som jeg selv og andre, kan være mål for slike anslag og bedrag, kan deler av og en hel befolkning være mål for samme fremgangsmåten, slik 22/7 er et eksempel på. "9/11" er samme historien. Det er samme strukturen som går igjen i de ulike arrangementene. De kommer i kreative variasjoner, og alle er spektakulære. 

Jeg har etter hvert bak meg mange år som infiltrert og forfulgt systemkritiker og opposisjonell i Norge, og har vært utsatt for en rekke drapsforsøk, systematisk mishandling og trakassering. Med klassiske kommunistiske teknikker. 

Noen av disse teknikkene innen psykologisk krigføring, forteller den britiske journalisten Luke Harding fra The Guardian om i en bok som kom ut i fjor med tittelen "Mafia State." Han er mildt terrorisert i Russland i forhold til hva jeg er blitt i Norge. Han er ikke fysisk blitt torturert.

Mennesker som blir frarøvet søvnen, forgiftet og trakassert, blir selvsagt syke av det, men de har ingen sykdom. Selv om en slik illusjon kan bli skapt. 

De mest avanserte metodene innen bedrag i offentlig og privat saksbehandling, har jeg identifisert det siste tiåret, og kan fortelle om. Dette totalitære fenomenet er internasjonalt. Bedragene er i første rekke indirekte, og de blir i ulike former benyttet både i Norge og andre vestlige land til å manipulere viktige forhold til ønsket utfall. 

Hvordan terror og bedrag blir kombinert i små og store operasjoner, beskriver jeg, etter å ha kartlagt fremgangsmåten i disse oppleggene. De følger gamle oppskrifter fra Josef Stalins tid. I tillegg til å kunne omfatte brutal vold og tortur, blir det bygget på teknikker fra magikere og andre illusjonister.

Dagens bedragoperasjoner er blitt mer velutviklede og sofistikerte siden Lenin og Stalins dager, men den grunnleggende strukturen og tankegangen bak er den samme.

"Spillet i det negative rom" var det nazistiske navnet på slike opplegg. 

Med disse smarte teknikkene kan forbrytelser bli hvitvasket og maskert som lov og rett, og utgis for noe annet enn hva de er. Jurister blir særlig mye benyttet i disse bedragene. Hvor byggeklossene er kontradiksjoner. Med illusjoner og bedrag til følge.

Da dreper du også dine venner for å styrke dine venner, slik det er gjort i Norge i 2011. I slike juridiske konstruksjoner blir det benyttet en grunnleggende motsigelse i selve strukturen av hele opplegget.

Kombinasjonen av mordere og jurister skaper bortimot perfekte forbrytelser.

Blant konklusjonene som følge av å ha identifisert fremgangsmåten, er at du i kulissene finner samme regissør bak terrorangrepene i USA i 1995 og 2001, som i Norge i 2011. Det samme gjelder Polen i 2010. 

Dette forteller ene og alene det karakteristiske bedraget med opphav fra sovjetisk tid, som du finner i forbindelse med den nasjonale saksbehandlingen av disse angrepene. Som gjennomføres mot vergeløse mennesker.

Samme fremgangsmåte og annen overensstemmelse, er å finne i alle disse forholdene. Det samme er profesjonelle bedragere som utad er jurister. De benytter prosedyrer og teknikker fra illusjonister som lurer alle kontinuerlig. Med maskering av den virkelige hensikten til følge.

Kommisjoner med en jurist som leder er fast innslag etter slik terror i berørte land, og når den slags rapporter blir presentert som usminket og ærlig sannhet, er det stikk motsatte tilfelle i virkeligheten. Alt blir gjort mer sminket og uærlig som følge av saksbehandlingen.

Den prefabrikkerte usannheten om terror og drap bygges ut på denne måten, og den blir gitt større seriøsitet og autoritet utad gjennom følgene av behandling i slike særskilte kommisjoner, og det samme skjer ved bruk av domstoler i disse forholdene. Hvor bedrag blir spunnet på drap.

Stalin fant det største sikkerhetshullet i vest hos juristene, og dette hullet i sikkerheten er nå sprengt stort og gjort til en permanent åpen port. Rettsstater i vest kan med spillet i det negative rom bli snudd til forbryterstater. Som medvirker til drap, terror og hvilken som helst annen kriminalitet.

Alt med det gode som formål kan bli snudd til det stikk motsatte på denne måten. Hele stater og sikkerhetssystemer kan bli snudd mot egne befolkninger.

Signaturen er KGBs. For å benytte det gamle navnet på de hemmelige tjenestene fra øst. Som i dag altså heter FSB. Pluss SVR og GRU for andre deler av disse tjenestene, for å være helt presis. Uten at nye navn har forandret metoder og opplegg. Det brukes samme modellene og prosedyrene som før.

Dette er skarpsindig og djevelsk genialitet fra Josef Stalins tid.

Som er mer levende enn noensinne. Den geniale ondskapen er bare oppgradert og modernisert. Ikke minst for å kunne bli maskert enda bedre enn før som lov og rett. Den er mer enn noensinne blitt systematisert med dette formålet. Så kriminalitet får et skinn av legalitet, og den kan bli fremstilt som noe annet enn hva tilfellet er.

Den røde tråden fra gamle dager er bare farget om. Intet reelt brudd med fortiden er skjedd fra øst. Bare en stor illusjon om det er skapt siden 1992. Med betydelige følger for maktforhold i vest. På alle nivåer. Det er derfor i vest, og ikke i øst, at det egentlig store og virkelig dype bruddet med fortiden finner sted. 

Strategisk bedrag er en krigskunst som Moskva behersker bedre enn noen. Å illudere tap kan være genialt for å vinne. Etter tjue år med følgene av denne illusjonen, er både Europa og USA kommet enda mer under den fordekte russiske hælen. Indirekte. Som følge av denne strategiske finten, og de brutale terrorangrepene som er kommet for å befeste fordekt makt i skjul av krigslisten. I det virkelig store spillet. Som amerikanske sikkerhetspolitikere kaller "The Grand Strategy."

Mafiastaten fra Lenin og Stalins tid har skiftet ham, og er som en følge blitt virkelig stor og mektig. Den er nå et russiskledet imperium over flere kontinenter. Med en rekke vestlige mellomledere. Som smart er kapslet inn i det reviderte systemet fra øst. Hvor hemmelig makt er hva som betyr noe. Alt annet er egentlig fronter.

"The Dual State" var et totalitært konsept som kommunister og nazister hadde til felles. Siden den gang er dobbeltstater som grunnprinsipp blitt systematisk videreutviklet, gjort mer sofistikert, realisert og bygget ut i land etter land i vest. Alle har en demokratisk fasade utad som kamuflerer gamle og velkjente maktpolitiske realiteter innad. Med samme sort bedrag i offentlig saksbehandling av viktige forhold som felles strategisk særtrekk.

Bedragerne er som regel forkledd som jurister. De er muldvarpene. Som før. Med den forskjell at nå er antallet større enn noensinne. 

Den maskerte makten østfra er blitt forsterket på et grunnlag som var systematisk og godt bygget opp fra før. Tyngdepunktet er flyttet vestover i de siste tjue årene. Med en slik forflytning av reell makt, kommer også kombinasjonen av terror og bedrag for indirekte å sikre og befeste hva som er oppnådd, og som stadig mer blir oppnådd med totalitære metoder som dette. Slik den nå stadig mer demoraliserte befolkningen i USA erfarer. 

Amerikanere går i realiteten gjennom en smertefull prosess fra liv i frihet til liv som det motsatte i en fordekt og stadig mer totalitær vasallstat. Som følge av å ha tapt en kald krig som de er narret til å tro var vunnet. Tro er en disponerende egenskap.

Spillet i det negative rom har absurde følger, og en av dem er at USA tapte den kalde krigen lenge før den utad var over. Med illusjonen om et motsatt utfall. Det brutale kuppet mot president John F. Kennedy i 1963, var en milepæl i så måte. Det er nå femti år siden Kennedy fikk en kule i hodet. Som om han skulle ha vært en kulakk under Stalin.

Hos meg er det ingen tvil om at dette kuppet i Amerika var en bedragoperasjon fra KGB. Etter å ha identifisert fremgangsmåten. Som er konsistent med tilsvarende forhold og andre bedragoperasjoner østfra.

Senere har Russland hatt et stadig bedre grunnlag for å styre viktige forhold i USA ved hjelp av intriger og liknende narrespill. Watergate-skandalen peker seg spesielt ut. Da måtte Richard Nixon gå av som president. I 1974. Bedragmetodene med denne følgen var KGBs.

Likevel må du lenger tilbake enn til Nixon og Kennedys dager, for å forstå sammenhengene bedre. Mine analyser på bakgrunn av å ha identifisert bedragmetodene østfra, viser at russerne lurte til seg den viktigste strategimakten allerede rett etter krigen. Da USA grunnla CIA og opprettet NATO på en måte som gjorde at begge deler kunne bli snudd mot sine egentlige formål, og gradvis bli langt større østlige suksesser enn vestlige.

Dette har vært strategisk krigskunst av høy klasse fra Moskva siden lenge før krigen, og nylige hendelser som "9/11" i 2001, blir langt lettere å begripe når du kan nøste opp de rette trådene bakover, etter å ha identifisert motoren i utviklingen. Denne motoren er smart russisk bedrag. Etter samme oppskrift. I tiår etter tiår. Du er nå inne i et nytt årtusen med samme gamle historien.

Nå er sosialisme som trekkplaster og kamuflasje byttet ut med menneskerettigheter. Verden vil bedras og du med den. Det er smart gjort. Ingen er mot himmelen på jorden.

Russisk intelligens har vært den avgjørende strategiske faktor for suksess i alle år. Nå kan Russlands president Putin bruke USA omtrent som en fremmedlegion hvor han vil. Som du så ble gjort indirekte i Libya i 2011. Det tyder ikke akkurat på at Putin har tapt noen kald krig. Heller ikke noen annen. Den varme.

Kombinasjonen terror og bedrag er alltid med i den totalitære maktens følge. Slik den også var på Stalins tid. Det er et paradoks at den hemningsløse brutaliteten i seg selv, blender de fleste mennesker fra å se at dette er samme gamle historien. Også i dag. Den er bare kommet mye nærmere inn på livet hos enda flere vestlige mennesker. Fordekt kommunistisk terror som gjennom bedrag lapper skyld over på andre, er ikke lenger fjern og langt borte.

Sannheten ligger egentlig helt opp i dagen, og blir derfor lett oversett.

Sammenhengen burde være lett å forstå. Når den blir forklart enkelt: Den indirekte følgen av kombinasjonen terror og bedrag, er nemlig at folk slutter opp om systemet. Som det i virkeligheten drepes for. Hele befolkninger blir lurt til det.

Slik brutal terror med stor sjokkeffekt har altså en rasjonell forklaring i en strategisk sammenheng. Makt blir indirekte befestet og konsolidert. Krigens logikk er ikke lineær. Den er paradoksal. Derfor blir også følgene av terror paradoksale. Hensikten blir oppnådd indirekte.

Profilbildet er fra 1996. Det er benyttet bevisst. Jeg fikk dette året rettsstillingen som menneske fra fødselen snudd på hodet i forhold til den angivelig vestlige rettsstaten som jeg var borger av. Nettopp som følge av det kommunistiske spillet i det negative rom mot meg. Derfor ble jeg ekspert på det. Smart bedrag kamuflert som smart jus, er noe som jeg behersker bedre enn de fleste, etter i sytten år å ha etterforsket og avdekket dette spillet. I detalj. Enten slikt bedrag er kombinert med drap eller ikke.

Alle forhold ble i mitt tilfelle systematisk snudd på hodet, og andre ble i tur og orden narret til å handle på dette falske grunnlaget. Det er hva denne kommunistiske bedragmetoden går ut på ellers også. Overalt. Hvor den benyttes. Fra mikro til makronivå.

Falsk i ett, falsk i alt, er opplegget. Både i stort og smått. Virkeligheten blir skapt når du og andre blir lurt til å handle på illusjonene. Disse illusjonene blir fortløpende skapt som en følge av selve fremgangsmåten, når spillet i det negative rom er motoren for utviklingen. I disse narrespillene er den vanlige følgen at sannheten om forhold er motsatt av hva du blir lurt til å oppfatte. Dette er en karakteristisk følge av illusjonene.

Menneskesinnet har en innebygget svakhet: Det oppfatter årsak først, deretter virkning. Denne svakheten gjør det mulig for magikere, svindlere og bedragere å lure deg.  Det er en svakhet som blir utnyttet maksimalt i disse kommunistiske bedragene.

Ethvert positiv forhold blir tillagt en samtidig negasjon og andre narret til å handle og beslutte på grunnlag av negasjonen. Bedraget har da stadig større tvingende følger. Mot den eller dem som er målet.

Selve arbeidsprinsippet i det kommunistiske spillet i det negative rom, er å bryte et prinsipp. Konsistent og konsekvent. Det er ikke hvilket som helst prinsipp som blir brutt heller. Aristoteles kontradiksjonsprinsipp, eller motsigelseloven som prinsippet også er kjent som, sier at noe ikke kan være usant og sant til samme tid. Det regnes som det viktigste prinsippet innen rasjonalitet. Som er grunnlaget for vestlig sivilisasjon, opplysning og fremgang.

Kommunistisk barbari og bedrag fra øst, enten det er i gamle eller nye former, utgjør et helt annet grunnlag for menneskers liv. Da holdes to og flere motstridende forhold for sanne til samme tid. Konklusjoner blir hevdet for å bevise premissene. Da er ærlig tanke og rasjonell argumentasjon for å vinne fram i livet, i realiteten blitt erstattet med lureri og røveri, tvang og rå makt for øvrig. Uærlighet og usannhet er blitt satt i system. Da har Vesten brutt med fortidens verdigrunnlag og sivilisasjon, som er blitt bygget på grunnlag av rasjonalitet. På sunn fornuft satt i system. 

Da er friheten tapt.
 
"9/11" i USA i 2001, og "22/7" i Norge i 2011, er to av flere hendelser som bekrefter dette stadig større tapet av frihet. Noe som er lettere å forstå når fremgangsmåten for slik kombinasjon av terror og bedrag er identifisert. Når rett kontekst er klargjort.
Basic Information
Gender
Male